5.2 Planlegging av samferdselsanlegg

5.2.1 Nye samferdselsanlegg

Med nye samferdselsanlegg menes nye anlegg, samt alle tiltak på eksisterende anlegg som fører til at lydnivået øker med 3 dB eller mer. Med nye samferdselsanlegg menes helt nye anlegg, det vil si utbygging av anlegg der det ikke har vært samferdselsanlegg tidligere, eller der det tilrettelegges og bygges for betydelig økt kapasitet i fremtiden. Eksempler på slike nye anlegg kan være en ny helikopterlandingsplass, utvidelse fra 2-felts veg til 4-felts veg, eller utvidelse fra enkelt- til dobbeltspor.

Tiltak på eksisterende anlegg som bidrar til at lydnivået øker med 3 dB eller mer ved støyfølsom bebyggelse, anses som nye tiltak. Dette vil si at anlegg som tilrettelegges og bygges for betydelig økt kapasitet, og det blir beregnet at lydnivå kan øke 3 dB eller mer frem som følge av utbyggingen, vurderes planen i helhet som nytt anlegg.

Målsetning er å tilfredsstille grenseverdiene og kvalitetskriteriene.

Ved utbygging av nye samferdselsanlegg og eksisterende anlegg med vesentlig støyøkning er målsetningen å sikre at eksisterende støyfølsom bebyggelse ikke får støynivå som overskrider grenseverdiene i tabell 2 og ivaretar kvalitetskriteriene i kapittel 1.2.

Erfaringsmessig er det ved utbygging/vesentlig endring av samferdselsanlegg vanskelig å tilfredsstille grenseverdien i tabell 2 utenfor alle støyfølsomme rom og på alle uteareal. Kvalitetskriteriene er derfor akseptabelt utgangspunkt. De skal sikre

• tilfredsstillende lydnivå innendørs
• tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende lydnivå
• stille side

Ambisjonsnivået er å overholde kvalitetskriteriene. Dersom det er uforholdsmessig kostbart eller teknisk vanskelig å tilfredsstille kvalitetskriteriene kan det aksepteres mindre avvik fra kvalitetskriteriene. Helhetlig vurdering av planområdet og likebehandling bør også vektlegges.

En forutsetning for å akseptere mindre avvik fra kvalitetskriteriene er at valgte løsninger begrunnes i planbeskrivelsen og at det synliggjøres hvilke kriterier som er lagt til grunn ved avgjørelsen.  Avvik bør også forankres i reguleringsbestemmelsene. 

Se også kapittel 5.1 for vurdering og prioritering av avbøtende tiltak og kapittel 1.1.7 om uforholdsmessig høye kostnader.

5.2.2 Endring og utbedring av eksisterende samferdselsanlegg

Endring og utbedring av eksiterende anlegg kan være tiltak som gjennomføres med målsetning om forbedret trafikksikkerhet, som breddeutvidelse eller kurveutretting (endret geometri). Dersom veibanen utvides og flyttes nærmere bebyggelsen kan det gi en økning i støynivå. Når tiltaket legger til rette for økt kapasitet og/eller økt fartsgrense, kan tiltaket også medføre  økt lydnivå.

Dersom endring/utbedring krever ny planbehandling, og dersom endring/utbedring fører til økt lydnivå på 1-2 dB skal støytiltak vurderes og målsetningen er at grenseverdiene i tabell 2 tilfredsstilles.

Endring og utbedring av eksisterende anlegg vil bekrefte anlegget for mange år fremover. Det er derfor viktig å tilfredsstille grenseverdiene og ivareta kvalitetskriteriene i forbindelse med utbygging, også når det er små endringer i støybelastningen, men eksisterende bebyggelse allerede er svært støyutsatt.

Endringer kan være: 

• endret geometri
• økt fartsgrense
• økt kapasitet
• økt andel tungtrafikk, endret vogntyper, drift etc.
• endring av støyskjermer- og støyvoller

Det vil si at dersom lydnivået ikke går ned, skal planen håndteres i henhold til anbefalingene i dette kapittelet.

Et planområde bør vurderes helhetlig. For eksempel bør det vurderes tiltak for samtlige støyfølsomme bygninger utsatt for støy over grenseverdiene, når lydnivå langs hele eller deler av en vegstrekning eller en togstrekning øker 1-2 dB som følge av planendringen.

Målsetning å tilfredsstille grenseverdiene og kvalitetskriteriene

Målsetningen er, på lik linje med nye anlegg, å sikre støyforhold i henhold til grenseverdiene i tabell 2 og kvalitetskriteriene i kapittel 1.2.

Ved endring eller utbedring av eksisterende anlegg vil forhold som avstand og geometri ofte være gitt, og mulighetene for å velge avbøtende tiltak være begrenset. For endring og utbedring kan det i praksis være vanskelig å gjennomføre effektive avbøtende tiltak fordi premissene for avbøtende tiltak er gitt ut fra kildens plassering og eksisterende bebyggelse.

Jo høyere støynivå, jo viktigere er det å gjøre skjermingstiltak. Dersom støynivået ikke går ned, bør planen håndteres i henhold til anbefalingene i dette kapittelet.

• Der lydnivået er tilnærmet uendret eller øker noe, bør det gjøres tiltak når lydnivået er over grenseverdiene.
• Omfang av tiltak kan vurderes ut fra ut fra hvilke type tiltak som kan gi en merkbar reduksjon i støynivåene, gjennomførbarhet og en vurdering av kostnadene ved å gjennomføre disse.
• Der det allerede er høye lydnivåer (tilsvarende rød sone) bør ambisjonsnivået for å redusere lydnivåene være høyere enn der det er små overskridelser av grenseverdi (tilsvarende nedre del av gul sone).

. Det bør fremgå av planbeskrivelsen eller konsekvensutredningen hva det er lagt vekt på i en vurdering av tiltak og uforholdsmessig høye kostnader..

Se også kapittel 5.1 for vurdering og prioritering av avbøtende tiltak og uforholdsmessige kostnader.

Avbøtende tiltak bør beskrives i plankart og/eller forankres i planbestemmelsene.

Mindre tiltak som ikke øker lydnivået

Mindre tiltak, som ikke er omfattet av punktlisten i kapittel 5.2.2 og som ikke øker lydnivået, utløser ikke krav om å gjøre avbøtende tiltak for å redusere lydnivået. Dette kan eksempelvis gjelder gang- og sykkelveger.

Unntaket for mindre tiltak som ikke øker lydnivået gjelder også dersom området nær den eksisterende støykilden ligger i en støysone.

5.2.3 Influensområder

I større prosjekter som påvirker støyforholdene i et stort influensområde, for eksempel vegomlegginger som påvirker trafikkstrømmer i større deler av vegnettet, bør det legges vekt på å minimere samlet støyplage i influensområdet.

Vurdering av influensområde bør gjennomføres i tidlig planfase.  I en reguleringsplan for samferdselsanlegg kan influensområdet som hovedregel begrenses til de områdene hvor støy fra selve planområdet fører til overskridelse av grenseverdiene i tabell 2.

I influensområder der lydnivået øker merkbart som direkte følge av utbyggingen er målsetningen å tilfredsstille grenseverdiene i tabell 2 og kvalitetskriteriene, jf. kapittel 5.2.1 og 5.2.2.

Se kapittel 1.1.8 om influensområder.

5.2.4 Planbestemmelser for samferdselsanlegg

Reguleringsbestemmelser bør angi

• hvordan kvalitetskriteriene skal ivaretas
• høyeste tillatte lydnivå på fasade og uteoppholdsarealer
• rekkefølgebestemmelser som sikrer gjennomføring av tiltak

Se avsnittene under for mer veiledning om dette.

Reguleringsplanbestemmelsene bør angi hvordan støyfølsom bebyggelse blir ivaretatt, og angi ambisjonsnivå for høyeste tillatte lydnivå på fasade og på uteoppholdsarealer for eksisterende bebyggelse.

Ved etablering av støyende anlegg er ikke innendørs lydnivå for eksisterende støyfølsom bebyggelse sikret i teknisk forskrift. Innendørs lydnivå vil være tilfredsstillende når grenseverdiene er overholdt utendørs. I tilfeller hvor eksisterende støyfølsom bebyggelse ligger i en støysone, og det svært vanskelig å redusere støynivået utendørs tilstrekkelig, skal lydnivået innendørs omtales i reguleringsbestemmelsene.

Etablering av kilderettede tiltak og vurdering av behov for lokale tiltak for å sikre tilfredsstillende lydnivåer må sikres i plankart og/eller bestemmelser. Langsgående skjerming ved kilden bør vises i plankartet.

Det er sjelden hensiktsmessig å angi lokale skjermingstiltak på boliger i kart og bestemmelser. Disse blir oftest etablert på privat eiendom, og ikke på anleggseiers arealer.

På reguleringsplannivå er det tilstrekkelig å beregne lydnivåer på fasade, uten å innhente informasjon om hvilke rom som har støyfølsomt bruksformål, eller hvilke deler av eiendommen som anvendes som uteoppholdsareal.

Normalt gjennomføres ikke befaring av private eiendommer i forbindelse med reguleringsplanen. Inntil det er gjort befaring på eiendommene og prosjektert lokale tiltak er det derfor usikkerhet knyttet til lydnivå innendørs og på privat uteplass, om det er behov for støyreduserende tiltak, i hvor stort omfang det er behov for tiltak, og hvilken effekt som kan oppnås av eventuelle tiltak.

 Det er viktig at bestemmelsene konkretiserer hvilke typer avbøtende tiltak som aksepteres, for eksempel tiltak på fasade, langsgående skjermingstiltak, lokale skjermer til en begrenset uteplass eller en større andel av eiendommer.

Det bør også tas inn rekkefølgekrav som sikrer at nødvendige avbøtende tiltak er etablert før anlegget tas i bruk, eventuelt før oppstart av bygge- og anleggsfasen. Det siste er aktuelt for å redusere støyplage i anleggsfasen.

Se kapittel 3.2.2 for generell veiledning om reguleringsplanbestemmelser.

Bestemmelse om grenseverdier og kvalitet

Reguleringsbestemmelsene må angi grenseverdier og kvalitetskrav som faktisk kan oppnås og vise hvilke avvik det åpnes for, slik at berørte parter ikke forledes til å tro at situasjonen blir bedre enn det som faktisk er gjennomførbart. Eksempelvis bør det ikke fastsettes bestemmelser som sier at grenseverdier skal overholdes eller at kvalitetskrav skal oppnås, samtidig som støyutredningen viser at dette ikke vil være mulig.

Det bør angis ambisjonsnivå for høyeste tillatte lydnivå på fasader og utearealer for støyfølsom bebyggelse, med åpning for mindre avvik dersom teknisk vanskelig eller uforholdsmessig høye kostnader for gjennomføring av tiltak.

Hvis det er planlagt å bruke innglassing/vinterhage/hagestue som kompenserende tiltak fordi det ikke er mulig å sikre tilfredsstillende lydnivå i hagen/uteoppholdsarealet, må dette gå frem av bestemmelsene. (Se også omtale av innglassing/vinterhage/hagestue i kapittel 1.2.4.)

Bestemmelse om innendørs lyd- og vibrasjonsforhold

Når grenseverdiene utendørs ikke kan tilfredsstilles, bør innendørslydnivåer vurderes og det bør tilstrebes at grenseverdiene i NS 8175 klasse C for innendørs lydnivå innfris.

Det bør angis ambisjonsnivå for høyeste tillatte lydnivå innendørs, vanligvis klasse C i NS8175, på fasader og ut, med åpning for mindre avvik dersom det er teknisk vanskelig eller en vurdering av uforholdsmessig høye kostnader tilsier det.

Dersom planen åpner for mindre avvik fra klasse C, dersom tekniske, arkitektoniske eller kostnadsmessige forhold tilsier det, og/eller at klasse D kan aksepteres, må dette også komme frem av bestemmelsene.  

I tillegg bør bestemmelsene sette krav til vibrasjoner fra samferdsel med grenseverdi fra NS 8176:2017 og krav til innendørs lydnivå fra trafikk i tunneler/kulverter med grenseverdi som gitt i NS 8175:2012.

Bestemmelse om støyforhold på uteoppholdsareal

Det bør angis ambisjonsnivå for høyeste tillatte lydnivå på utearealer, med åpning for mindre avvik dersom det er teknisk vanskelig eller en vurdering av uforholdsmessig høye kostnader tilsier det.  Det bør angis hva som menes med utearealer for boliger/skole/barnehager, eksempelvis når boliger har krav på en skjermet uteplass (og eventuelt ikke hele hagen) Dersom det ikke er mulig å sikre tilfredsstillende lydnivå på uteoppholdsareal, og det i stedet skal gjøres kompenserende tiltak, som å bygge vinterhage/innglasset utestue, må dette komme frem av bestemmelsene.

Se mer veiledning om innglasset balkong i punkt 1.2.4 om stille uteoppholdsareal.

Bestemmelse om tiltak for natur- og rekreasjonsområder

Dersom planområdet berører stille områder og natur- og rekreasjonsområder som av avsatt som stilleområder i kommuneplanen, bør bestemmelsene også angi hvilke avbøtende tiltak som skal gjøres for å ivareta lydmiljøet i disse områdene.

Bestemmelse om langsgående skjermer og voller

Støytiltak omfatter støyskjermer og -voller, lokale skjermer samt fasadeisolering av bygninger:

• Langsgående skjerming er skjermer eller voller langs et samferdselsanlegg som i hovedsak oppføres innenfor et areal avsatt til virksomheten.
• Lokale tiltak er tiltak som gjøres på private eiendommer for å skjerme deler av et uteoppholdsareal, en uteplass/balkong eller en fasade.

Langsgående støyskjerm eller støyvoll skal angis i plankartet og det må tas inn en bestemmelse som sikrer at de skal etableres. Dette er viktig for å sikre at skjermen/vollen faktisk blir etablert som planlagt. Det er imidlertid viktig å være klar over at det ved prosjektering og optimalisering av anlegget kan oppstå endringer i behov for og utforming av skjermingstiltak.

Det er sjelden hensiktsmessig å angi lokale skjermingstiltak i kart og bestemmelser.

Grunnen til dette er at det normalt ikke gjennomføres befaring av private eiendommer i forbindelse med konsekvensutredninger, eller på reguleringsplannivå. Inntil det er gjort befaring på eiendommene og prosjektert lokale tiltak er det derfor usikkerhet knyttet til lydnivå innendørs og på privat uteplass, og hvilken effekt som kan oppnås av tiltaket.

På reguleringsplannivå er det tilstrekkelig å beregne lydnivåer på fasade, uten å innhente informasjon om hvilke rom som har støyfølsomt bruksformål eller hvilke deler av eiendommen som anvendes som uteoppholdsareal.

Bestemmelse om plan for bygge- og anleggsfasen

For samferdselsanlegg som er unntatt byggesaksbehandling må det tas inn konkrete bestemmelser i reguleringsplanen som sikrer tilfredsstillende lydforhold i bygge- og anleggsfasen. Det må tas inn bestemmelser i planen for at kommunen skal kunne følge opp bygge- og anleggsarbeidene gjennom plan- og bygningsloven.

Det bør settes krav om at det skal foreligge en plan for gjennomføring av anleggsperioden senest ved søknad om igangsettingstillatelse og bestemmelser om hva planen skal inneholde.

En slik bestemmelse gir kommunen nødvendig hjemmel til å kreve at utbyggere lager slike planer i forbindelse med byggesaker og det gir også kommunen mulighet til å føre tilsyn med at tiltakene i planen overholdes i bygge- og anleggsfasen. Eksempel på bestemmelser er gitt i kapittel 6.

Dersom det foreslås tiltak for å hindre eller redusere støy i bygge- og anleggsfasen må disse tiltakene tas inn i kontrakter og anbudsdokumenter for å sikre at det settes av ressurser til etablering og gjennomføring, og at entreprenørens fremdriftsplaner tar hensyn til eventuelle krav om begrensninger til tidsrom for når det tillates støyende arbeider.