1 Naturmangfold

Denne håndboka gir metodikk for utredning av naturmangfold.  

Håndboka er bygget opp for å svare ut alle krav i forskrift om konsekvensutredning. Det er rom for tilpasninger til lokale forhold, men krav i KU-forskriften kan ikke fravikes. Endringer skal begrunnes.  

Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) fastsetter krav til innhold i en konsekvensutredning.

Konsekvensutredninger for de ulike fagtemaene danner beslutningsgrunnlag for å vurdere om et tiltak eller plan kan gjennomføres og på hvilke vilkår.  

Konsekvensutredningen skal gjennomføres i henhold til metodikk og omfang fra fastsatt planprogram eller melding med utredningsprogram. Planer som omfattes av vedlegg II har ikke krav til planprogram eller melding med utredningsprogram og må derfor benytte krav som avtalt i oppstartsmøte med ansvarlig myndighet.

Sjekk alltid oppstartsmøtereferatet for nyttig grunnlagsinformasjon. I tillegg til planprogram eller melding med utredningsprogram samt oppstartsmøtereferat skal krav i KU-forskriften oppfylles.  

Temaet naturmangfold er delt inn i fem kategorier, også kalt registreringskategorier.  

Arter og naturtyper i vann (limnisk naturmangfold) 

Arter og naturtyper i vann kartlegges og blir utredet i fagutredning for vannmiljø.  

Flere av artene og naturtypene lever imidlertid både på land og i vann. Dette gjelder både for reptiler som salamander, eller naturtyper som meandrerende vassdrag. Det vil variere fra prosjekt til prosjekt om det er hensiktsmessig å kartlegge og utrede disse artene og naturtypene i utredning av vannmiljø eller i naturmangfoldutredningen. Avklar avgrensning og kartlegging med den som gjør utredning av naturmangfold i vann. 

Innhold i konsekvensutredning av naturmangfold 

En konsekvensutredning av naturmangfold skal inneholde: 

• vurdering av alternativer som skal utredes (se kapittel 1.1.2) 
• avgrensning av influensområde og utredningsområde (se kapittel 1.1.3) 
• oversikt over og vurdering av eksisterende kunnskap om naturmangfold (se kapittel 1.2.1) 
• kartlegging og utredning av naturmangfold (se metodikk i kapittel 1.2), inkludert en vurdering av usikkerhet i kunnskapsgrunnlaget 
• vurdering av verdi (se kapittel 1.4)  
• vurdering av påvirkning (se kapittel 1.5), inkludert vurdering av påvirkning på forvaltningsmål for arter og naturtyper, og vurdering av avbøtende tiltak for å unngå eller redusere konsekvenser 
• vurdering av konsekvens (se kapittel 1.6), inkludert vurdering av samlet belastning, og vurdering av usikkerhet i utredningen 
• rangering av alternativer (se kapittel 1.7) 

Fagkompetanse og metodikk 

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse.  

Beskriv innledningsvis i utredningen: 

• hvem som har utført kartlegging og feltbefaring  
• hvilken fagkompetanse de har og hvilke metoder som er brukt  
• hvor mange dager som er brukt i felt og befaringsrute 
• hvilke arter eller områder som ikke er kartlagt, og begrunnelse for dette 

Kartleggingen og utredningen skal gjennomføres av fagperson med kompetanse på de aktuelle artene, artsgruppene og naturtypene.

Det er ikke relevant å kartlegge alle artsgrupper i alle saker. Hvilke artsgrupper og naturtyper som er aktuelle å kartlegge må vurderes fra sak til sak. For eksempel vil det være relevant å kartlegge lav dersom planområdet berører kystgranskog. Mens i et våtmarksområde er det mer relevant å kartlegge fugl og mose. Hvilke fagpersoner som er aktuelle vil dermed variere fra sak til sak.  

Kartleggingen gjennomføres til tider på året der det er en reell mulighet for å identifisere naturtypene, artene og deres bruk av funksjonsområdene. Det vil i hovedsak si at kartlegging ikke kan gjennomføres i vinterhalvåret. Se kapittel 1.2.3 for oversikt over mest relevante tidspunkt for kartlegging av ulike arter.