5.3 Planlegging av støyende virksomhet

Støyende virksomhet bør ikke lokaliseres sammen med støyfølsom bebyggelse. Med støyende virksomhet menes blant annet industri, havner og terminaler, motorsport, skytebaner, vindturbiner og nærmiljøanlegg.

Dersom det i det samme området er flere typer industri/næringsaktivitet kan ulike type støykilder ha ulik karakteristikk og gi støy på ulike tider av døgnet. Industri og næringsvirksomhet kan noen ganger også skape en type støy (for eksempel impulslyder) som er vanskelig å skjerme med lokale tiltak (for støyfølsom bebyggelse). Derfor er plassering av støyende virksomhet vesentlig for å unngå eller redusere støyplage.

For å oppnå ambisjonen om å sikre tilfredsstillende støyforhold på hele eiendommen og fasaden må det jobbes trinnvis med vurdering av tiltak. Tiltak som reduserer lydnivå for nærmiljø og hele fasader bør prioriteres. Kilderettede tiltak, bruk av voller og skjerming ved støykilden er dermed aktuelle tiltak. For vurdering av avbøtende og kompenserende tiltak, se veiledning til kapittel 4.1.

5.3.1 Ny støyende virksomhet

Med ny støyende virksomhet menes helt nye virksomheter. Dette er virksomheter, firmaer og foretak som etableres på et nytt areal. Støyende virksomhet bør ikke lokaliseres sammen med støyfølsom bebyggelse.

I denne retningslinjen anses også tiltak på eksisterende virksomhet som øker lydnivået med 3 dB eller mer som ny virksomhet. Dette vil si at når det planlegges for betydelig økt aktivitet, eller økt produksjon, i fremtiden, og det blir beregnet at lydnivå vil øke 3 dB eller mer i fremtidig situasjon, vurderes dette som ny virksomhet.

For nye virksomheter finnes det flere gode plangrep som kan brukes når støy er tidlig plantema. Det kan være et godt tiltak å bruke terreng som skjerm. Alternativ kan det gjennomføres skjerming ved kilden.

Føringer for støyende virksomheter er omtrent tilsvarende som føringer for støyende anlegg (samferdsel). Det er likevel noen forskjeller på støyende anlegg og virksomhet.

Ved etablering av virksomheter er det større fleksibilitet ved lokalisering av virksomhetene, enn ved etablering av samferdselsanlegg. Ved etablering av veger og jernbaner gir stram kurvatur begrenset fleksibilitet, men ved etablering av virksomhet kan det vurderes alternative lokaliseringer og plassering av virksomhetenes nye bebyggelse eller støyende aktiviteter. Dette gjør at det ofte vil være mulig å lokalisere eller tilpasse virksomhetene bedre til omgivelsene.

Målet er å sikre støyforhold i henhold til grenseverdiene i tabell 2 og kvalitetskriteriene i kapittel 1.2. Riktig lokalisering av virksomheten og kilderettede tiltak bør prioriteres, slik at eksisterende støyfølsom bebyggelse ikke får støy som overskrider grenseverdiene i tabell 2.

Målsetning å tilfredsstille grenseverdiene og kvalitetskriteriene 

Ved utbygging av nye virksomheter og eksisterende anlegg med vesentlig støyøkning er målsetningen å sikre at eksisterende støyfølsom bebyggelse ikke får støynivå som overskrider grenseverdiene i tabell 2 og ivaretar kvalitetskriteriene i kapittel 1.2.

Enkelte virksomheter er regulert med egne grenseverdier gjennom forurensningsforskriften del 7. Grenseverdier for støy fra asfaltverk er angitt i forurensningsforskriften kapittel 24, grenseverdier for mekanisk overflatebehandling fremgår av kapittel 29 og grenseverdier for knuse- og sikteverk for produksjon av pukk, grus, sand og singel er angitt i forurensningsforskriften kapittel 30.

Erfaringsmessig er det ved utbygging/vesentlig endring av virksomheter vanskelig å tilfredsstille grenseverdien i tabell 2 utenfor alle støyfølsomme rom og på uteareal.

Ambisjonsnivået er å overholde kvalitetskriteriene. Dersom det er uforholdsmessig kostbart eller teknisk vanskelig å tilfredsstille kvalitetskriteriene kan det aksepteres mindre avvik fra kvalitetskriteriene. Helhetlig vurdering av planområdet og likebehandling bør også vektlegges.

En forutsetning for å akseptere mindre avvik fra kvalitetskriteriene er at valgte løsninger begrunnes i planbeskrivelsen og at det synliggjøres hvilke kriterier som er lagt til grunn ved avgjørelsen.  Avvik bør også forankres i reguleringsbestemmelsene. 

Se også kapittel 5.1 for vurdering og prioritering av avbøtende tiltak og kapittel 1.1.7 om uforholdsmessig høye kostnader.

Influensområder

I større prosjekter som påvirker støyforholdene i et stort influensområde, for eksempel trafikk til og fra virksomheten, bør det legges vekt på å minimere samlet støyplage i influensområdet. Se kapittel 1.1.8 om influensområder.

Vurdering av influensområde bør gjennomføres i tidlig planfase. I en reguleringsplan for samferdselsanlegg kan influensområdet som hovedregel begrenses til de områdene hvor støy fra selve planområdet fører til overskridelse av grenseverdiene i tabell 2.

I influensområder der lydnivået øker merkbart som direkte følge av utbyggingen er målsetningen å tilfredsstille grenseverdiene i tabell 2 og kvalitetskriteriene.

5.3.2 Endring og utbedring av eksisterende virksomhet

Med endring og utbedring av eksisterende virksomhet menes alle tiltak, der endringen gir en økning i lydnivå på 1-2 dB. Endring og utbedring av eksisterende virksomhet som gir en økning i lydnivå på 1-2 dB kan for eksempel være utvidelse av areal og tilrettelegging for økt aktivitet eller produksjon.

Et planområde bør vurderes helhetlig. Hvis lydnivå fra virksomheten øker 1-2 dB som følge av økt aktivitet, bør det vurderes avbøtende tiltak for samtlige støyfølsomme bygninger med lydnivåer over anbefalte grenseverdier.

Mål om å tilfredsstille grenseverdiene og kvalitetskriteriene

Målsetningen er, på lik linje med nye virksomheter, å sikre støyforhold i henhold til grenseverdiene i tabell 2 og kvalitetskriteriene i kapittel 1.2.

Ved endring eller utbedring av eksisterende virksomheter vil forhold som avstand og geometri ofte være gitt, og mulighetene for å velge avbøtende tiltak være begrenset. For endring og utbedring kan det i praksis være vanskelig å gjennomføre effektive avbøtende tiltak fordi premissene for avbøtende tiltak er gitt ut fra kildens plassering og eksisterende bebyggelse.

Jo høyere støynivå, jo viktigere er det å gjøre skjermingstiltak. Dersom støynivået ikke går ned, bør planen håndteres i henhold til anbefalingene i dette kapittelet.

• Der lydnivået er tilnærmet uendret eller øker noe, bør det gjøres tiltak når lydnivået er over grenseverdiene.
• Omfang av tiltak kan vurderes ut fra ut fra hvilke type tiltak som kan gi en merkbar reduksjon i støynivåene, gjennomførbarhet og en vurdering av kostnadene ved å gjennomføre disse.
• Der det allerede er høye lydnivåer (tilsvarende rød sone) bør ambisjonsnivået for å redusere lydnivåene være høyere enn der det er små overskridelser av grenseverdi (tilsvarende nedre del av gul sone).

 Der det er teknisk vanskelig eller uforholdsmessig kostbart å gjennomføre avbøtende tiltak kan det aksepteres noe større avvik fra grenseverdiene. Jo høyere lydnivå, desto viktigere er det å gjøre skjermingstiltak. Det bør ikke tillates overskridelser av innendørs støynivå over klasse C. Det bør fremgå av planbeskrivelsen eller konsekvensutredningen hva det er lagt vekt på i en vurdering av tiltak og uforholdsmessig høye kostnader. Se kapittel 1.1.7 om uforholdsmessige kostnader.

Se også kapittel 5.1 for vurdering og prioritering av avbøtende tiltak og uforholdsmessige kostnader.

Avbøtende tiltak bør beskrives i plankart og/eller forankres i planbestemmelsene.

Mindre tiltak som ikke øker lydnivået og ikke omfattes av punktlisten

Med mindre tiltak menes tiltak som ikke er omfattet av punktlisten i kapittel 5.3.2. Dersom lydnivået øker som følge av tiltaket skal det behandles etter anbefalingene i kapittel 5.3.2.

Mindre tiltak som ikke øker lydnivået, utløser imidlertid ikke krav om å gjøre avbøtende tiltak for å redusere lydnivået.

Dette gjelder også dersom området nær den eksisterende støykilden fra før ligger i en støysone.

5.3.3 Planbestemmelser for virksomheter

Reguleringsplanbestemmelsene bør angi hvordan kvalitetskriteriene skal være innfridd for å ivareta støyfølsom bebyggelse, samt høyeste tillatte lydnivå på fasade og på uteoppholdsarealer for eksisterende bebyggelse.

Ved etablering av støyende virksomheter bør grenseverdiene i T-1442 tilfredsstilles. Når lydnivåer utenfor vinduer rom med støyfølsom bruk er tilfredsstilt, er det ikke nødvendig å vurdere innendørs lydnivåer. Når grenseverdiene utendørs ikke kan tilfredsstilles, er ikke innendørs lydnivå for eksisterende støyfølsom bebyggelse sikret i byggeteknisk forskrift. Derfor bør det tas inn krav i bestemmelsene om at innendørs lydnivåer skal tilfredsstille grenseverdiene i NS 8175 klasse C for innendørs lydnivå.

Dersom planen åpner for mindre avvik, må dette også komme frem av bestemmelsene.

Energianlegg er unntatt fra krav om byggesaksbehandling. Det bør derfor lages konkrete bestemmelser

Se også kapittel 3.2.2 om reguleringsplanbestemmelser.

Bestemmelse som styrer aktivitet og driftstid

Bestemmelser til støyende virksomhet bør styre aktivitet og driftstid.

Krav til aktivitet og driftstid er enklere å kontrollere enn krav til å overholde en støygrense. En bestemmelse som krever at "det skal ikke foregå støyende aktivitet mellom 19.00 og 07.00" gir mer forutsigbarhet for naboene, enn en bestemmelse som sier at "grenseverdiene i tabell 2 i T-1442 skal ikke overskrides". En bestemmelse om driftstid og aktivitet er også enklere å kontrollere for myndighetene. Dersom bestemmelsene kun sikrer at grenseverdier skal overholdes må det gjøres målinger for å sjekke om bedriften driver i henhold til bestemmelsene.

Bestemmelse med grenseverdier og minimumskrav til kvalitet

Reguleringsplanbestemmelsene bør angi

• hvordan kvalitetskriteriene skal være innfridd for å ivareta støyfølsom bebyggelse, samt
• høyeste tillatte lydnivå på fasade og på uteoppholdsarealer for eksisterende bebyggelse.
• rekkefølgekrav som sikrer gjennomføring av nødvendig avbøtende tiltak for å sikre tilfredsstillende lydnivå

Det bør ikke angis et absolutt lydnivå som skal overholdes etter gjennomføring av tiltak, men heller brukes formuleringer som viser ambisjonsnivået. Dette er viktig for at reguleringsbestemmelsene skal kunne overholdes i praksis.

Hvis det er planlagt å bruke innglassing/vinterhage/hagestue som kompenserende tiltak fordi det ikke er mulig å sikre tilfredsstillende lydnivå i hagen/uteoppholdsarealet, må dette gå frem av bestemmelsene.

Bestemmelse om støytiltak

• Støytiltak omfatter støyskjermer og -voller, lokale skjermer samt fasadeisolering av bygninger:
• Langsgående skjerming er skjermer eller voller langs et samferdselsanlegg som i hovedsak oppføres innenfor et areal avsatt til samferdselsanlegg.

Langsgående støyskjerm eller støyvoll skal angis i plankartet og det må tas inn en bestemmelse som sikrer at de etableres som planlagt.  Det er imidlertid viktig å være klar over at det ved prosjektering og optimalisering av anlegget kan oppstå endringer i behov for og utforming av skjermingstiltak.

Bestemmelse om plan for bygge- og anleggsfasen

Det bør settes krav om at det skal foreligge en plan for gjennomføring av anleggsperioden senest ved søknad om igangsettingstillatelse og bestemmelser om hva planen skal inneholde.

En slik bestemmelse gir kommunen nødvendig hjemmel til å kreve at utbyggere lager slike planer i forbindelse med byggesaker og det gir også kommunen mulighet til å føre tilsyn med at tiltakene i planen overholdes i bygge- og anleggsfasen.

Eksempel på bestemmelser er gitt i kapittel 6.

Dersom det foreslås tiltak for å hindre eller redusere støy i bygge- og anleggsfasen må disse tiltakene tas inn i kontrakter og anbudsdokumenter for å sikre at det settes av ressurser til etablering og gjennomføring, og at entreprenørens fremdriftsplaner tar hensyn til eventuelle krav om begrensninger til tidsrom for når det tillates støyende arbeider.

5.3.4 Flere støyende virksomheter

Dersom det på plantidspunktet ikke er kjent hvilke virksomheter som etableres innenfor samme område, og det ikke kan gjøres beregninger av fremtidige støyforhold, a. Dette for å sikre at grenseverdier i tabell 2 og at kvalitetskriteriene overholdes.

Planlegging av fremtidig virksomhet med ukjent lydnivå

Retningslinjen åpner for at dersom det på plantidspunktet ikke er kjent hvilke virksomheter som etableres innenfor samme område, og det ikke kan gjøres beregninger av fremtidige støyforhold, anbefales det å benytte strengere grenseverdier for ekvivalentnivå enn angitt i tabell 2 Det betyr imidlertid ikke at grenseverdien for alle kilder samlet skal være strengere, men at støy fra hver enkelt kilde må være lavere enn grenseverdien. Det er samlet støybelastning fra alle kilder som ikke skal overskride grenseverdi for berørt støyfølsom bebyggelse med tilhørende uteoppholdsarealer.

Flere kommuner ønsker å legge til rette industri- og næringsarealer for ny virksomhet uten at det er kjent hvilke virksomheter som skal etablere seg i området. Det er mulig å gjøre støyberegninger i tidlig fase for å avklare hvor mye støy som kan skapes innenfor planlagt avsatt areal uten å overskride aktuelle grenseverdier ved omkringliggende støyfølsom bebyggelse.

Dette kan gi kunnskap om hvilke type virksomheter som kan etableres i området i fremtiden basert på om virksomhetene er lite eller mye støyende, og dermed hvilken industri- eller næringsvirksomhet det kan åpnes for i planen. På denne måten kan det skapes forutsigbarhet for virksomheter som vurderer å etablere seg på arealet.

Lokalisering av støyende virksomheter og støyfølsom bebyggelse

Det er et bra prinsipp å samle støyende anlegg og virksomheter, slik at støyfølsomme/stille områder beholder sine kvaliteter. For eksempel kan industribedrifter samles i et større industriområde, skytebaner og arealer for motorsport kan legges nært industriområder, og veg og jernbane kan lokaliseres nært hverandre. Slik samlokalisering kan bidra til å redusere det totale arealbeslaget, gjenbruk av allerede bebygde områder og dermed spare ubebygd areal.

Samlokalisering av flere støyende bedrifter kan imidlertid også gi økt støybelastning og økt støyplage for nærliggende bebyggelse. I områder hvor det er flere ulike støykilder kan den totale støybelastningen være større enn bidraget fra den enkelte kilde. Støykilder og støyende aktiviteter kan ha ulik karakteristikk og gi støy på ulike tider av døgnet Det er derfor viktig å vurdere samlet støybelastning som beskrevet i kapittel 2.5.

Ved planlegging av industriområder er det imidlertid ikke alltid avklart hvilke virksomheter, eller type virksomheter, som kommer til å ta arealene i bruk. I vurdering av samlet støybelastning kan det være hensiktsmessig å skille mellom:

• Arealer som disponeres av stedbundne virksomheter med store investeringer i fysiske anlegg og relativt lang tidshorisont for drift på samme lokasjon. For denne typen virksomhet bør det gjennomføres kartlegging/beregning av kilder og støy basert på planlagte prosesser, arbeidsflyt og –tider.
• Arealer som disponeres av flere ulike mindre virksomheter og der støyende aktiviteter og tekniske installasjoner skiftes ut relativt hyppig. I slike tilfeller kan det være tilstrekkelig at den enkelte virksomhet dokumenterer at støynivå fra egen drift er lavere enn et spesifisert høyeste nivå fra aktuelle kilder.

I transformasjonsområder, eller i andre tilfeller der ny støyfølsom bebyggelse planlegges inntil arealer med eksisterende virksomhet, må nå-situasjon kartlegges for å unngå at den nye bebyggelsen plasseres så nær virksomhetene at de vil bli utsatt for støy som overskrider grenseverdiene i tabell 2.

Samlet støybelastning

Samlet støybelastning skal ikke overskride grenseverdiene i tabell 2. Enhver ny virksomhet som etablerer seg i et område med eksisterende støykilder har ansvar for å gjøre en vurdering, og om nødvendig beregning, av hvordan egen støy bidrar til den totale støybelastningen i området.

Dersom støybidraget fra en ny virksomhet medfører at lydnivået på støyfølsom bebyggelse overskrider grenseverdiene, skal virksomheten gjøre nødvendige tiltak for å redusere lydnivået i henhold til anbefalingene i kapittel 5.3.1.

I områder hvor det over tid kan etableres flere virksomheter med ukjent lydnivå, kan det tas inn bestemmelser i reguleringsplan som setter 3-10 dB strengere grenseverdier for hver enkelt virksomhet enn angitt i tabell 2. Skjerpingen vil være avhengig av antall virksomheter (to virksomheter med samme lydnivå kan gi en skjerping på 3 dB til hver, ti virksomheter med samme lydnivå kan gi en skjerping på 10 dB til hver av de ti virksomhetene). Antall mulige virksomheter kan imidlertid også være vanskelig å anslå i forkant.

Formålet med å skjerpe grenseverdiene i slike områder, er å forebygge at det totale støybidraget fra fremtidige virksomheter overskrider grenseverdiene i tabell 2. Hvor mye grenseverdiene bør skjerpes er avhengig av flere forhold:

• nærhet til støyfølsom bebyggelse
• hvor mange virksomheter som forventes etablert
• om det er eksisterende støykilder i området i dag, enten samferdsel eller støyende virksomhet

Bedrifter som skal etablere seg i området må dokumentere at støy fra virksomheten ikke vil overskride de angitte, skjerpede grenseverdiene, slik at samlet støy fra flere virksomheter dermed tilfredsstiller grenseverdiene i tabell 2.

En alternativ tilnærming når det gjelder å sette grenser for hvor mye den enkelte virksomhet kan bidra til samlet lydnivå uten at det gir overskridelse av grenseverdier, er å fastsette et høyeste lydeffektnivå per arealenhet (dB/m²) for området. Det er da ikke nødvendig å vurdere antall virksomheter/kilder med tilhørende skjerping som beskrevet ovenfor, ettersom dette implisitt er bakt inn i lydeffektnivå per arealenhet. Dette fører også til at den enkelte virksomhet bare trenger å vurdere tiltak på egen drift og egne kilder. Lydeffektnivå per arealenhet må ses på som en overordnet bestemmelse, ettersom plassering av kilder innenfor aktuelt areal, kildenes retningskarakteristikker og type kilde fortsatt vil ha betydning for faktisk støybelastning ved nabobebyggelse.

En reguleringsbestemmelse med skjerping (for eksempel 3-10 dB), eller med et høyeste tillatt lyldeffektnivå per arealenhet, vil forebygge at den som etablerer seg sist blir sittende igjen med hele ansvaret for gjennomføring av avbøtende tiltak for å overholde grenseverdien når flere virksomheter bidrar til den samlete støybelastningen.