5.4 Nærmiljøanlegg
Med nærmiljøanlegg menes først og fremst arealer hvor det er lagt til rette for lek og fysisk aktivitet for barn og unge i deres nærmiljø. Slike anlegg planlegges og etableres gjerne i tilknytning til skoler, boligområder og idrettsanlegg. Anleggene er ment for egenorganisert aktivitet og er fritt allment tilgjengelig. Hensikten med slike anlegg er å bidra til et allsidig, trygt godt oppvekst- og utemiljø i rimelig nærhet til hjemsted. Det er med andre ord også andre forhold enn støy det må tas hensyn til ved planlegging av arealer for lek og fysisk aktivitet i nærmiljøet (jfr. for eksempel pbl § 12-7 om barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal).
Det mangler forskning og faglig underlag (dose-respons-sammenhenger), som knytter eksponering for støy fra nærmiljø- og idrettsanlegg til negative helse-effekter (skadelige virkninger) for berørte naboer. Dette gjelder både lydnivå, hyppighet og intensitet for aktivitetene. Selv om andres aktivitet oppleves som både irriterende og plagsom, må man enkelte ganger tåle disse lydene.
Nærmiljøanlegg er ment for egenorganisert aktivitet, men det kan likevel vurderes om det er behov for å regulere tidsrom for bruk over døgnet, både hverdager og helger. Se også vurdering av idrettsanlegg.
Grenseverdi
Grenseverdien i tabell 2 i retningslinjen bør betraktes mer som et varsel om at det må gjøres vurderinger ved plassering av slike anlegg, enn en absolutt grense. Dette gjelder i både nye og eksisterende boligområder. I tilfeller hvor det kan forventes at grenseverdien overskrides, er det viktig å involvere naboer som kan bli berørt.
Bakgrunnen for dette er at enkelte av lydene fra nærmiljøanlegg ikke fanges opp i grenseverdiene. Stemmebruk hører naturlig med til lek- og idrettsaktiviteter og vil utgjøre en del av det totale lydbildet. Variasjon blant annet i intensitet, lydnivå er imidlertid vesentlig større enn strukturell støy, og lyd fra mennesker er dermed vanskeligere å inkludere i konkrete beregninger.
Det finnes heller ingen grenseverdier for aktiviteter der den dominerende støykilden er stemmebruk. Dette bør likevel tas hensyn til som en del av den totale vurderingen i forbindelse med plan- og byggesak.
Lokalisering og materialbruk
Det er viktig at aktivitetsområder som ballbinger og skateramper plasseres mest mulig gunstig innenfor det tilgjengelige arealet og at det velges så støysvake materialer og løsninger som mulig.
For skateanlegg betyr det at det er en fordel å bygge ramper og lignende av betong i stedet for lette platematerialer. Vant rundt ballbinger bør også bygges med tunge materialer, eller av materialer/konstruksjonsprinsipper som gir lite lydavstråling, inkludert eventuell vibrasjonsisolering.
Lekeplasser i barnehager og skoler
Lekeplasser i barnehager og skoler som er godt tilrettelagt og åpent tilgjengelige brukes gjerne også utenom barnehagens/skolens åpningstid. I slike tilfeller kan det være aktuelt å vurdere arealene som nærmiljøanlegg, særlig der det er anlagt ballbinge, basketbane, skateanlegg og tilsvarende som gir opphav til strukturell støy (se nedenfor).
Overordnet vurdering av plassering
Tabellen nedenfor kan brukes ved overordnet vurdering av om plassering av nærmiljøanlegg (og idrettsanlegg) kan føre til helsemessige ulemper for naboer (hentet fra Naturvårdsverkets “Vägledning om buller från idrottsplasser”, 2021).
Grønn - aktiviteter gir i de fleste tilfeller ikke helsemessig ulempe.
Gul – forholdsvis liten sannsynlighet for at aktiviteter gir helsemessig ulempe
Oransje – en viss risiko for helsemessig ulempe.
Støy fra anleggene skal være vurdert i reguleringsplan, eventuelt i byggesaken dersom anlegget etableres uten reguleringsplan. Det kan være hensiktsmessig og konfliktforebyggende å ta inn reguleringsbestemmelser som styrer aktivitet og driftstid.
Forhold som bør være med i vurdering av nærmiljøanlegg i plan- og byggesaker er beskrevet i neste kapittel (“Grenseverdier for vurdering av støy fra idrettsanlegg”). Vurdering av støy fra tekniske installasjoner og arrangementer er som regel ikke nødvendig for nærmiljøanlegg.
Grenseverdier for vurdering av støy fra idrettsanlegg
Retningslinjen angir ikke egne grenseverdier for idrettsanlegg. Det er dermed ikke entydig hvilke grenseverdier det er mest hensiktsmessig å benytte for vurdering av støy fra aktivitet på slike anlegg. I retningslinjen er det angitt at både grenseverdier for nærmiljøanlegg og grenseverdier for industri kan være aktuelle.
Noen av hovedforskjellene mellom idrettsanlegg og nærmiljøanlegg, er størrelse på anleggene, og at idrettsanlegg legger opp til organisert idrett med hensyn på fordeling av treningstider og eventuelt mer eller mindre faste arrangementer. Idrettsanlegg er angitt som underformål i pbl § 12-5 (og inkluderer også nærmiljøanlegg). Ved regulering til slikt formål, bør følgende vurderes i plan- og byggesak:
- avstand til støyfølsom bebyggelse (boliger og helsebygg)
- dersom det er nødvendig med tekniske installasjoner for drift av anlegg og tilknyttede bygninger, skal grenseverdier for tekniske installasjoner i henhold til byggteknisk forskrift tilfredsstilles ved støyfølsom bebyggelse
- planlagt bruk over døgnet, både hverdager og helger
- bruksintensitet basert både på antall samtidige brukere og aldersgruppe (voksne utøvere/brukere medfører ofte høyere intensitet enn samme antall barn og unge) og varighet
- arrangementer, bruk av høyttaleranlegg og publikumstilstrømning, inkludert biltrafikk
- om beboere i nærheten har uteplass som er skjermet for anlegget, eller har tilgang til stille side
Lydkilder i nærmiljøanlegg og idrettsanlegg kan i mange tilfeller være de samme (spark og slag mot ball, ball mot vant, menneskestemmer og lignende). Nærmiljøanlegg er imidlertid et tiltak for nærmiljø og beboere i nærområdet, mens idrettsanlegg kan være samlingssted for mennesker uten lokal tilhørighet og med betydelig større antall brukere.
Et forebyggende tiltak for å redusere støyplage fra idrettsanlegg er å gjøre informasjon om planlagt aktivitet og spesielle arrangementer tilgjengelig for både brukere og berørte beboere.
Støy og lyder som ikke fanges opp av beregninger
Lydbildet fra nærmiljø- og idrettsanlegg og tilsvarende fritidsaktiviteter består av støy fra selve aktiviteten, for eksempel ball mot racket på en tennisbane, eller slaglyder fra skateboard på rampe, og i tillegg kommer lyden fra menneskestemmer. Ved større idrettsanlegg kan det også være høyttalersystemer som brukes ved arrangementer.
Eventuelle tekniske installasjoner for drift av anleggene og tilknyttede bygninger skal håndteres etter bygningsteknisk forskrift (se ovenfor). Støy fra selve aktiviteten lar seg i de fleste tilfeller beregne, men det anbefales å gjennomføre målinger av aktuelle kilder og konstruksjoner for å få representativt beregningsunderlag.
Ettersom lyd fra mennesker vanskelig lar seg beregne og vurdere, er det viktig at nærmiljøet tar ansvar for bruken av nærmiljøanlegg, blant annet for å unngå overdreven stemmebruk og aktivitet til ugunstige tider på døgnet. For å sikre at nærmiljøanlegg er til glede og minst mulig plage, er det viktig at brukere og berørte naboer viser hensyn og forståelse for hverandres situasjon.
I forbindelse med ulike typer arrangement vil bruk av høyttaleranlegg kunne bidra til økt støybelastning.