4.1 Planlegging av nye boliger

Så tidlig som mulig i planprosessen bør støyforholdene avklares, slik at lydnivå blir premissgivende for planlegging av bebyggelsen. Støysituasjonen bør i utgangspunktet være avklart i kommuneplanen, som omtalt i kapittel 3.1.

Dersom planområdet er avsatt til utbyggingsformål i kommuneplanen og arealbruken er avklart, vil det i reguleringsplanen være et spørsmål om hvordan det skal bygges ut. Det kan også være aktuelt å vurdere om hele eller deler av planområder er egnet for støyfølsom bebyggelse, eller om de mest støyutsatte delene av et område bør tas ut av planen.

Det skal alltid vurderes om området er egnet for planlagt arealbruk. Dersom den planlagte arealbruken er i strid med kommuneplanen, (for eksempel ved at det planlegges utbygginger av boliger i et område avsatt til LNF-formål) og området ligger i en støysone, bør det vurderes om området er egnet for utbygging. Vurdering av egnethet gjøres i henhold til kriteriene listet opp i kapittel 3.1.2.

Avklar støysituasjonen tidligst mulig

Ved oppstart av reguleringsplanarbeid må det undersøkes om planområdet ligger i en støysone. Dette bør i utgangspunktet fremgå av hensynssoner, temakart i kommuneplanen, men kan også undersøkes ved bruk av overordnede støysonekart på miljøstatus.no eller i kommunenes egne kartverktøy der dette er tilgjengelig.

Ved oppstart av reguleringsplanlegging skal det i henhold til plan- og bygningsloven § 12-8 gjennomføres et oppstartsmøte mellom forslagsstiller og kommunen. I dette oppstartsmøtet skal premissene for planleggingen avklares. Dersom planområdet er utsatt for støy bør dette komme frem i oppstartsmøtet, og kommunen må opplyse om at det er behov for å utrede støysituasjonen nærmere. Kommunen må også opplyse som hvilke føringer som ligger i bestemmelser i kommuneplanen og hvilke krav som gjelder ved planlegging av støyfølsom bebyggelse.

Se mer om krav til støyutredning i reguleringsplaner i kapittel 3.2.

Det må gjøres en støyutredning tidlig i planprosessen for å avklare hvordan støyforholdene i utbyggingsområdet er. Det må avklares hvor stor del av planområdet som er utsatt for støy og hvor høye lydnivåene er. Dette er avgjørende for å finne gode løsninger lokalisering av bebyggelse, orientering av bygg, planløsninger og effektive og kvalitetsmessig gode avbøtende tiltak.

Det må alltid gjøres en grundig vurdering av lokalisering av ulike bruksformål og plassering for å sikre at flest mulig boenheter får stille side og soverom på stille side, samt et stille egnet uteoppholdsareal.

Trinnvis vurdering for å avklare støyforholdene

Ved planlegging av ny støyfølsom bebyggelse må det gjøres en trinnvis vurdering.

Først vurderes lokalisering for å unngå at bebyggelse plasseres i en støysone.

Deretter vurderes plassering av bebyggelse, så kan man vurdere planløsninger, og eventuelt begrense støybelastning.

Til slutt vurderes avbøtende tiltak, som for eksempel skjerming for å dempe lydnivå på fasade.

Kompenserende tiltak for å forbedre opplevd lydmiljø, og for å kompensere for høyt lydnivå, kan også vurderes. Et eksempel på tiltak kan være utforming av grøntarealer eller nærmiljøområder som bidrar til godt lydmiljø (akustisk design). Viktigheten av godt lydmiljø er grundigere beskrevet i kapittel 1. 

Næringsbebyggelse som støyskjerm

Dersom planområdet har flere arealformål og inkluderer næringsbebyggelse, kontor eller andre ikke støyfølsomme bruksformål, gir det mulighet for å bruke denne bebyggelsen som skjerm mot støy for støyfølsomme bruksformål.

Bruke bebyggelse med gjennomgående boenheter som skjerm

Dersom det kun planlegges støyfølsom bebyggelse og det ikke er mulig å bruke ikke støyfølsom bebyggelse som skjerm, bør det likevel vurderes om bebyggelsen kan etableres på en slik måte at bebyggelsen fungerer som skjerm.

Det finnes ulike måter å løse dette på og det må i hvert prosjekt gjøres en konkret vurdering av hvordan støysituasjonen kan løses best mulig. Dette vil blant annet være avhengig av størrelse på planområdet, omkringliggende områder og type utbyggingsprosjekt.

En mulighet ved større utbyggingsprosjekter er å planlegge for ulike boligkonsepter. I slike tilfeller kan eksempelvis blokkbebyggelse med gjennomgående enheter brukes som skjerm mot støykilden, mens ensidige boenheter plasseres innenfor et skjermet område.

Legg soverom på stille side

Dersom det kun planlegges støyfølsom bebyggelse, bør denne bebyggelsen i størst mulig grad planlegges med gjennomgående boenheter for å sikre stille side. Bebyggelse med små, ensidige enheter bør begrenses til et minimum, og bør i størst mulig grad trekkes ut av støysonen for å unngå ensidige enheter med kun dempet fasade.

Soverom og soveromsvinduer bør i størst mulig grad være på stille side av boligen.

Avbøtende tiltak

Hvis det ikke er mulig å sikre at alle boenheter får stille side må dette begrunnes. Det må deretter vurderes hvilke avbøtende tiltak som gir best kvalitet. Det er ikke mulig å finne et sett med løsninger som fungerer i alle planer. Det må i hver plan konkret vurderes hvilke avbøtende tiltak som fungerer best. Både arkitektur, stedstilpasning, klimatiske forhold og andre faktorer må vurderes ved valg av avbøtende tiltak.

Skjerming i glass, eller bruk av andre stedstilpassede materialer for skjerming mellom to bygninger, kan vurderes for å sikre stille side og stille uteoppholdsareal.

Dette er en løsning som kan sammenlignes med en lukket/skjermet bygård, men i tilfeller det ikke er plass til bygårdsløsninger kan en skjerm mellom bygninger brukes istedenfor bygningskroppen. Fordelen med å bruke en glasskjerm i stedet for bygningskroppen er at glasskjermen gir lys og sol på utearealet, i motsetning til en bygningskropp som vil kaste skygge på uteoppholdsarealet.

Voller og skjermer

Voller og skjermer er eksempel på tiltak som kan bidra til at bebyggelsen får én eller flere stille sider, samt stille uteoppholdsareal. Skjermer og voller kan være godt egnet som kilderettet skjerming ved større gjennomfartsveger og jernbane.

Skjermer og voller er imidlertid et lite egnet tiltak i sentrumsområder. I slike områder kan skjermer komme i konflikt med arkitektoniske, estetiske eller vernemessige kvaliteter. Skjermer kan også være uhensiktsmessige i områder med mange innkjørsler til boliger hvor skjermer kan gi redusert trafikksikkerhet, eller når bebyggelse består av flere etasjer (skjermer er som regel kun effektive for 1. og 2. etasje). Skjerming langs gater kan også gi redusert innsyn, skygge og skjul som er uheldig med tanke på kriminalitetsforebyggende arbeid. I slike tilfeller ville andre løsninger være å foretrekke, og bruken av støyskjermer som skjermingsmetode må eventuelt veies opp mot andre hensyn som skal sikre attraktive byrom.

Skjermer og voller, har som regel begrenset støyreduserende effekt, og vil ikke være et effektivt tiltak for å sikre stille side dersom lydnivåene er svært høye.

Kompenserende kvaliteter og tiltak

For å kompensere for høyt lydnivå og forbedre opplevd lydmiljø bør det også vurderes kompenserende kvaliteter og tiltak. Hensikten med kompenserende tiltak er å sørge for tilgang til stille områder, gode uterom, eller fellesarealer innendørs med den hensikt å redusere støyplage og ivareta helse og trivsel i støyutsatte områder.

Aktuelle kompenserende tiltak kan være utforming av grøntarealer eller nærmiljøområder som bidrar til godt lydmiljø (akustisk design). Kompenserende kvaliteter kan også være tilgang til sol og lys, utsikt, kvalitativt gode uteoppholdsarealer, fellesarealer innendørs eller andre faktorer som fremmer trivsel og helse. Hvilke tiltak som er aktuelle vil variere fra plan til plan og må vurderes konkret.

Kompenserende kvaliteter kan inndeles i tre kategorier: Eksisterende kvaliteter i nærområdet, utendørs kvaliteter på uteoppholdsarealer som etableres i forbindelse med utbyggingen, eller innendørs kvaliteter som etableres i forbindelse med utbyggingen.

1. Eksisterende kvaliteter i nærområdet
   • Området har i seg selv gode kvaliteter som kan veie opp for høye lydnivåer. Dette kan for eksempel være tilfelle hvor planområdet grenser mot større, stille grøntområder, nært sjøen eller vann og vassdrag, nært markaområder eller friluftsområder. Det kan også være beliggenhet i sentrumsområde med tilgang til attraktive byrom og parker.
   • For at slike områder skal kunne anses som kompenserende kvaliteter må de ligge i rimelig avstand til planområdet, slik at de er lett tilgjengelig for befolkningen. Beskrivelse av hvilke avstander som kan anses som overkommelige for ulike befolkningsgrupper finnes Kommunal- og moderniseringsdepartementets Byromsveileder.
2. Opparbeiding av uteoppholdsarealer
   • Planområdet har store uteoppholdsarealer selv eller tilgang til å opparbeide uteoppholdsarealer i større utbyggingsområder som er under opparbeiding. I slike tilfeller kan opparbeiding av felles uteoppholdsarealer og oppgradering/etablering av parkområder være kompenserende tiltak. Samarbeidsavtaler med andre utbyggere om større felles uteoppholdsarealer kan også være mulig. Eventuelt kan tilrettelegging av adkomstveger til etablerte grøntområder være et kompenserende tiltak.
3. Tilleggskvaliteter i bebyggelsen
   • Det kan også vurderes ekstra kvalitet i bebyggelsen. Større boenheter, mer takhøyde, hjørneleiligheter med mye lys, kvalitativt gode fellesarealer innendørs og andre kvalitetshevende tiltak på bebyggelsen kan også kompensere.

Disse tre ulike kategoriene av kompenserende tiltak kan med fordel kombineres, ved at det både tilrettelegges for utendørs kvaliteter og tilleggskvaliteter i bebyggelsen.

Alle kompenserende tiltak må sikres gjennom plankart og bestemmelser. Der det er krav til opparbeiding av arealer, uteområder, adkomstveger eller innendørs fellesarealer, må dette fremgå av planen. Det bør være rekkefølgebestemmelser som sikrer at disse kompenserende tiltakene er ferdig opparbeidet før bebyggelsen kan tas i bruk.

Graderte krav

I retningslinjen står det at det anbefales graderte krav som skiller mellom nedre del av gul støysone, øvre del av gul støysone og rød støysone:

• For nedre del av gul støysone anbefales krav om at alle boenheter skal ha stille side
• For øvre del av gul støysone anbefales krav om at alle boenheter skal ha stille side og at minst et soverom skal plasseres mot denne siden.
• Hvis kommunen tillater boliger i rød støysone anbefales det å stille krav i bestemmelsene om at minst et soverom og minst halvparten av rom for støyfølsom bruk plasseres mot stille side.

Det er stor forskjell på lydnivået innenfor gul støysone. Jo nærmere rød støysone lydnivået kommer, desto flere er plaget av støy. Det er derfor viktig å legge det faktiske lydnivået til grunn når det skal vurderes kvalitet ved utbygging.

Jo høyere lydnivå, desto viktigere er det å stille krav til utforming av bebyggelsen.

I nedre del av gul støysone er det enklere å finne skjermingstiltak som har effekt. I øvre del av gul støysone og i rød støysone vil støyutbredelsen og lydnivået gjøre det vanskeligere å finne gode og effektive avbøtende tiltak. Det er derfor enda viktigere å fokusere på planløsning og plassering av oppholds- og soverom for bygninger plassert i øvre del av gul sone enn i nedre del av gul støysone. Det er i retningslinjen derfor anbefalt at det skilles mellom krav som settes til bebyggelse i nedre del av gul støysone og i øvre del av gul støysone. Det er stor forskjell, opp mot 10 dB, mellom nedre del av gul sone og øvre del av gul sone. Dette bør også konkretiseres gjennom planbestemmelser.

I øvre del av gul støysone og i rød støysone er det vanskeligere å få til effektive skjermingstiltak. Krav om gjennomgående leiligheter kan vurderes i øvre del av gul sone, mens dette ikke alltid er nødvendig å kreve i nedre del av gul sone. For øvre del av gul støysone anbefales det også krav om at alle boenheter skal ha stille side og at minst et soverom skal plasseres mot denne siden for å unngå forstyrret søvn.

Hvis kommunen tillater boliger i rød støysone anbefales det å stille krav i bestemmelsene at minst ett soverom og minst halvparten av rom for støyfølsom bruk plasseres mot stille side.

Se kapittel 4.6 for veiledning til hvordan bestemmelsene kan utformes for å sikre graderte krav.

Krav til utforming av dempet fasade

Dersom dempet fasade brukes som erstatning for stille side bør det tas inn bestemmelser som sikrer at dempet fasade utformes med tilstrekkelig kvalitet.

Hva som er tilstrekkelig kvalitet, er avhengig av den konkrete saken.

Kommunene må selv vurdere hvilken kvalitet de kan akseptere for dempet fasade, og om de ønsker å legge føringer for hvordan dempet fasade skal utformes gjennom bestemmelsene. Eksempelvis kan det tas inn en bestemmelse om at dempet fasade skal utformes som skjermede balkonger eller inntrukne fasader. Det er også mulig å skrive bestemmelser om at det ikke er tillatt med skjermet luftevindu som en løsning for å skape dempet fasade.

Kommunene må imidlertid vurdere om det er nødvendig og hensiktsmessig å ta inn slike bestemmelser.

Jo høyere lydnivå, desto viktigere er det å stille krav til utforming av bebyggelsen.

Avvik fra kvalitetskriteriene

Høyt lydnivå, flere støykilder og flere eksponerte fasader gir større kompleksitet og utfordringer enn utbygging i områder med én støyeksponert fasade og lavere lydnivå. Ved grundig planlegging og aktive plangrep kan det likevel være mulig å sikre tilfredsstillende støyforhold, selv om støysituasjonen er kompleks.

Det kan likevel være situasjoner hvor det selv etter arbeid med plangrep ikke er mulig å oppnå stille side for alle boenheter, eksempelvis for hjørneleiligheter. Dette må imidlertid være unntaket. Det må fremgå av planbeskrivelsen hvorfor det ikke er mulig å tilfredsstille kvalitetskriteriene og grenseverdiene.

Retningslinjen setter ikke en eksakt grense for andel boenhetene som kan etableres uten stille side, fordi dette vil bero på flere forhold og variere fra prosjekt til prosjekt. Hvert prosjekt bygges med ulike stedspesifikke forutsetninger og ulike støymessige utfordringer, og dette betyr også at det må bli ulike løsninger.

Likevel ligger det en klar føring i retningslinjen når det står at avvik fra hovedregelen om stille side kun bør aksepteres unntaksvis og for en liten andel av boenhetene. Dette innebærer at en klar hovedvekt av enhetene bør ha stille side.

I forbindelse med detaljregulering, bør det synliggjøres omtrentlig hvor mange enheter som ikke oppfyller kvalitetskriteriene og argumenteres helt konkret hvorfor det er nødvendig med avvik fra hovedregelen. Det er ikke alltid arbeidet med reguleringsplaner er så detaljert at det er vurdert mulige planløsninger for alle bygninger/boenheter. Det vil da ikke være mulig å oppgi akkurat hvor mange boenheter som får dempet fasade i stedet for stille side. Planen bør imidlertid være såpass detaljert at det er mulig å avklare om det er behov for avvik fra kvalitetskriteriene og angi omtrent hvor mange boenheter som får dempet fasade i stedet for stille side.

Dersom det planlegges med avvik fra hovedregel om stille side må det redegjøres for hvorfor andre lokaliseringsløsninger, bygningsplasseringer og planløsninger ikke er aktuelle.

4.1.1 Kvalitetskriterier ved bruk av dempet fasade

Verdien av en stille side kan ikke fullt ut erstattes av dempet fasade. I kapittel 1.2 står det mer om forskning som viser at en stille side reduserer støyplagen. Ulempen ved at en boenhet kun får tilgang til dempet fasade, bør derfor veies opp av andre kvaliteter som kan kompensere for tap av stille side.

Slike kompenserende kvaliteter kan være tilgang til sol og lys, utsikt, kvalitativt gode uteoppholdsarealer, fellesarealer innendørs eller andre faktorer som fremmer trivsel og helse.

Hvilke kompenserende kvaliteter eller tiltak som er aktuelle vil være prosjektavhengig. I noen prosjekter kan det etableres gode grøntarealer eller nærmiljøområder innenfor planområdet eller i tilknytning til området. Det kan være mulig å inngå samarbeidsavtaler med tilgrensende utbyggingsprosjekter om å etablere felles park- og utearealer. Et slikt samarbeid kan gi større handlingsrom enn hvis hvert prosjekt planlegges for seg.

Fellesarealer innendørs kan i enkelte tilfeller være et godt supplement for å heve kvaliteten på et prosjekt. Etablering av atrier eller større vinterhager som kan brukes hele året kan for eksempel gi en slik kvalitet. Det er imidlertid viktig at det sikres at slike arealer kan vedlikeholdes og driftes på en hensiktsmessig måte, slik at kvaliteten bevares.

Det anbefales å ikke tillate ettroms boenheter med kun dempet fasade.

Alle boenheter bør ha muligheten til å åpne et vindu mot en stille side. Den stille siden har flere kvaliteter og kan gi tilgang til et uteoppholdsareal, som beskrevet i kapittel 1.2.

Ettroms boenheter har stort sett færre kvaliteter enn større leiligheter, og for å bidra til å øke den totale kvaliteten ved slike små leiligheter bør ettroms leiligheter etableres på stille side med de kvalitetene dette gir.