5.2 Planlegging av samferdselsanlegg

Jernbaneanlegg og veganlegg kan unntas byggesaksbehandling og bygges ut direkte etter reguleringsplan. Det er derfor særlig viktig at støy er tilstrekkelig utredet og sikret i reguleringsplanen, og at omfang og utforming av kilderettede tiltak mot støy tas inn i planens kart og bestemmelser.

Jernbaneanlegg og veganlegg som er detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er unntatt fra krav om byggesaksbehandling, i henhold til byggesaksforskriften § 4-3.

Det er derfor særlig viktig at støy er tilstrekkelig utredet og sikret i reguleringsplanen, og at omfang og utforming av kilderettede tiltak mot støy tas inn i planens kart og bestemmelser.  

Det er planmyndigheten som har ansvar for å sikre at berørte parters rettigheter blir ivaretatt. Det er derfor viktig at berørte parter får tilstrekkelig informasjon om planlagt utbygging, slik at de gjennom høringsprosessen får mulighet til å se konsekvensene av planforslaget og gi innspill til planen. Når planen er endelig vedtatt er det begrensede muligheter for å gjøre endringer i planforslaget, og dermed er berørte parters rettigheter begrenset til det som er skrevet i reguleringsplanbestemmelsene. 

5.2.1   Nye samferdselsanlegg

Med nye samferdselsanlegg menes helt nye anlegg, samt alle tiltak på eksisterende anlegg som øker støynivået med 3 dB eller mer.  

Målet er å sikre at eksisterende støyfølsom bebyggelse får støynivå som ikke overskrider grenseverdiene i tabell 2 og ivaretar kvalitetskriteriene i kapittel 1.2. Ambisjonen bør være å sikre tilfredsstillende støyforhold på hele eiendommen og fasaden. Skjerming ved støykilden bør derfor være et prioritert avbøtende tiltak. 

Dersom det ikke oppnås tilfredsstillende støyforhold gjennom skjerming ved kilden, bør det etableres lokale tiltak for å overholde grenseverdiene og sikre kvalitetskriteriene. Ved store avvik fra kvalitetskriteriene bør det vurderes å tilby innløsning. 

Dersom det er uforholdsmessig kostbart eller teknisk vanskelig å tilfredsstille kvalitetskriteriene, kan det aksepteres mindre avvik fra kvalitetskriteriene. Avvik bør begrunnes i planbeskrivelsen og forankres i reguleringsbestemmelsene. 

Med nye samferdselsanlegg menes helt nye anlegg, det vil si utbygging av anlegg der det ikke har vært samferdselsanlegg tidligere, eller der det tilrettelegges og bygges for betydelig økt kapasitet i framtiden. Eksempler på slike nye anlegg kan være en ny helikopterlandingsplass, utvidelse fra 2-felts veg til 4-felts veg, eller utvidelse fra enkelt- til dobbeltspor.   

I denne retningslinjen anses tiltak på eksisterende anlegg som øker støynivået med 3 dB eller mer som nye tiltak, beregnet ved støyfølsom bebyggelse. Dette vil si at anlegg som tilrettelegges og bygges for betydelig økt kapasitet i framtiden, og der det blir beregnet at støynivå kan øke 3 dB eller mer i framtidig situasjon, regnes som nye anlegg.

Målet er å sikre at eksisterende støyfølsom bebyggelse får støynivå som ikke overskrider grenseverdiene i tabell 2 i T-1442/2021 og ivaretar kvalitetskriteriene i kapittel 1.2. Ambisjonen bør være å sikre tilfredsstillende støyforhold på hele eiendommen og fasaden.  

For samferdselsanlegg bør støy fra tunnelmunning vurderes særskilt. Det gjelder både støy fra trafikk og støy fra tunnelventilasjon.

For å oppnå ambisjonen om å sikre tilfredsstillende støyforhold på hele eiendommen og fasaden må det jobbes trinnvis med vurdering av tiltak. Tiltak som reduserer støynivå for nærmiljø og hele fasader bør prioriteres. Kilderettede tiltak, bruk av voller og skjerming ved støykilden er dermed aktuelle tiltak.   

For nye samferdselsanlegg finnes det flere gode plangrep som kan brukes når støy er tidlig plantema. For veg og baneanlegg vil linjeføring og plassering i terrenget være avgjørende for støyeksponeringen i lokalmiljøet. Det kan være et godt tiltak å bruke terreng som skjerm.   

For eksisterende bebyggelse kan det likevel i praksis være begrensede muligheter å sikre tilfredsstillende støyforhold på hele eiendommen og stille side, fordi bygningene allerede er plassert i terrenget og med nærhet til ny støykilde og eventuelt også eksisterende støykilder. Dersom skjerming ved kilden ikke gir god nok effekt, kan det etableres lokale tiltak for å overholde grenseverdiene og sikre at kvalitetskriteriene blir delvis overholdt.   

Innendørs støyforhold bør vurderes når anbefalte grenseverdier utendørs ikke kan overholdes. Anbefalte grenseverdier for klasse C i NS 8175 brukes som grunnlag for å vurdere om tilfredsstillende lydforhold innendørs er oppfylt.   

Lokale tiltak vurderes når det er uforholdsmessig kostbart og eller teknisk vanskelig å oppnå tilfredsstillende støyforhold gjennom kilderettede tiltak.  

Vurdering og prioritering av avbøtende tiltak bør gjøres ut ifra kriteriene i punktlista i kapittel 5.1. Kriterier for å vurdere hva som er uforholdsmessig kostbart eller teknisk vanskelig er omtalt i avsnitt under. 

Ved store avvik fra kvalitetskriteriene kan det etter en samlet vurdering tilbys innløsning. Det kan være et alternativ når det er uforholdsmessig kostbart å gjennomføre avbøtende tiltak og/eller teknisk krevende eller å oppnå tilfredsstillende støynivåer. I en vurdering av innløsning er det ofte flere faktorer som spiller inn, som luftforurensning og trafikksikkerhet.  

Innløsning er et inngripende tiltak, og det må tas i betraktning at det å innløse boliger ikke bare er et eiendomsinngrep, men også et inngrep i privatlivet til de som har sitt hjem i boligen. En bolig representerer ofte store verdier for boligeier og det er ofte sterke følelser knyttet til hjemmet.

Jo høyere støynivå, desto viktigere er det å gjøre skjermingstiltak.

Det bør imidlertid gjøres vurderinger av hvilke skjermingstiltak som er hensiktsmessige. Hvis det er maksimalnivå og impulsstøy som slår ut som betydelig har ikke alltid skjerming en tilstrekkelig effekt. Da er det kun kildespesifikke tiltak (som sporveksler eller bremseklosser) som har tilstrekkelig effekt. Slike tiltak kan imidlertid ikke sikres gjennom reguleringsplanbestemmelser.

Eventuelle avvik fra grenseverdiene i tabell 2 og kvalitetskriteriene, bør begrunnes i planbeskrivelsen. Avbøtende tiltak bør sikres i plankart og/eller i planbestemmelsene.

Målsetningen er, på lik linje med nye anlegg, å sikre støyforhold i henhold til grenseverdiene i tabell 2 og kvalitetskriteriene i kapittel 1.2. Endring og utbedring av eksisterende anlegg gir imidlertid liten grad av frihet til å velge plangrep som reduserer støyforurensningen. Dersom en vurdering av avbøtende tiltak og prioritering av tiltak som beskrevet over tilsier at kostnadene er uforholdsmessig høye i forhold til effekten av tiltaket, og det er vanskelig å gi tilfredsstillende støyforhold innendørs og på uteoppholdsarealer i henhold til NS 8175 klasse C kan det aksepteres støynivå i henhold til NS 8175 klasse D i stedet for klasse C. Totalkostnaden for utbedring av tiltak kan legges til grunn for en vurdering av uforholdsmessig kostbare tiltak sammenlignet med prosjektet størrelse.

Hva som regnes som uforholdsmessig kostbart vil bero på en konkret og skjønnsmessig vurdering i det enkelte prosjekt. Ved utvidelse av eksisterende kilder vil forhold som avstand og geometri ofte være gitt, og mulighetene for avbøtende tiltak være begrenset.

Det bør fremgå av planbeskrivelsen eller konsekvensutredningen hva det er lagt vekt på i en slik vurdering. Forhold som kan være aktuelle å vurdere er:

  • Topografi, grunnforhold eller arealkonflikter med andre nasjonalt viktige interesser kan gjøre det vanskelig etablere voller og skjermer
  • Topografi kan også gjøre at effekten av skjermer/voller blir liten (mindre enn 3 dB), eksempelvis der boliger ligger høyere enn vegen
  • Høy kostnad på tiltakene som skal gjennomføres med hensyn til hvor mange som får effekt av tiltakene. Her er det viktig å ikke kun ta i betraktning effekt for inn støyfølsomme bygninger, men også se på om skjermingstiltakene vil bidra til lavere støynivå for nærmiljø, som for eksempel lekeområder og gang- og sykkelveger
  • Totalt sett lav effekt av tiltakene sammenlignet med kostnaden for tiltakene

Ved endring og utbedring av eksisterende anlegg legges det til grunn at støynivået kun øker 1-2 dB. Bygninger etter endringene i bygningsregelverket i 1997 (TEK-97), skal i utgangspunktet være bygget slik at de skal tilfredsstille dagens krav til innendørs lydnivå og ventilasjon. Dersom støynivået ved eller i disse bygningene likevel øker slik at grenseverdiene overskrides vurderes det som lite hensiktsmessig å gjøre tiltak for å redusere støynivået 1-2 dB.

En forutsetning for å akseptere mindre avvik fra grenseverdiene er at avvikene og valgte løsninger begrunnes og at det synliggjøres hvilke kriterier som er lagt til grunn ved avgjørelsen. Begrunnelse må fremkomme av planbeskrivelsen. Helhetlig vurdering av planområde og likebehandling bør også vektlegges.

Ved gjennomføring av fasadetiltak, skal det være tilfredsstillende ventilasjon innendørs etter at tiltaket er gjennomført. Krav til innendørs luftkvalitet som følger av til plan- og bygningsloven skal legges til grunn for vurderingen. Se mer om dette i kapittel 5.2.1. 

Avvik bør begrunnes i planbeskrivelsen og forankres i reguleringsbestemmelsene. For nye anlegg bør det alltid være en målsetning at avbøtende tiltak skal redusere ulempene som naboer blir påført på grunn av økt støy. Ambisjonsnivået er å overholde kvalitetskriteriene, men mindre avvik fra kvalitetskriteriene kan aksepteres.  

For bygninger som er oppført før lydkrav kom inn i eldre byggeforskrifter (før 1987), kan det i en del tilfeller være vanskelig å tilfredsstille kravene i NS 8175 klasse C. Avvik på opptil 5 dB kan da aksepteres, tilsvarende NS 8175 klasse D. Innendørs støynivåer som er høyere enn dette, bør ikke godtas, verken ved etablering av nye anlegg eller vesentlige endringer av eksisterende anlegg.  

En forutsetning for å akseptere mindre avvik fra grenseverdiene er at avvikene og valgte løsninger begrunnes og at det synliggjøres hvilke kriterier som er lagt til grunn ved avgjørelsen. Begrunnelse må fremkomme av planbeskrivelsen. Helhetlig vurdering av planområde og likebehandling bør også vektlegges.  

5.2.2   Endring og utbedring av eksisterende anlegg 

Med endring og utbedring av eksisterende virksomhet menes alle tiltak, der endringen gir en økning i støynivå på 1-2 dB som følge av:   

  • endret geometri  
  • økt fartsgrense  
  • økt kapasitet 
  • økt andel tungtrafikk 
  • endring av støyskjermer- og støyvoller 

Målet er, på lik linje med nye anlegg, å sikre støyforhold i henhold til grenseverdiene i tabell 2 og kvalitetskriteriene i kapittel 1.2. Ambisjonen bør være å sikre tilfredsstillende støyforhold på hele eiendommen og fasaden. Skjerming ved støykilden bør derfor være et prioritert avbøtende tiltak.  

Ved endring og utbedring av eksisterende anlegg kan omfang og kostnad ved støydempende tiltak vurderes opp mot effekten av tiltaket og prosjektets totale kostnadsramme. Jo høyere støynivå, jo viktigere er det å gjøre skjermingstiltak. Eventuelle avvik fra grenseverdiene i tabell 2 og kvalitetskriteriene, bør begrunnes i planbeskrivelsen. Avbøtende tiltak bør sikres i plankart og/eller i planbestemmelsene. 

For mindre tiltak som ikke omfattes av punktlisten over og som ikke øker støynivået, eksempelvis gang- og sykkelveger, er det ikke nødvendig å gjøre avbøtende tiltak.  

Det er heller ikke nødvendig å gjøre tiltak dersom grenseverdiene ikke er overskredet. 

Med endring og utbedring av eksisterende anlegg menes alle tiltak, der endringen gir en økning i støynivå på 1-2 dB. Dette kan eksempel være tiltak som gjennomføres med målsetning om forbedret trafikksikkerhet, som breddeutvidelse eller kurveutretting (endret geometri), og der tiltakene samlet sett medfører økt kapasitet og/eller økt fartsgrense og dermed noe økt støynivå.

Et annet eksempel er nytt kollektivfelt når trafikkmengden i framtidig situasjon er beregnet til å være tilnærmet uendret, men veibanen utvides og flyttes dermed nærmere bebyggelsen. 

Målsetningen er, på lik linje med nye anlegg, å sikre støyforhold i henhold til grenseverdiene i tabell 2 og kvalitetskriteriene i kapittel 1.2. Ambisjonen bør være å sikre tilfredsstillende støyforhold på hele eiendommen og fasaden. Skjerming ved støykilden bør derfor være et prioritert avbøtende tiltak. Vurdering og prioritering av avbøtende tiltak bør gjøres ut ifra kriteriene i punktlista i kapittel 5.1.

Ved gjennomføring av fasadetiltak, skal det være tilfredsstillende ventilasjon innendørs etter at tiltaket er gjennomført. Krav til innendørs luftkvalitet som følger av til plan- og bygningsloven skal legges til grunn for vurderingen. Se mer om dette i kapittel 5.2.1. 

Jo høyere støynivå, desto viktigere er det å gjøre skjermingstiltak.  

Det bør imidlertid gjøres vurderinger av hvilke skjermingstiltak som er hensiktsmessige. Hvis det er maksimalnivå og impulsstøy som slår ut som betydelig har ikke alltid skjerming en tilstrekkelig effekt. Da er det kun kildespesifikke tiltak (som sporveksler eller bremseklosser) som har tilstrekkelig effekt. Slike tiltak kan imidlertid ikke sikres gjennom reguleringsplanbestemmelser.  

Eventuelle avvik fra grenseverdiene i tabell 2 og kvalitetskriteriene, bør begrunnes i planbeskrivelsen. Avbøtende tiltak bør sikres i plankart og/eller i planbestemmelsene. 

Målsetningen er, på lik linje med nye anlegg, å sikre støyforhold i henhold til grenseverdiene i tabell 2 og kvalitetskriteriene i kapittel 1.2. Endring og utbedring av eksisterende anlegg gir imidlertid liten grad av frihet til å velge plangrep som reduserer støyforurensningen. Dersom en vurdering av avbøtende tiltak og prioritering av tiltak som beskrevet over tilsier at kostnadene er uforholdsmessig høye i forhold til effekten av tiltaket, og det er vanskelig å gi tilfredsstillende støyforhold innendørs og på uteoppholdsarealer i henhold til NS 8175 klasse C kan det aksepteres støynivå i henhold til NS 8175 klasse D i stedet for klasse C. Totalkostnaden for utbedring av tiltak kan legges til grunn for en vurdering av uforholdsmessig kostbare tiltak sammenlignet med prosjektet størrelse.  

Hva som regnes som uforholdsmessig kostbart vil bero på en konkret og skjønnsmessig vurdering i det enkelte prosjekt. Ved utvidelse av eksisterende kilder vil forhold som avstand og geometri ofte være gitt, og mulighetene for avbøtende tiltak være begrenset. 

Det bør fremgå av planbeskrivelsen eller konsekvensutredningen hva det er lagt vekt på i en slik vurdering. Forhold som kan være aktuelle å vurdere er: 

  • Topografi, grunnforhold eller arealkonflikter med andre nasjonalt viktige interesser kan gjøre det vanskelig etablere voller og skjermer  
  • Topografi kan også gjøre at effekten av skjermer/voller blir liten (mindre enn 3 dB), eksempelvis der boliger ligger høyere enn vegen 
  • Høy kostnad på tiltakene som skal gjennomføres med hensyn til hvor mange som får effekt av tiltakene. Her er det viktig å ikke kun ta i betraktning effekt for inn støyfølsomme bygninger, men også se på om skjermingstiltakene vil bidra til lavere støynivå for nærmiljø, som for eksempel lekeområder og gang- og sykkelveger 
  • Totalt sett lav effekt av tiltakene sammenlignet med kostnaden for tiltakene 

Ved endring og utbedring av eksisterende anlegg legges det til grunn at støynivået kun øker 1-2 dB. Bygninger etter endringene i bygningsregelverket i 1997 (TEK-97), skal i utgangspunktet være bygget slik at de skal tilfredsstille dagens krav til innendørs lydnivå og ventilasjon. Dersom støynivået ved eller i disse bygningene likevel øker slik at grenseverdiene overskrides vurderes det som lite hensiktsmessig å gjøre tiltak for å redusere støynivået 1-2 dB.  

En forutsetning for å akseptere mindre avvik fra grenseverdiene er at avvikene og valgte løsninger begrunnes og at det synliggjøres hvilke kriterier som er lagt til grunn ved avgjørelsen. Begrunnelse må fremkomme av planbeskrivelsen. Helhetlig vurdering av planområde og likebehandling bør også vektlegges.  

Jo høyere støynivå, desto viktigere er det å gjøre skjermingstiltak.

Det bør imidlertid gjøres vurderinger av hvilke skjermingstiltak som er hensiktsmessige. Hvis det er maksimalnivå og impulsstøy som slår ut som betydelig har ikke alltid skjerming en tilstrekkelig effekt. Da er det kun kildespesifikke tiltak (som sporveksler eller bremseklosser) som har tilstrekkelig effekt. Slike tiltak kan imidlertid ikke sikres gjennom reguleringsplanbestemmelser.

Eventuelle avvik fra grenseverdiene i tabell 2 og kvalitetskriteriene, bør begrunnes i planbeskrivelsen. Avbøtende tiltak bør sikres i plankart og/eller i planbestemmelsene.

Målsetningen er, på lik linje med nye anlegg, å sikre støyforhold i henhold til grenseverdiene i tabell 2 og kvalitetskriteriene i kapittel 1.2. Endring og utbedring av eksisterende anlegg gir imidlertid liten grad av frihet til å velge plangrep som reduserer støyforurensningen. Dersom en vurdering av avbøtende tiltak og prioritering av tiltak som beskrevet over tilsier at kostnadene er uforholdsmessig høye i forhold til effekten av tiltaket, og det er vanskelig å gi tilfredsstillende støyforhold innendørs og på uteoppholdsarealer i henhold til NS 8175 klasse C kan det aksepteres støynivå i henhold til NS 8175 klasse D i stedet for klasse C. Totalkostnaden for utbedring av tiltak kan legges til grunn for en vurdering av uforholdsmessig kostbare tiltak sammenlignet med prosjektet størrelse.

Hva som regnes som uforholdsmessig kostbart vil bero på en konkret og skjønnsmessig vurdering i det enkelte prosjekt. Ved utvidelse av eksisterende kilder vil forhold som avstand og geometri ofte være gitt, og mulighetene for avbøtende tiltak være begrenset.

Det bør fremgå av planbeskrivelsen eller konsekvensutredningen hva det er lagt vekt på i en slik vurdering. Forhold som kan være aktuelle å vurdere er:

  • Topografi, grunnforhold eller arealkonflikter med andre nasjonalt viktige interesser kan gjøre det vanskelig etablere voller og skjermer
  • Topografi kan også gjøre at effekten av skjermer/voller blir liten (mindre enn 3 dB), eksempelvis der boliger ligger høyere enn vegen
  • Høy kostnad på tiltakene som skal gjennomføres med hensyn til hvor mange som får effekt av tiltakene. Her er det viktig å ikke kun ta i betraktning effekt for inn støyfølsomme bygninger, men også se på om skjermingstiltakene vil bidra til lavere støynivå for nærmiljø, som for eksempel lekeområder og gang- og sykkelveger
  • Totalt sett lav effekt av tiltakene sammenlignet med kostnaden for tiltakene

Ved endring og utbedring av eksisterende anlegg legges det til grunn at støynivået kun øker 1-2 dB. Bygninger etter endringene i bygningsregelverket i 1997 (TEK-97), skal i utgangspunktet være bygget slik at de skal tilfredsstille dagens krav til innendørs lydnivå og ventilasjon. Dersom støynivået ved eller i disse bygningene likevel øker slik at grenseverdiene overskrides vurderes det som lite hensiktsmessig å gjøre tiltak for å redusere støynivået 1-2 dB.

En forutsetning for å akseptere mindre avvik fra grenseverdiene er at avvikene og valgte løsninger begrunnes og at det synliggjøres hvilke kriterier som er lagt til grunn ved avgjørelsen. Begrunnelse må fremkomme av planbeskrivelsen. Helhetlig vurdering av planområde og likebehandling bør også vektlegges.

Med mindre tiltak menes tiltak som ikke er omfattet av punktlisten i kapittel 5.2.2. Dersom støynivået øker som følge av tiltaket skal det behandles etter anbefalingene i kapittel 5.2.2.  

Mindre tiltak som ikke øker støynivået, for eksempel gang- og sykkelveger, utløser ikke krav om å gjøre avbøtende tiltak for å redusere støynivået.  

Dette gjelder også dersom området nær den eksisterende støykilden fra før ligger i en støysone.

Det kan være tilfeller der etablering av nytt samferdselsanlegg øker støynivået i et område, men uten at grenseverdiene overskrides. 

Så lenge anbefalte grenseverdier ikke overskrides er det ikke nødvendig å gjøre avbøtende tiltak, uavhengig av nivået på økningen. 

5.2.3   Influensområder 

I større prosjekter som påvirker støyforholdene i et stort influensområde, for eksempel vegomlegginger som påvirker trafikkstrømmer i større deler av vegnettet, bør det legges vekt på å minimere samlet støyplage i influensområdet.

Dersom omkringliggende veger får økt trafikk som medfører at støynivået på eiendommer med støyfølsom bebyggelse øker merkbart, bør det gjøres tiltak for å redusere støynivået i samsvar med anbefalingene i kapittel 5.2.2

Utbygging av nytt samferdselsanlegg kan medføre endring i trafikkmønster i områder utenfor planområdet. Omlegging av veger, nye adkomstveger eller omkjøringsveger kan føre til endring av trafikkmønsteret, og at tilgrensende veger som tidligere ikke har vært belastet med trafikk får økt trafikk.  

Influensområdet bør i utgangspunktet avgrenses til området der det ventes merkbare virkninger av tiltaket. Ved vurdering av hvordan influensområdet skal avgrenses bør det imidlertid gjøres en helhetlig vurdering av tiltakets virkninger, slik at også områder og veger som ikke ligger tett inntil planområdet blir vurdert.  

I en reguleringsplan vil det likevel være hensiktsmessig å avgrense influensområdet til de områdene hvor støynivået fra selve planområdet gir overskridelse av grenseverdiene i tabell 2.

I influensområder der støynivået øker merkbart som direkte følge av utbyggingenbør tiltak vurderes på lik linje med tiltak innenfor planområdet, hvor ambisjonen er å tilfredsstille grenseverdier og kvalitetskriterier. 

5.2.4   Planbestemmelser for samferdselsanlegg 

Reguleringsplanbestemmelsene bør angi hvordan kvalitetskriteriene skal være oppfylt for å ivareta støyfølsom bebyggelse, samt høyeste tillatte støynivå på fasade og på uteoppholdsarealer for eksisterende bebyggelse.  

Ved etablering av støyende anlegg er ikke innendørs støynivå for eksisterende støyfølsom bebyggelse sikret i teknisk forskrift.  

Etablering av kilderettede tiltak og vurdering av behov for lokale tiltak for å sikre tilfredsstillende støynivåer sikres i plankart og/eller bestemmelser. Langsgående skjerming ved kilden bør vises i plankartet.  

Det bør også tas inn rekkefølgekrav som sikrer at nødvendige avbøtende tiltak er etablert før anlegget tas i bruk, eventuelt før oppstart av bygge- og anleggsfasen.  

Dersom planområdet berører stille områder og natur- og rekreasjonsområder som definert i punkt 2.3 bør bestemmelsene også angi hvilke avbøtende tiltak som skal gjøres for å ivareta lydmiljø og/eller redusere støynivå i disse områdene. 

Reguleringsplanbestemmelsene bør angi hvordan kvalitetskriteriene skal være innfridd for å ivareta støyfølsom bebyggelse, samt høyeste tillatte støynivå på fasade og på uteoppholdsarealer for eksisterende bebyggelse.  

Ved etablering av støyende anlegg er ikke innendørs støynivå for eksisterende støyfølsom bebyggelse sikret i byggteknisk forskrift. Derfor bør bestemmelsene angi at for støyfølsom bebyggelse bør det tilstrebes at grenseverdiene i NS 8175 klasse C for innendørs støynivå innfris.   

Dersom planen åpner for mindre avvik fra klasse C, og dermed at klasse D kan aksepteres må dette også fremgå av bestemmelsene. 

Det bør ikke angis et absolutt støynivå som skal overholdes etter gjennomføring av tiltak, men heller brukes formuleringer som viser ambisjonsnivået. Dette er viktig for at reguleringsbestemmelsene skal kunne overholdes i praksis.  

Bestemmelsene må ikke gi inntrykk av at det blir en bedre støysituasjon enn hva som faktisk kan oppnås. Eksempel bør det ikke fastsettes bestemmelser som sier at grenseverdier skal overholdes eller at kvalitetskrav skal oppnås, samtidig som støyutredningen viser at dette ikke vil være mulig. Reguleringsbestemmelsene må angi de grenseverdier og kvalitetskrav som faktisk kan oppnås og vise hvilke avvik det åpnes for, slik at berørte parter ikke forledes til å tro at situasjonen blir bedre enn det som faktisk er situasjonen. 

Se også kapittel 3.2.2 om reguleringsplanbestemmelser. 

Støytiltak omfatter støyskjermer og -voller, lokale skjermer samt fasadeisolering av bygninger:  

  • Langsgående skjerming er skjermer eller voller langs et samferdselsanlegg som i hovedsak oppføres innenfor et areal avsatt til samferdselsanlegg.
  • Lokale tiltak er tiltak som gjøres på private eiendommer for å skjerme deler av et uteoppholdsareal, en uteplass/balkong eller en fasade.  

Langsgående støyskjerm eller støyvoll skal angis i plankartet og det må tas inn en bestemmelse som sikrer at de skal etableres. Dette er viktig for å sikre at skjermen/vollen faktisk blir etablert som planlagt. Det er imidlertid viktig å være klar over at det ved prosjektering og optimalisering av anlegget kan oppstå endringer i behov for og utforming av skjermingstiltak.  

Det er sjelden hensiktsmessig å angi lokale skjermingstiltak i kart og bestemmelser.  

Grunnen til dette er at det normalt ikke gjennomføres befaring av private eiendommer i forbindelse med konsekvensutredninger, eller på reguleringsplannivå. Inntil det er gjort befaring på eiendommene og prosjektert lokale tiltak er det derfor usikkerhet knyttet til støynivå innendørs og på privat uteplass, og hvilken effekt som kan oppnås av tiltaket.   

På reguleringsplannivå er det tilstrekkelig å beregne støynivåer på fasade, uten å innhente informasjon om hvilke rom som har støyfølsomt bruksformål eller hvilke deler av eiendommen som anvendes som uteoppholdsareal.  

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid