2.1 Beskriv planforslaget eller tiltaket

Beskrivelsen av planforslaget og tiltakene som planlegges, bør være likt for alle fagtema.

2.1.1 Nullalternativet

Beskriv nullalternativet.

Nullalternativet vil ofte være en framskriving av dagens situasjon. Enkelte ganger inkluderer nullalternativet vedtatte planer eller tiltak. Beskriv i så fall hvilke planer eller tiltak som er lagt til grunn i nullalternativet, og begrunn hvorfor disse er inkludert.

Se del 2 om plan- og utredningsprogram for veiledning om hvordan nullalternativ og alternativer skal defineres.

Nullalternativet skal brukes som sammenlikningsgrunnlag for å vurdere hvilken konsekvens en plan eller et tiltak vil ha.

Nullalternativet skal være definert i planprogram eller melding med utredningsprogram. Alternativer som skal vurderes skal også defineres der.

For planer uten planprogram bør oppstartsmøtereferatet brukes for å fastsette nullalternativ og alternativer. For tiltak uten melding med utredningsprogram skal nullalternativ og eventuelle alternativer være definert av tiltakshaver.

2.1.2 Alternativer som skal utredes

Beskriv hvilke alternativer som skal utredes.

Kravet om å beskrive relevante og realistiske alternativet går frem av KU-forskriften § 19.

I noen tilfeller finnes det bare ett utbyggingsalternativ som skal utredes. Det er likevel viktig å beskrive hvilke alternativer som tidligere har vært vurdert og hvilke alternativer som eventuelt er forkastet i en tidlig fase (KVU eller silingsprosess). Dette er viktig for å synliggjøre hvilke valg som har vært gjort tidligere og om eller hvordan det er gjort tiltak for å unngå eller begrense negative konsekvenser på miljø og samfunn (jf. tiltakspyramiden som beskrevet i kapittel 2.5.3).

Beskriv også alternativer som tidligere har vært vurdert og hvilke alternativer som eventuelt er forkastet i en tidlig fase (KVU eller silingsprosess).

Vurdering av alternativer skal være beskrevet i planprogrammet eller i melding med utredningsprogram. For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram må alternativene defineres før utredningene starter. Se kapittel 2 om plan- og utredningsprogram for mer informasjon om vurdering av alternativer.

2.1.3 Definer influensområdet

Beskriv og begrunn avgrensning av influensområdet. Vis plan- eller tiltaksområdet og influensområdet på et kart.

Influensområdet er det området der virkninger forventes å kunne opptre, og definerer avgrensningen av konsekvensutredningen. Influensområdet vil med andre ord alltid gå utover planområdets avgrensing. Influensområdet inkluderer også områder på land hvor det gjøres inngrep som kan ha betydning for vannforekomster.

Influensområdet er:

• alle vannforekomster som kan bli påvirket av planforslaget/ tiltaket
• direkte berørte forekomster,
• nedstrøms/oppstrøms forekomster som kan bli berørt blant annet på grunn av fiskevandring eller transport av sedimenter, partikler og løste stoffer. Vurder konkret hvor langt nedstrøms/oppstrøms planområdet en vannforekomst kan bli påvirket.

Ved tiltak som kan medføre utslipp, avrenning eller utlekking av partikler og/eller forurensende stoffer, skal det legges etterprøvbare og anerkjente spredningsmodeller til grunn for å identifisere influensområdet.

Oppgi navn på berørte vannforekomster.

2.1.4 Avgrens mot andre fagtema

Beskriv hvilke andre fagområder som blir utredet i prosjektet. Beskriv avgrensning mot andre fagområder.

Arter og naturtyper

Arter og naturtyper på land kartlegges som en del av naturmangfoldutredningen.

Det er enkelte arter som lever både på land og i vann, for eksempel amfibier. Det må gjøres en konkret vurdering i hver sak for å avklare hvilke arter og naturtyper som kartlegges og verdsettes i henholdsvis naturmangfold- og vannmiljøkapittelet.

Det er derfor helt nødvendig at de som utreder naturmangfold på land og de som utreder vannmiljø samordner seg med tanke på kartlegging og utredning.

Forurensning

Områder med eksisterende forurensning på land utredes i fagutredning for grunnforurensning.

Kunnskap om utslipp, utlekking eller spredning av forurensning er viktig for å vurdere økologisk og kjemisk tilstand. Det er derfor viktig med utveksling av kunnskap og samordning mellom de som utreder grunnforurensning og de som utreder vannmiljø.

2.1.5 Vurder videre saksgang etter annet lovverk

Vurder om det planlagte inngrepet/aktiviteten i vann kan gi grunnlag for konsesjonsbehandling etter andre regelverk.

De mest relevante regelverkene som handler om regulering av tiltak i vassdrag, er:

• Vannressursloven
• Forurensningsloven
• Laks og innlandsfiskeloven (forskrift om fysiske tiltak)