6.2 Innhente kunnskap om luftkvalitet

Rapporten om luftkvalitet skal utarbeides av fagkyndige som har kunnskap som er relevant for tiltaket som planlegges.

Saksbehandler må selv vurdere kompleksiteten til planområdet, og om det er behov for mer detaljerte spredningsberegninger enn det som finnes av eksisterende informasjon i lufttjenestene.

Dersom det skal gjøres nye beregninger skal disse utføres av personer som har kjennskap til metodene som brukes for kartlegging. Det skal kunne dokumenteres hvilken metode som er brukt for beregning, og hvorfor denne metoden er valgt.

Kilder til usikkerhet i inngangsdata og metode, og hvordan dette er håndtert, skal alltid beskrives og diskuteres i utredningen. 

I større prosjekter med anleggsfase over to år skal det også vurderes konsekvenser fra bygge- og anleggsfasen.

6.2.1 Beskrive dagens situasjon

For å få kunnskap om luftkvaliteten i et område brukes de nasjonale beregningene av luftkvalitet som hentes i Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet. Dersom kommunen har utarbeidet eget luftsonekart kan dette supplere eller erstatte de nasjonale luftsonekartene, dersom det kan dokumenteres at kommunens kart har høyere kvalitet enn de nasjonale kartene.

6.2.2 Dokumentasjon på utslipp

Det er behov for nye luftkvalitetsberegninger dersom:

• eksisterende beregninger viser fare (eller grense til fare) for overskridelse av grenseverdiene i rød sone i T-1520, og/eller
• det planlegges økning av utslipp fra en eller flere utslippskilder

Nye beregninger (og/eller spredningsmodellen) må være verifisert opp mot den nærmeste målestasjon for lokal luftkvalitet.

Dersom det ikke er mulig å verifisere mot målinger vil resultatene av nye beregninger være for usikre. I slike tilfeller bør eksisterende luftsonekart brukes i stedet for nye, uverifiserte beregninger.  

Rapport om luftkvalitet skal så langt det er mulig dokumentere hvor store utslippene fra ny planlagt virksomhet blir. Rapporten skal inneholde:

• kartlegging av kilder eller andre faktorer (topografi og meteorologi) som kan påvirke luftforurensningen i planområdet. Oversikt over kildebidrag finnes i Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet. Bruk data fra målestasjoner i nærheten for å se utvikling i luftkvaliteten. Oversikt over målestasjoner i kommunen og nærliggende kommuner finnes i Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet
• estimat på hvor store utslippene fra ny planlagt virksomhet blir, ut ifra utslipps- og aktivitetesdata (f.eks. trafikktall). Komponentene NO2, PM10 og PM2,5 skal alltid dokumenteres.
• dokumentasjon dersom tiltaket fører til vesentlig økte utslipp av andre luftforurensningskomponenter som er regulert i forurensningsforskriften kapittel 7
  • Eksempel: Ved industrivirksomhet med utslipp til luft av (SO2, benzo[a]pyren, nikkel, arsen eller kadmium, bly) skal også disse dokumenteres. Beregningsresultatene skal fremstilles i et luftsonekart.
• oversikt over antall mennesker som er eksponert for luftforurensning i gule og røde soner i planområdet. Oversikten skal vise både dagens situasjon og fremtidig situasjon
• informasjon om grenseverdiene eller målsettingsverdiene i forurensningsforskriften kapittel 7 overskrides
• beskrivelse av om virksomheten har utslipp kontinuerlig, eller bare deler av døgnet, uka eller året
• beskrivelse av hvordan utslippene varierer over tid med drift, gjennom døgnet, uka eller året
• beskrivelse av hvordan utslippsnivået er sammenlignet med andre virksomheter i bransjen
• beskrivelse av hva som tidligere er gjort for å redusere utslipp fra virksomheten og hvor kostbart dette har vært
• beskrivelse av avbøtende som kan redusere utslippene. Dersom det vurderes ulike avbøtende tiltak må dette beskrives, og det bør synliggjøres hvilke avbøtende tiltak som har best effekt. Det bør gjøres beregninger for å dokumentere effekten av avbøtende tiltak, slik som renseanlegg og andre tekniske løsninger for luftrensing. Det er likevel ikke nødvendig å gjøre beregninger av effekten av avbøtende som skjermer, luftinntak eller vegetasjon, fordi beregningsmetodene i liten grad vil kunne fange opp effekten av slike tiltak.
• beskrivelse av hva som kan gjøres for å redusere utslippene ytterligere og hvor kostbart vil det være
• drøfting av hvordan forventet teknologisk utvikling, transportutvikling og utbygging i området kan påvirke resultatet og forurensning i områdene som blir påvirket. Drøfting av andre kildebidrag i og utenfor beregningsområdet

Informasjon om industrivirksomheter og krav til innhold i søknader om landbasert industri finnes i Veileder: Søknad om tillatelse for landbasert industri.

6.2.3 Vurdere arealbruk ut fra beregnede luftkvalitetssoner

Retningslinje T-1520 angir luftkvalitetssoner hvor man bør være varsom med, eller unngå arealbruk med formål som er sårbart for luftforurensning. Slik arealbruk er for eksempel helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg.

I gule soner bør man være varsom med å planlegge denne typen arealbruk, og vurdere om det er mulig å forbedre luftkvaliteten.

I røde soner frarådes arealbruk med formål som er sårbart for luftforurensning.

En utredning av luftkvalitet må dokumentere luftkvaliteten i et område og vurdere hvilke avbøtende tiltak som kan gjennomføres for å sikre at luftkvaliteten er akseptabel for den arealbruken som planlegges.

Vurdere luftkvalitet i bygge og anleggsfasen

Midlertidige virkninger også skal beskrives (se KU-forskriften § 21). Vurder luftkvalitet i bygge- og anleggsfasen. Svevestøv fra bygge- og anleggsarbeid har negative konsekvenser og er en viktig årsak til luftkvalitetsutfordringer, særlig i byer. Det er imidlertid mange tiltak som kan settes i verk for å redusere de negative konsekvensene. Det er derfor viktig at midlertidige konsekvenser fra bygge- og anleggsfasen også blir vurdert i konsekvensutredningen.

Ulemper i bygge- og anleggsperioden skal imidlertid ikke legges til grunn ved vurdering av konsekvens.

Se punkt 6.3.1 for mer veiledning om utredning av luftkvalitet i bygge- og anleggsfasen.