8.2 Innhold i rapport om luftkvalitet

Kilder til usikkerhet i inngangsdata og metode, og hvordan dette er håndtert, skal alltid beskrives og diskuteres i utredningen. 

I større prosjekter med anleggsfase over to år skal det også vurderes konsekvenser fra bygge- og anleggsfasen.

8.2.1 Beskriv dagens situasjon

Beskriv dagens situasjon i området.

For å få kunnskap om luftkvaliteten i et område brukes de nasjonale beregningene av luftkvalitet som hentes i Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet.

Dersom kommunen har utarbeidet eget luftsonekart kan dette supplere eller erstatte de nasjonale luftsonekartene, dersom det kan dokumenteres at kommunens kart har høyere kvalitet enn de nasjonale kartene.

8.2.2 Dokumenter luftkvalitetssituasjonen

Dokumenter hvor høye konsentrasjoner av luftforurensning det blir som følge av utslippene fra ny planlagt virksomhet. Vurder om det er behov for nye luftkvalitetsberegninger.

Rapport om luftkvalitet skal så langt det er mulig dokumentere hvor høye konsentrasjoner av luftforurensning det blir som følge av utslippene fra ny planlagt virksomhet. Rapporten skal inneholde:

• beskrivelse av nye utslipp
• beregninger og eventuelt målinger av luftkvalitet
• redegjørelse for om grenseverdiene overholdes

Beregninger skal gjennomføres i samsvar med krav og metoder som er angitt i retningslinje T-1520.

Beskriv nye utslipp

Beskriv utslippene fra ny virksomhet. En slik beskrivelse bør blant annet inneholde informasjon om følgende:

• Har virksomheten utslipp kontinuerlig, eller bare deler av døgnet, uka eller året?
• Varierer utslippene over tid med drift, gjennom døgnet, uka eller året?
• Hvordan er utslippsnivået sammenlignet med andre virksomheter i bransjen?
• Har det tidligere vært gjort tiltak for å redusere utslipp fra virksomheten?
• Hvilke avbøtende tiltak har vært gjennomført, og hvilken effekt har de hatt?
• En beskrivelse av hva som kan gjøres for å redusere utslippene ytterligere, og eventuelt hvor kostbart vil det være.
• En drøfting av hvordan forventet teknologisk utvikling, transportutvikling og utbygging i området kan påvirke resultatet og forurensning i områdene som blir påvirket. Drøfting av andre kildebidrag i og utenfor beregningsområde.

Informasjon om industrivirksomheter og krav til innhold i søknader om landbasert industri finnes her:

Beregninger og målinger

Kartlegg kilder eller andre faktorer (topografi og meteorologi) som kan påvirke luftforurensningen i planområdet. Oversikt over kildebidrag finnes i Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet.

Bruk data fra målestasjoner i nærheten hvor det er aktuelt for å se utvikling i luftkvaliteten. Oversikt over målestasjoner i kommunen og nærliggende kommuner finnes i Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet.

Beregninger skal gjennomføres i samsvar med krav og metoder som er angitt i retningslinje T-1520.

Utredningen bør vise:

• estimat på hvor store utslippene fra ny planlagt virksomhet blir, ut ifra utslipps- og aktivitetsdata (f.eks. trafikktall)
• bakgrunnskonsentrasjoner
• påvirkning på komponentene NO₂, PM₁₀ og PM_2,5.
• om tiltaket fører til vesentlig økte utslipp av andre luftforurensnings­komponenter som er regulert i forurensningsforskriften kapittel 7 og dokumentering av disse. For eksempel ved industrivirksomhet med utslipp til luft av SO₂, benzo[a]pyren, nikkel, arsen eller kadmium, bly skal også disse dokumenteres. Beregningsresultatene skal fremstilles i et spredningskart
• oversikt som viser arealbruk med formål som er sårbart for luftforurensning, og antall bosatte innenfor gul og rød sone. Dersom det ikke er gjort nye beregninger er det vanskelig å gi en fullstendig oversikt over antall bosatte. Gjør i så fall et estimat.  Oversikten skal vise både dagens situasjon og fremtidig situasjon
• informasjon om grenseverdiene eller målsettingsverdiene i forurensnings­forskriften kapittel 7 overskrides

8.2.3 Vurder arealbruk ut fra beregnede luftkvalitetssoner

Vurder arealbruk ut fra beregnede luftkvalitetssoner.

Retningslinje T-1520 angir luftkvalitetssoner hvor man bør være varsom med, eller unngå arealbruk med formål som er sårbart for luftforurensning. Slik arealbruk er for eksempel helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg.

I gule soner bør man være varsom med å planlegge denne typen arealbruk, og vurdere om det er mulig med en annen beliggenhet for å bedre luftkvalitet.

I røde soner frarådes arealbruk med formål som er sårbart for luftforurensning.

En utredning av luftkvalitet må dokumentere luftkvaliteten i et område og vurdere hvilke avbøtende tiltak som kan gjennomføres for å sikre at luftkvaliteten er akseptabel for den arealbruken som planlegges.

8.2.4 Vurder og begrunn avbøtende tiltak

Beskriv hvilke avbøtende tiltak som er lagt inn i planforslaget eller søknad om tiltak, og som derfor ligger til grunn for vurdering av konsekvens. Begrunn hvorfor disse avbøtende tiltakene er valgt.

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Dette går frem av KU-forskriften § 19. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene.

I konsekvensutredningen må utreder ta utgangspunkt i de avbøtende tiltakene som er forutsatt tatt inn i prosjektet. Det er derfor viktig at konsekvensutredningen tar utgangspunkt i relevante og realistiske tiltak, og ikke beskriver en idealsituasjon som ikke er praktisk gjennomførbar. Konsekvensutredningen må beskrive en realistisk situasjon, og relevante og realistiske avbøtende tiltak.

Hvilke avbøtende tiltak som er relevante å vurdere, er avhengig av tiltaket som planlegges. Det kan skilles mellom tre ulike situasjoner - trykk på overskriftene for å lese mer:

8.2.5 Vurder usikkerhet ved beregninger og avbøtende tiltak

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. I enkelte tilfeller kan det imidlertid være usikkerhet knyttet til om avbøtende tiltak kan gjennomføres.

Usikkerheten kan for eksempel være knyttet til om

• det er praktisk mulig å gjennomføre tiltaket, for eksempel om det er plass til å etablere voller eller skjermer
• de avbøtende tiltakene gir tilstrekkelig effekt, for eksempel om ventilasjonstiltak eller plassering av luftinntak gir tilstrekkelig god luftkvalitet
• de avbøtende tiltakene er svært kostbare og at det ikke finnes økonomi i prosjektet til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene
• det er behov for tiltak på andre eiendommer/ekspropriasjon
• de avbøtende tiltakene krever overvåkning eller vedlikehold

8.2.6 Vurder luftkvalitet i bygge og anleggsfasen

Vurder luftkvalitet i bygge- og anleggsfasen.

Midlertidige virkninger også skal beskrives (se KU-forskriften § 21). Støv fra bygge- og anleggsarbeid har negative konsekvenser og er en viktig årsak til luftkvalitets­utfordringer, særlig i byer. Det er imidlertid mange tiltak som kan settes i verk for å redusere de negative konsekvensene. Det er derfor viktig at midlertidige konsekvenser fra bygge- og anleggsfasen også blir vurdert i konsekvensutredningen.

Ulemper i bygge- og anleggsperioden skal imidlertid ikke legges til grunn ved vurdering av konsekvens.

Se kapittel 8.3.1 for mer veiledning om utredning av luftkvalitet i bygge- og anleggsfasen.