5.3 Planlegging av støyende virksomhet

5.3.1   Ny støyende virksomhet 

Med ny støyende virksomhet menes helt ny virksomhet, samt tiltak på eksisterende virksomhet som øker støynivået med 3 dB eller mer.   

Målet er å sikre støyforhold i henhold til grenseverdiene i tabell 2 og kvalitetskriteriene i kapittel 1.2. Riktig lokalisering av virksomheten og kilderettede tiltak bør prioriteres, slik at støyfølsom bebyggelse ikke får støy som overskrider grenseverdiene i tabell 2.   

Dersom det ikke oppnås tilfredsstillende støyforhold gjennom lokalisering og kilderettede tiltak, bør det etableres lokale tiltak for å overholde grenseverdiene og kvalitetskriteriene. Ved store avvik fra grenseverdiene og kvalitetskriteriene bør det ikke gis tillatelse til etablering av virksomheten.  

Dersom det er uforholdsmessig kostbart eller teknisk vanskelig å tilfredsstille kvalitetskriteriene, kan det aksepteres mindre avvik fra kvalitetskriteriene. Avvik bør begrunnes i planbeskrivelsen. 

Med ny støyende virksomhet menes helt nye virksomheter. Dette er virksomheter, firmaer og foretak som etableres der for første gang.  

I denne retningslinjen anses også tiltak på eksisterende virksomhet som øker støynivået med 3 dB eller mer som ny virksomhet. Dette vil si at når det planlegges for betydelig økt aktivitet, eller økt produksjon, i framtiden, og det blir beregnet at støynivå vil øke 3 dB eller mer i framtidig situasjon, vurderes dette som ny virksomhet.  

Føringer for støyende virksomheter er omtrent tilsvarende som føringer for støyende anlegg (samferdsel). Det er likevel noen forskjeller på støyende anlegg og virksomhet.   

Ved etablering av veger og jernbaner gir stram kurvatur begrenset fleksibilitet. Utgangspunktet for veglinja eller toglinja er også fastsatt og samferdselsanlegget skal gå fra a til b og knyttes sammen med eksisterende anlegg.  

Ved etablering av virksomheter er det større fleksibilitet ved lokalisering av virksomhetene, enn ved etablering av samferdselsanlegg. Det kan vurderes alternative lokaliseringer og plassering av virksomhetenes nye bebyggelse eller støyende aktiviteter. Dette gjør at ofte vil være mulig å tilpasse virksomhetene bedre til omgivelsene.  

Ved vurdering av lokalisering av virksomhet skal det imidlertid legges vekt på flere forhold enn støy. Eksempelvis kan det være behov for nærhet til havneanlegg, sjøadkomst eller kapasitetssterke veganlegg kan være avgjørende for lokalisering. Det er derfor likevel ikke alltid mulig å finne alternative lokaliseringer for nærings- og industrianlegg. 

Enkelte virksomheter er regulert med egne grenseverdier gjennom forurensningsforskriften del 7. Grenseverdier for støy fra asfaltverk er angitt i forurensningsforskriften kapittel 24, grenseverdier for mekanisk overflatebehandling fremgår av kapittel 29 og grenseverdier for knuse- og sikteverk for produksjon av pukk, grus, sand og singel er angitt i forurensningsforskriften kapittel 30. 

Målet er å sikre støyforhold i henhold til grenseverdiene i tabell 2 og kvalitetskriteriene i kapittel 1.2. Riktig lokalisering av virksomheten og kilderettede tiltak bør prioriteres, slik at eksisterende støyfølsom bebyggelse ikke får støy som overskrider grenseverdiene i tabell 2. 

 

For å oppnå ambisjonen om å sikre tilfredsstillende støyforhold på hele eiendommen og fasaden må det jobbes trinnvis med vurdering av tiltak. Tiltak som reduserer støynivå for nærmiljø og hele fasader bør prioriteres. Kilderettede tiltak, bruk av voller og skjerming ved støykilden er dermed aktuelle tiltak.   

For nye virksomheter finnes det flere gode plangrep som kan brukes når støy er tidlig plantema. Plassering er avgjørende for støyeksponeringen i lokalmiljøet. Det kan være et godt tiltak å bruke terreng som skjerm. For eksisterende virksomheter kan det likevel i praksis være begrensede muligheter å sikre tilfredsstillende støyforhold på hele eiendommen og stille side, fordi bygningene allerede er plassert i terrenget og i plassert forhold til eksisterende støykilder. Dersom skjerming ved kilden ikke gir god nok effekt, kan det etableres lokale tiltak for å overholde grenseverdiene og sikre kvalitetskriteriene.   

Innendørs støyforhold bør vurderes når anbefalte grenseverdier utendørs ikke kan overholdes. Anbefalte grenseverdier til klasse C i NS 8175 brukes som grunnlag for å vurdere om tilfredsstillende lydforhold innendørs er oppfylt. Lokale tiltak vurderes når det er uforholdsmessig kostbart og eller teknisk vanskelig å oppnå tilfredsstillende støyforhold gjennom tiltak nær kilden.  

Vurdering og prioritering av avbøtende tiltak bør gjøres ut ifra kriteriene i punktlista i kapittel 5.1. Kriterier for å vurdere hva som er uforholdsmessig kostbart eller teknisk vanskelig er omtalt i avsnitt under. 

Ved store avvik fra kvalitetskriteriene kan det etter en samlet vurdering tilbys innløsning. Det kan være et alternativ når det er uforholdsmessig kostbart å gjennomføre avbøtende tiltak og/eller teknisk krevende eller å oppnå tilfredsstillende støynivåer. I en vurdering av innløsning er det ofte flere faktorer som spiller inn, som luftforurensning og trafikksikkerhet.  

Innløsning er et inngripende tiltak, og det må tas i betraktning at det å innløse boliger ikke bare er et eiendomsinngrep, men også et inngrep i privatlivet til de som har sitt hjem i boligen. En bolig representerer ofte store verdier for boligeier og det er ofte sterke følelser knyttet til hjemmet.

Dersom det er uforholdsmessig kostbart eller teknisk vanskelig å tilfredsstille kvalitetskriteriene, kan det aksepteres mindre avvik fra kvalitetskriteriene. Avvik bør begrunnes i planbeskrivelsen.  

Hva som regnes som uforholdsmessig kostbart vil bero på en spesifikk og skjønnsmessig vurdering i det enkelte prosjekt. Det bør fremgå av planbeskrivelsen eller konsekvensutredningen hva det er lagt vekt på i en slik vurdering. Forhold som kan være aktuelle å vurdere er: 

  • Topografi, grunnforhold eller arealkonflikter med andre nasjonalt viktige interesser kan gjøre det vanskelig etablere voller og skjermer.
  • Topografi kan også gjøre at effekten av skjermer/voller blir liten (mindre enn 3 dB), eksempelvis der boliger ligger høyere enn vegen.
  • Høy kostnad på tiltakene som skal gjennomføres med hensyn til hvor mange som får effekt av tiltakene. Her er det viktig å ikke kun ta i betraktning effekten for støyfølsomme bygninger, men også se på om skjermingstiltakene vil bidra til lavere støynivå for nærmiljø, som for eksempel lekeområder og gang- og sykkelveger.
  • Totalt sett lav effekt av tiltak i forhold til kostnad. 

Dersom tiltakshaver gjennom en støyfaglig utredning har dokumentert at kostnadene ved støyisolering eller andre avbøtende tiltak er uforholdsmessig høye, kan de anbefalte støygrensene fravikes. Ved utvidelse av eksisterende kilder vil forhold som avstander og geometri ofte være gitt, og mulighetene for avbøtende tiltak være begrenset. 

Ved gjennomføring av fasadetiltak, skal det være tilfredsstillende ventilasjon innendørs etter at tiltaket er gjennomført. Krav til innendørs luftkvalitet som følger av til plan- og bygningsloven skal legges til grunn for vurderingen. Se mer om ventilasjon i kapittel 5.2.1.

Avvik bør begrunnes i planbeskrivelsen og forankres i reguleringsbestemmelsene. For nye virksomheter bør det alltid være en målsetning at avbøtende tiltak skal redusere ulempene som naboer blir påført på grunn av økt støy. Ambisjonsnivået er å overholde kvalitetskriteriene, men mindre avvik fra kvalitetskriteriene kan aksepteres. For virksomheter som er regulert gjennom forurensningsforskriften skal støygrensene angitt i forskriften overholdes.  

For bygninger som er oppført før lydkrav kom inn i eldre byggeforskrifter (før 1987), kan det i en del tilfeller være vanskelig å tilfredsstille kravene i NS 8175 klasse C. Avvik på opptil 5 dB kan da aksepteres, tilsvarende NS 8175 klasse D. Innendørs støynivåer som er høyere enn dette, bør ikke godtas, verken ved etablering av nye anlegg eller vesentlige endringer av eksisterende anlegg.   

En forutsetning for å akseptere mindre avvik fra grenseverdiene er at avvikene og valgte løsninger begrunnes og at det synliggjøres hvilke kriterier som er lagt til grunn ved avgjørelsen. Begrunnelse må fremkomme av planbeskrivelsen. Helhetlig vurdering av planområde og likebehandling bør også vektlegges.  

5.3.2   Endring og utbedring av eksisterende virksomhet 

Med endring og utbedring av eksisterende virksomhet menes alle tiltak, der endringen gir en økning i støynivå på 1-2 dB som følge av:   

  • utvidelse av areal  
  • økt produksjon 
  • endrer driftstider  
  • økt trafikk til og fra virksomheten 

Målet er, på lik linje med ny virksomhet, å sikre støyforhold i henhold til grenseverdiene i tabell 2 og kvalitetskriteriene i kapittel 1.2. Kilderettede tiltak bør derfor prioriteres.  

Omfang og kostnader ved støydempende tiltak kan vurderes opp mot effekten av tiltaket og prosjektets totale kostnadsramme. Eventuelle avvik bør begrunnes i planbeskrivelsen og avbøtende tiltak bør sikres i plankart og/eller bestemmelsene.  

For mindre tiltak som ikke omfattes punktlisten over, og som ikke øker støynivået, er det ikke nødvendig å gjøre avbøtende tiltak.  

Det er heller ikke nødvendig å gjøre tiltak dersom grenseverdiene ikke er overskredet. 

Med endring og utbedring av eksisterende virksomhet menes alle tiltak, der endringen gir en økning i støynivå på 1-2 dB. Endring og utbedring av eksisterende virksomhet som gir en økning i støynivå på 1-2 dB kan for eksempel være utvidelse av areal og tilrettelegging for økt aktivitet eller produksjon. 

Målsetningen er, på lik linje med nye virksomheter, å sikre støyforhold i henhold til grenseverdiene i tabell 2 og kvalitetskriteriene i kapittel 1.2. Ambisjonen bør være å sikre tilfredsstillende støyforhold på hele eiendommen og fasaden. Skjerming ved støykilden bør derfor være et prioritert avbøtende tiltak. Vurdering og prioritering av avbøtende tiltak bør gjøres ut ifra kriteriene i punktlista i kapittel 5.1.  

Endring og utbedring av eksisterende virksomheter gir imidlertid liten grad av frihet til å velge plangrep som reduserer støyforurensningen. Tiltak nær støykilden bør prioriteres, men ofte er det eneste alternativet å utnytte mulighetene for lokal skjerming i form av mindre støyende utstyr eller skjerming ved kilden. 

Ved gjennomføring av fasadetiltak, skal det være tilfredsstillende ventilasjon innendørs etter at tiltaket er gjennomført. Krav til innendørs luftkvalitet som følger av til plan- og bygningsloven skal legges til grunn for vurderingen. Se mer om ventilasjon i kapittel 5.2.1.

Jo høyere støynivå, desto viktigere er det å gjøre skjermingstiltak. Eventuelle avvik fra grenseverdiene i tabell 2 og kvalitetskriteriene, bør begrunnes i planbeskrivelsen. Avbøtende tiltak bør sikres i plankart og/eller i planbestemmelsene.  

Målsetningen er, på lik linje med ny virksomhet, å sikre støyforhold i henhold til grenseverdiene i tabell 2 og kvalitetskriteriene i kapittel 1.2.  

Hva som regnes som uforholdsmessig kostbart vil bero på en spesifikk og skjønnsmessig vurdering i det enkelte prosjekt. Det bør fremgå av planbeskrivelsen eller konsekvensutredningen hva det er lagt vekt på i en slik vurdering. 

For vurderinger av omfang og uforholdsmessighet, se kapittel 5.3.1.

Med mindre tiltak menes tiltak som ikke er omfattet av punktlisten i kapittel 5.3.2. Dersom støynivået øker som følge av tiltaket skal det behandles etter anbefalingene i kapittel 5.3.2.  

Mindre tiltak som ikke øker støynivået utløser imidlertid ikke krav om å gjøre avbøtende tiltak for å redusere støynivået.  

Dette gjelder også dersom området nær den eksisterende støykilden fra før ligger i en støysone. 

Det kan være tilfeller der etablering av ny virksomhet øker støynivået i et område, men uten at grenseverdiene overskrides.  

Så lenge anbefalte grenseverdier ikke overskrides er det ikke nødvendig å gjøre avbøtende tiltak, uavhengig av nivået på økningen. 

5.3.3   Planbestemmelser

Reguleringsplanbestemmelsene bør angi hvordan kvalitetskriteriene skal være oppfylt for å ivareta støyfølsom bebyggelse, samt høyeste tillatte støynivå på fasade og på uteoppholdsarealer for eksisterende bebyggelse.  

Ved etablering av støyende virksomhet er ikke innendørs støynivå for eksisterende støyfølsom bebyggelse sikret i teknisk forskrift.  

Etablering av kilderettede tiltak og vurdering av behov for lokale tiltak for å sikre tilfredsstillende støynivå sikres i plankart og/eller bestemmelser. Langsgående skjerming ved kilden bør vises i plankartet.  

Det bør også tas inn rekkefølgekrav som sikrer at nødvendige avbøtende tiltak er etablert før anlegget tas i bruk, eventuelt før oppstart av bygge- og anleggsfasen.  

Det kan være hensiktsmessig og konfliktforebyggende å ta inn reguleringsbestemmelser som styrer aktivitet og driftstid. Dette kan gi forutsigbarhet for både virksomhet og omgivelser. Krav til aktivitet og driftstid vil også være enklere å kontrollere enn støygrenser. Det er viktig at slike aktivitetsbaserte krav konkretiseres og tilpasses den enkelte virksomheten og samordnes med eventuell tillatelse etter forurensningsloven.   

Dersom planområdet berører stille områder og natur- og rekreasjonsområder som definert i kapittel 2.3, bør bestemmelsene også angi hvilke avbøtende tiltak som skal gjøres for å ivareta lydmiljø og/eller redusere støynivå i disse områdene. 

Reguleringsplanbestemmelsene bør angi hvordan kvalitetskriteriene skal være innfridd for å ivareta støyfølsom bebyggelse, samt høyeste tillatte støynivå på fasade og på uteoppholdsarealer for eksisterende bebyggelse.  

Ved etablering av støyende virksomhet er ikke innendørs støynivå for eksisterende støyfølsom bebyggelse sikret i byggteknisk forskrift. Derfor bør bestemmelsene angi at for støyfølsom bebyggelse bør det tilstrebes at grenseverdiene i NS 8175 klasse C for innendørs støynivå innfris.  

Dersom planen åpner for mindre avvik, eller for at klasse D kan aksepteres må dette også fremgå av bestemmelsene.   

Se også kapittel 3.2.2 om reguleringsplanbestemmelser. 

Det er viktig at slike aktivitetsbaserte krav konkretiseres og tilpasses den enkelte virksomheten.   

Det beste forebyggende støytiltaket er å styre driftstider og aktivitet gjennom bestemmelsene.  

Dette er vanskelig å styre uten at man har kjennskap til hvilke bedrifter som skal etableres og hvilke behov de har for drift. 

5.3.4   Flere støyende virksomheter  

Dersom det på plantidspunktet ikke er kjent hvilke virksomheter som etableres innenfor samme område, og det ikke kan gjøres beregninger av fremtidige støyforhold, anbefales det å benytte strengere grenseverdier for ekvivalentnivå enn angitt i tabell 2. Dette for å sikre at grenseverdier i tabell 2 og at kvalitetskriteriene overholdes. 

Det er et godt prinsipp å samle støyende anlegg og virksomheter, slik at andre støyfølsomme/stille områder kan unngå økt støynivå. For eksempel kan industribedrifter samles i et større industriområde, anlegg for skytebaner og motorsport kan legges nært næringsområder, og veg og jernbane kan lokaliseres nært hverandre. Slik samlokalisering kan også redusere det totale arealbeslaget, gjenbruke allerede bebygde områder og spare ubebygd areal. 

Samlokalisering av flere støyende bedrifter kan imidlertid også gi økt støybelastning og økt støyplage for nærliggende bebyggelse. Det er derfor viktig å vurdere den samlede støybelastningen i et slikt område, som beskrevet i kapittel 2.5. 

I områder hvor det er flere ulike støykilder kan den totale støybelastningen være større enn bidraget fra den enkelte kilde. Ulike støykilder og støyende aktiviteter kan ha ulik karakteristikk og gi støy på flere tider av døgnet.   

Ved samlokalisering av støyende anlegg og virksomheter er det derfor viktig å vurdere den totale støybelastningen i området. Samlet støybelastning kan beregnes ved hjelp av metode utarbeidet av Sintef (link), som beskrevet i kapittel 2.5.  

Dersom det gjøres en slik samlet støybelastning skal det totale støybidraget ikke overskride grenseverdiene i tabell 2. Enhver ny virksomhet som etablerer seg i et område med eksisterende støykilder har ansvar for å gjøre en vurdering og om nødvendig beregning av hvordan eget støybidrag bidrar til den totale støybelastningen i området.  

Dersom støybidraget fra en ny virksomhet medfører at støynivået på støyfølsom bebyggelse overskrider grenseverdiene bør virksomheten gjøre nødvendige tiltak for å redusere støynivået i henhold til anbefalingene i kapittel 5.3.1. 

Etablering av ny støyende virksomhet i områder med eksisterende støykilder kan føre til overskridelser av anbefalte grenseverdier. Enhver ny etablering av virksomhet som bidrar til at den totale støybelastningen i et område overskrider grenseverdiene i tabell 2 har ansvar for å gjøre nødvendige støytiltak for å redusere støynivået, i henhold til anbefalingene i kapittel 5.3.1. Kommunen kan gjennom planbestemmelser kreve at grenseverdier skal overholdes og sette rekkefølgebestemmelser om at tiltak skal gjennomføres før det gis igangsettingstillatelse.  

Det er den virksomheten som fører til at støynivået overskrides som må bære kostnadene ved støytiltak for å redusere eget støybidrag. Ny virksomhet kan kun pålegges å gjøre tiltak for å redusere eget støybidrag, og kan ikke gjøres ansvarlig for overskridelser som skyldes eksisterende kilder.   

Der det er flere støykilder som gir et vesentlig bidrag til støysituasjonen, og spesielt i tilfeller hvor grenseverdier allerede er overskredet, kan ny virksomhet gå i dialog med eiere av eksisterende støykilder for å oppnå en frivillig avtale om felles gjennomføring av støytiltak i området. Eksisterende anleggseiere har imidlertid ikke plikt til å inngå en slik avtale om støyreduserende tiltak. Kommunen har heller ikke hjemmel i plan- og bygningsloven til å pålegge eksisterende kilder tiltak, med mindre området tas opp til ny regulering. Kommunen kan imidlertid følge opp støy fra eksisterende bedrifter med hjemmel i forskrift om miljøretta helsevern.

Flere kommuner ønsker å legge til rette for industri- og næringsarealer for ny virksomhet uten at det er kjent hvilken virksomhet som skal etablere seg i området. Det er i mulig å gjøre støyberegninger i en tidlig fase for å avklare hvor mye støy som kan skapes i området uten at det medfører overskridelse for omkringliggende bebyggelse. Dette kan gi kunnskap om hvilke type virksomheter som kan etableres i området i fremtiden, og dermed hvilken industri- eller næringsvirksomhet det kan åpnes for i planen. Dette vil gi forutsigbarhet for fremtidig industri- og næringsetablering.  

Hvis det ikke er kjent hvilke virksomheter som skal etableres i området i fremtiden er det likevel ikke nødvendigvis hensiktsmessig å prøve å gjøre støyberegninger, fordi usikkerheten rundt kildestøyen for stor. Det bør i den enkelte plan gjøres en konkret vurdering av om det er hensiktsmessig å gjøre tidlige støyberegninger eller ikke.  

I områder hvor det over tid kan etableres flere virksomheter med ukjent støynivå kan det tas inn bestemmelser i planen som setter 3-10 dB strengere grenseverdier for ekvivalentnivå enn angitt i tabell 2.  

Formålet med å skjerpe grenseverdiene i slike områder er å forebygge at det totale støybidraget fra framtidige virksomheter ikke overskrider grenseverdiene i tabell 2. Hvor mye grenseverdiene bør skjerpes er avhengig av flere forhold: 

  • Nærhet til støyfølsom bebyggelse
  • Hvilken type virksomhet som forventes etablert
  • Om virksomheten blir drevet innendørs eller utendørs
  • Hvor mange virksomheter som forventes etablert
  • Om det er eksisterende støykilder i området i dag, enten samferdsel eller støyende virksomhet 

Bedrifter som skal etablere seg i området må dokumentere at støy fra virksomheten ikke vil overskride de angitte, skjerpede grenseverdiene og samlet støynivå fra flere støyende virksomheter kan dermed tilfredsstille grenseverdiene i tabell 2. 

Det kan i noen sjeldne tilfeller også være aktuelt å gi ny virksomhet mindre strenge støygrenser enn retningslinjens anbefalte verdier. Forutsetningen er at dette ikke gir høyere samlet støybelastning og/eller vesentlig høyere maksimalt støynivå ved eksisterende støyfølsom bebyggelse. Kommunen må imidlertid vurdere om ny etablering av støyende virksomhet kan medføre merbelastninger for eksempel i form av merkbar støy fra flere kanter, støy til andre tider av døgnet.  

Det må i slike tilfeller vurderes om den samlede støybelastningen skal tillates å ligge litt over grenseverdiene, eller om alle grenseverdier skal tilfredsstilles. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle, blant annet med hensyn til hva som vil være støymessige konsekvenser av alternative lokaliseringsmuligheter.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid