Formålet med konsekvensutredninger 

Utbyggingsprosjekter påvirker miljøet og samfunnet rundt oss. Nedbygging av natur er den største trusselen for naturmangfold både i Norge og globalt. Arealendringer er også en betydelig kilde til klimagassutslipp. Utbygging kan påvirke områder for friluftliv, kulturmiljøer eller landbruksarealer, og det kan dessuten føre til forurensning og utslipp av støy.

Formålet med en konsekvensutredning er å sikre at de som skal ta en beslutning får nok kunnskap om hvilke konsekvenser et utbyggingsprosjekt vil få. Slik vet de hva de sier ja eller nei til, når de fatter vedtak.

Konsekvensutredning er også en demokratisk prosess. Konsekvensutredningen skal sikre at berørte parter får kunnskap om utbyggingsprosjekter og konsekvensene av dette. Prosessen skal også gi berørte parter mulighet til å medvirke og bidra til et godt beslutningsgrunnlag fra et tidlig tidspunkt i planleggingen.

Slik er prosessen for konsekvensutredning

Konsekvensutredningsprosessen består grovt sett av fire trinn:

Klage

Ansvarlig myndighet fatter et vedtak om å godkjenne eller avslå en plan eller et tiltak. Det er mulig å klage på et slikt vedtak. Regler og vilkår for å klage følger av forvaltningsloven.

Hvordan kan du bidra?

Myndigheter, interesseorganisasjoner eller privatpersoner som mener de er en berørt av en planlagt utbygging, kan delta i konsekvensutredningsprosessen.

Det finnes to tidspunkter hvor du kan medvirke:

1. Høring av plan- eller utredningsprogrammet: Be om kunnskap og utredningsbehov

Når plan- eller utredningsprogram sendes på høring, kan alle berørte parter si fra om hvilke tema og forhold de mener bør utredes. De kan altså bidra til å be om kunnskap.

Høringsparter kan også bidra med kunnskap for å opplyse saken på et tidlig tidspunkt.

Berørte regionale eller statlige myndigheter har etter KU-forskriften en særskilt rolle for å be om utredninger av nasjonale eller viktige regionale hensyn innenfor deres ansvarsområde.

2. Høring av søknaden eller planforslag: Kontroll og kvalitetssikring av utredningen

Når søknad eller planforslag med konsekvensutredning sendes på høring, kan alle berørte parter bidra til å kvalitetssikre konsekvensutredningen. Høringspartene kan sjekke at alle de forholdene som skulle vært utredet, faktisk har blitt utredet. Høringspartene kan også kontrollere innhold og kvalitet på utredningen, og be om mer kunnskap om forhold som ikke er utredet godt nok.

Også i denne fasen har regionale eller statlige myndigheter en viktig rolle i å sikre at nasjonale eller viktige regionale hensyn innenfor sine ansvarsområder blir ivaretatt.

Høringene bidrar til åpenhet, tilfang av eventuell ny informasjon, kvalitetssikring av innhold og sørger også for at synspunkter på den aktuelle saken kanaliseres til beslutningstakere.  

Ansvar for konsekvensutredninger

Det er særlig to parter som har ansvar i forbindelse med en konsekvensutredning. Ansvarlig myndighet, som har ansvaret for å behandle konsekvensutredningen, og forslagsstiller, som er den som fremmer et planforslag eller en søknad.

Trykk for å lese mer:

Den som har ansvaret for saksbehandling og vedtak kalles ansvarlig myndighet. Her er noen eksempler:

  • Kommunen er ansvarlig myndighet for planer etter plan- og bygningsloven.
  • NVE er ansvarlig myndighet for søknader om konsesjon for vindkraftverk.
  • Fylkeskommunen er ansvarlig myndighet for søknader om akvakultur.

Ansvarlig myndighet skal

  • vurdere om plan eller tiltak krever konsekvensutredning
  • behandle plan- og utredningsprogram
  • fastsette plan- eller utredningsprogram
  • vurdere konsekvensutredningen
  • sluttbehandle saken 

Ansvarlig myndighet skal opptre objektivt og ha tilstrekkelig kunnskap om miljø- og samfunnstemaene i forskriften.

Den som fremmer forslag om en plan eller tiltak, regnes som forslagsstiller.

  • Kommunen er forslags­stiller for kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner.
  • Fylkeskommunen er forslagsstiller for regionale planer.
  • For reguleringsplaner er den som fremmer planen. Dette kan være planmyndighetene nevnt over eller andre offentlige eller private aktører.
  • For planer, programmer eller tiltak etter andre lover enn plan- og bygningsloven, er det den som søker om tiltaket eller foreslår planen eller programmet som regnes som forslagsstiller.  

Forslagsstiller skal

  • vurdere om plan eller tiltak krever konsekvensutresning
  • utarbeide og høre plan- og utredningsprogram
  • utarbeide og høre konsekvensutredning
  • sørge for at opplysninger er riktige og etterprøvbare

Forslagsstiller bærer kostnadene med å utarbeide konsekvensutredning, planprogram eller melding med forslag til utredningsprogram når dette kreves, se § 4. 

 

I tillegg har regionale og statlige myndigheter et viktig ansvar som høringsparter.

Krav til konsekvensutredningen

Konsekvensutredningsrapporten skal alltid svare ut kravene i forskriften, og kravene i plan- eller utredningsprogrammet der dette finnes.

Omfang skal tilpasses saken

Konsekvensutredningsrapporten vil variere i omfang og innhold, avhengig av den aktuelle planen eller tiltaket.

Det er stor forskjell mellom planer og programmer som setter rammer for senere reguleringsplaner eller tiltak, og en detaljregulering. Det er også stor forskjell på en enkel detaljregulering som kun påvirker ett fagtema, og en mer kompleks og større detaljregulering som påvirker en rekke fagtema. 

Fagkyndighet

Konsekvensutredningsrapporten skal utarbeides av personer med relevant faglig kompetanse.

Forslagsstiller har derfor et ansvar for å sikre at den som utfører fagutredningene har riktig kompetanse og erfaring med det aktuelle faget, og at den som sammenstiller de enkelte fagutredningene har tilstrekkelig kompetanse til å gjøre dette.

Anerkjent metodikk

Utredninger og feltundersøkelser skal følge anerkjent metodikk.

Det er den enkelte fagmyndighet som bestemmer hva som er anerkjent metodikk for sitt fagtema.

Miljødirektoratets håndbok M-1941 er anerkjent metodikk for utredning av klima- og miljøtema, og skal brukes for utredning av de temaene håndboken dekker. 

Oppdatert

Forskrift om konsekvensutredninger stiller krav om at kunnskapsgrunnlaget skal være oppdatert.

Dersom det for eksempel går for lang tid mellom høringen av konsekvensutredningen og at det endelige vedtaket blir gjort, skal ansvarlig myndighet vurdere om kunnskapsgrunnlaget fremdeles er godt nok, eller om det er behov for oppdateringer.

Uavhengig og gjennomsiktig

Det er viktig at man kan stole på at fagutredningene, og at konekvensutredningsrapporten gir uavhengig og etterprøvbar kunnskap.

Er det svakheter, mangler eller usikkerheter ved målinger, kartlegging eller vurderinger, skal dette gjøres rede for i rapporten.

Ikke-teknisk sammendrag

Det skal lages et sammendrag av konsekvensutredningsrapporten som kan leses og forstås av de som ikke har spesiell kompetanse om miljø og klima. Dette er viktig for å sikre at alle berørte parter kan medvirke.

Innhold i rapporten

Forskrift om konsekvensutredninger har dessuten en rekke krav til innholdet i en konsekvensutredningsrapport. Kravene til innhold finner du i forskriftens kapittel fem.

En konsekvensutredningsrapport skal alltid inneholde:

Miljøvirkninger over landegrenser (Espoo-konvensjonen)

Miljøvirkninger av en plan eller et tiltak stopper ikke ved landegrensene. Espoo-konvensjonen skal sikre at befolkningen på begge sider av en landegrense skal ha like muligheter til å si hva de mener om en plan eller et tiltak som kan berøre dem negativt.

Miljødirektoratet skal varsles så tidlig som mulig når en plan eller et tiltak kan ha vesentlige negative virkninger for et annet land.

Send epost til espoo@miljodir.no for å varsle oss om saker som kan få miljøkonsekvenser utenfor Norge. Miljødirektoratet følger opp den videre prosessen med det aktuelle landet.

Les mer:

Veiledning

Miljødirektoratet har laget veiledere som viser hvordan de ulike klima- og miljøtemaene skal utredes, og hvilke metoder som skal brukes for kartlegging og utredning.

Veileder for konsekvensutredning av overordnede planer, som kommuneplanens arealdel, er under utarbeiding.

Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvar for generell veiledning til forskrift om konsekvensutredninger.

Se veileder om konsekvensutredninger for utfyllende informasjon om utarbeidelse, høring og vedtak av planer med konsekvensutredning:

Regelverk

Reglene for konsekvensutredning finner du i forskrift om konsekvensutredninger:

Sammen med andre regler om konsekvensutredning, gjennomfører konsekvensutredningsforskriften to EU-direktiv om konsekvensutredning:

  • Direktiv 2011/92/EU om vurdering av visse offentlige og private prosjekters miljøvirkninger, som endret ved direktiv 2014/52/EU (kalt EIA-direktivet).
  • Direktiv 2001/42/EØF om vurdering av miljøvirkningene av visse planer og programmer (kalt SEA-direktivet).
  • Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for den delen av konsekvensutredningsforskriften som gjelder for planer og tiltak som reguleres etter sektorlover.
  • Miljødirektoratet har fått ansvaret for de faglige utviklingsoppgavene innenfor Klima- og miljødepartementets ansvarsområde.
  • Kommunal- og distriktsdepartementet er ansvarlig for den delen av regelverket som gjelder konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven.

Har du spørsmål om konsekvensutredninger?

Send spørsmål om konsekvensutredninger på epost til konsekvensutredninger@miljodir.no.