2.2 Innhente kunnskap om vannmiljø

Innhent tilstrekkelig kunnskap gjennom eksisterende informasjon og ny kartlegging.

Kartlegging av kunnskapsgrunnlaget for vannmiljø innebærer både søk i eksisterende databaser og innhenting av ny kunnskap.

Utreder skal hente inn nok kunnskap til å kunne dokumentere

• hvilke vannlevende arter og naturtyper som finnes innenfor influensområdet
• hvilke kvalitetselementer som er sårbare for påvirkning fra tiltaket/planforslaget, og som derfor må vurderes som en del av utredningen. Oversikt over alle kvalitetselementer finnes i klassifiseringsveilederen.
• hva som er dagens miljøtilstand for de utvalgte kvalitetselementene

Som hovedregel må det gjøres ny kartlegging og prøvetaking. Kartlegging og prøvetaking skal gjøres med anerkjent metodikk, og bruk av gjeldende norske standarder. Metodene er grundigere beskrevet i kapitlene under.

Befaring og kartlegging i felt skal gjøres på et tidspunkt hvor det er mulig å observere relevant naturmangfold (i hovedsak i sommerhalvåret april-september). Optimale tidspunkt vil variere ut fra lokale forhold. For eksempel vil tidspunkt for sesonger tilpasses nord-sør-gradienten i Norge, og høyde over havet.

Resultater fra ny prøvetaking skal legges inn i Vannmiljø. Se punkt 2.8 om krav til å legge inn data i databaser.

Rammer fastsatt i plan- eller utredningsprogram

Enkelte planer og tiltak har krav om planprogram eller melding med utredningsprogram. Disse dokumentene skal gir rammer for utredningen, og sette krav til metodikk og omfang. Avklar hvilke krav til utredninger som er fastsatt i plan- eller utredningsprogram.

For planer eller tiltak som ikke omfattes av krav til planprogram eller melding med utredningsprogram skal de kravene som ble fastsatt i oppstartsmøte med ansvarlig myndighet legges til grunn. Bruk av eksisterende kunnskap.

Sjekk databaser for å finne eksisterende kunnskap om vannmiljø. Vurder kvaliteten på eksisterende kunnskap, og avklar om den gir et godt nok kunnskapsgrunnlag.

2.2.1 Eksisterende kunnskap/ kilder

Sjekk hva som finnes av eksisterende kunnskap de ulike elementene i fagtema vannmiljø.

2.2.2 Er eksisterende kunnskap tilstrekkelig?

Hovedregelen er at det skal gjøres ny kartlegging og prøvetaking. Unntaksvis kan imidlertid eksisterende kunnskap gi tilstrekkelig informasjon om vannmiljøet og vannforekomstene.

Vurder kvaliteten på eksisterende kunnskap

Vurder kvaliteten på eksisterende kunnskap, og vurder om eksisterende kunnskap gir et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Vurder følgende forhold:

2.2.3 Kartlegg naturtyper i vann

Naturtyper skal kartlegges med anerkjente metoder. Se oversikt under for metoder for kartlegging av naturtyper i ferskvann og marine naturtyper.

Konsekvensutredningen skal:

• beskrive hvilke naturtyper som finnes innenfor influensområdet
• beskrive metode for kartlegging og kartleggingstidspunkt
• vise en liste med total oversikt over naturtyper med rødlistestatus/forvaltningsprioritet, innenfor influensområdet. Bruk tabellen under som et utgangspunkt for presentasjon.

Gi en nærmere beskrivelse av naturtypene og forhold ved de ulike lokalitetene.

Metode for å kartlegge naturtyper i ferskvann

Kartlegging av naturtyper i ferskvann skal inntil videre gjøres i henhold til DN-håndbok 13 om Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold:

En ny NiN-basert instruks for å kartlegge naturtyper i ferskvann er under utvikling.

Metode for å kartlegge marine naturtyper

Kartlegging av marine naturtyper skal skje i henhold til DN-håndbok 19 om kartlegging av marint biologisk mangfold.

Håndbok 19 beskriver hvilke naturtyper som skal kartlegges. Her finnes også naturtyper som er aktuelle for arealforvaltning i strandsonen, for eksempel undervannsenger og bløtbunnsområder i strandsone og poller.

Marine naturtyper skal innen 2026 inngå i Miljødirektoratets instruks for kartlegging.

2.2.4 Kartlegg fisk i ferskvann

Det er som hovedregel behov for ny kartlegging av fisk.

Konsekvensutredningen skal beskrive:

• hvilke artsgrupper som er kartlagt. Begrunn hvorfor disse artene er valgt ut.
• de mest relevante artene, og forhold ved de ulike lokalitetene hvor artene ble registrert/kartlagt
• hvilke arter eller artsgrupper som ikke er kartlagt
• metode for kartlegging, kartleggingstidspunkt og forholdene under kartleggingen (eks vannføring ved kartlegging av fisk og ferskvannsorganismer)

Vis en liste med oversikt over fisk med rødlistestatus/-forvaltningsprioritet, inndelt etter delområder. Bruk tabellen under som et utgangspunkt for å presentere en oversikt:

Tabell 2: Oversikt over ferskvannsorganismer som ble registrert i influensområdet.

Metode for å kartlegge fisk

Kartlegging av fisk- og ferskvannsorganismer skal gjøres i henhold til i Norsk Standard; NS 9455:2015 med underliggende metodestandarder. Som en del av kartleggingen er det viktig å blant annet undersøke bestandsdynamiske parametere som tetthet, aldersfordeling, vekst, grad av rekruttering med mer. Se standarden for mer informasjon.

Det er spesielt viktig å hente inn informasjon om fisk som er relevant for klassifisering av kvalitetselementer i henhold til Veileder 02:2018.

2.2.5 Kartlegg ferskvannsorganismer (ut over fisk)

Det er som hovedregel behov for ny kartlegging av ferskvannsorganismer. Med ferskvannsorganismer menes:

• påvekstalger
• vannplanter
• dyreplankton
• bunndyr
• elvemusling og edelkreps

Det er ikke relevant å undersøke alle naturtyper og ferskvannsorganismer i alle utredninger. Det er spesielt viktig å hente inn informasjon om de ferskvanns­organismene som er relevant for klassifisering av kvalitetselementer i henhold til Veileder 02:2018.

Konsekvensutredningen skal:

• beskrive hvilke ferskvannsorganismer som finnes i og langs vannforekomstene
• beskrive hvilke feltundersøkelser som er gjennomført, og hvilke ferskvannsorganismer som er kartlagt
• begrunne dersom enkelte viktige organismegrupper er utelatt fra undersøkelsene
• gi en enkel oversikt over artssammensetning, med fokus på dominansforhold, mengde og fordeling
• gi en enkel oversikt over dyreplankton (krepsdyr) og ev. organisk driv
• gi en enkel oversikt over enkeltarter, med fokus på eventuelle funn av rødlistearter og arter som er omfattet av Miljødirektoratets handlingsplaner
• ha spesielt fokus på eventuell forekomst av elvemusling og edelkreps. Ved funn av elvemusling skal det undersøkes om bestanden rekrutterer (størrelsesfordeling)
• vise en liste med oversikt over ferskvannsorganismer med rødlistestatus/-forvaltningsprioritet, inndelt etter delområder. Bruk tabellen under som et utgangspunkt for å presentere en oversikt:

Tabell 3: Oversikt over ferskvannsorganismer som ble registrert i influensområdet.

Metode for å kartlegge ferskvannsorganismer

Undersøkelser av ferskvannsorganismer skal gjøres i henhold til norske standarder. Se NS 9455:2015 Vannundersøkelse - Retningslinjer og krav for ferskvannsbiologiske undersøkelser, med underliggende metodestandarder.

Undersøkelsene skal primært være basert på kvalitative prøver. I lokaliteter der det er grunn til å tro at det kan bli vesentlige endringer for rødlistede arter eller andre arter av spesiell forvaltningsinteresse kan det være nødvendig med kvantitative data.

2.2.6 Gjør undersøkelser i vann

De fleste vannforekomster er klassifisert ut fra overordnede vurderinger, og ikke overvåking med prøvetaking og analyseresultater. Mye av gjeldende overvåking er knyttet til et svært begrenset antall parametere.

Gjør supplerende prøvetaking. Tilpass undersøkelsene til de det planlagte tiltaket. Undersøk de elementene som er relevante for å vurdere hvilken påvirkning planen eller tiltaket vil ha på vannet.

Metode for å gjøre undersøkelser i vann

Bruk denne veilederen for å velge ut relevante parametere for undersøkelser:

Klassifiseringsveilederen lister opp godkjente norske klassifiseringsmetoder og norske standarder (parametere og indekser som skal brukes til klassifisering av vann­forekomster i elver, innsjøer, grunnvann og kystvann). Dette omfatter både prøve­takingsmetoder og tidspunkt for prøvetaking av ulike kvalitetselement/artsgrupper.

Veilederen beskriver blant annet aktuelle tidspunkt for å undersøke ulike kvalitetselement/­artsgrupper. Veilederens krav til tidsserier må vurderes i det enkelte tilfelle.

2.2.7 Klassifiser økologisk og kjemisk tilstand

Vis hvilke relevante parametere eller indekser som ligger til grunn for klassifisering av det enkelte kvalitetselement.

Tabellen under viser et eksempel på hvordan data kan fremstilles i utredningen, for å gi en oversikt over hvilke kvalitetselementer som er undersøkt.

Metode for å klassifisere økologisk og kjemisk tilstand

Metode for å klassifisere økologisk og kjemisk tilstander er beskrevet klassifiserings­veilederen

Veilederen viser fastsatte klassegrenser for de ulike indikatorene som finnes i klassifiseringssystemet. Klassegrensene er basert på hvordan kvalitetselementene reagerer på ulike påvirkninger, som for eksempel eutrofiering, forsuring (ferskvann) og hydromorfologiske endringer som endringer i vannføring.

Klassegrensene er fastsatt på grunnlag av dose-responskurver mellom indeksen (respons) og den påvirkningen som indeksen responderer på (dose).

2.2.8 Gjør spredningsberegninger

Gjør spredningsberegninger dersom planen eller tiltaket vil medføre utslipp eller avrenning, og dersom planleggingen av prosjektet er så klart at det finnes detaljerte planer for lokalisering og utslipp. Spredningsberegninger er viktig for å kunne vurdere påvirkning (se kapittel 2.5).

Dersom det er tidlig i planleggingen og opplysningene som trengs for å gjøre spredningsberegninger ennå ikke er klare, må dette beskrives og begrunnes. Gjør rede for usikkerheten ved vurderingene. Vær klar over at manglende spredningsberegninger kan gjøre det vanskelig å vurdere spredning av forurensende stoffer, og dermed vanskelig å gjøre en tilstrekkelig utredning av påvirkning og konsekvens.

Miljøgifter

Dersom planen eller tiltaket kan medføre utslipp av miljøgifter, bør det så langt som mulig gjøres spredningsberegninger for å kunne vurdere hvilken påvirkning dette vil ha for vannforekomsten, og om spredningen kan føre til forringelse. Det kan være behov for å supplere med stedegne målinger. Gjør særlig rede for om utslippene kan inneholde stoffer på en av følgende lister:

• den norske prioritetslisten over miljøgifter,
• kandidater i REACH eller godkjenningsordningen i REACH
• Vannregionspesifikke stoffer i veileder til klassifisering av miljøtilstand i vann 02:2018
• prioriterte stoffer i vannforskriften vedlegg VIII

Dersom det gjøres spredningsberegninger skal beregningen vise hvordan strømninger, tidevann og årstidsvariasjoner (inkludert lavvannsføring og middelvannsføring) vil påvirke utslippets spredning. Det må også gjøres rede for innblanding og fortynning av utslippene.

Spredningsberegningene skal være tilstrekkelige til å beskrive effekten av utslipp av forurensende stoffer. Det vil være situasjonsavhengig av hvor mange punkt det er behov for.

I en vurdering av effekt skal det tas hensyn til om de mest sensitive kvalitetselementene eller artene (for eksempel krepsarter og børstemark) blir påvirket av denne spredningen. Vurderingen av effekt skal begrunnes og dokumenteres.

For prioriterte stoffer i vannforskriften og vannregionspesifikke stoffer, skal konsentrasjonen i resipienten sammenlignes med grenseverdier i klassifiseringsveilederen (02:2018 klassifisering av miljøtilstand i vann).

2.2.9 Registrer fremmede arter

Beskriv funn av fremmede arter innenfor plan- eller tiltaksområdet. Beskriv hvilke arter som er identifisert.

Fremmede arter registreres i forbindelse med øvrig kartlegging og feltbefaring. Vis en liste med oversikt over forekomster/lokaliteter av fremmede arter:

Tabell 5: Oversikt over fremmede arter som ble registrert i influensområdet

Det er flere veldig problematiske fremmede arter i ferskvann som veldig lett spres av menneskelig aktivitet. For eksempel vasspest, som nesten er umulig å bekjempe.

Se handlingsplanen for vasspest her:

Handlingsplan mot vasspest (Elodea canadensis) og smal vasspest (Elodea nuttallii) - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no).

Spredning av fremmede arter kan føre til en forringelse av økologisk tilstand og skal inngå når en vurderer hvorvidt tiltaket kan føre til forringelse av økologisk tilstand eller være til hinder for at miljømålene nås.

Dersom det registreres fremmede arter, skal disse legges direkte inn i artsobservasjoner. Se punkt 2.8 om krav til å legge inn data i databaser.

2.2.10 Vurder økosystemtjenester

Identifiser og beskriv hvilke økosystemtjenester som finnes innenfor influensområdet.

En beskrivelse av økosystemtjenestene gir et annet perspektiv på verdien av naturmangfoldet, og bidrar til å beskrive og forklare hva naturen gir oss. Beskrivelsen av økosystemtjenestene innenfor influensområdet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredning (se punkt 2.7).

Verdien av økosystemtjenestene er i stor grad inkludert i verdivurderingen i verditabellen. Verdien av en økosystemtjeneste skal derfor ikke verdsettes i seg selv, og kan heller ikke medføre en endring i verdikategori. Et område med naturmangfold som gir viktige økosystemtjenester kan imidlertid tillegges vekt ved rangering av alternativ (se punkt 2.7).

Det finnes i dag ikke en standardisert metode for vurdering av økosystemtjenester på reguleringsplannivå. Det må derfor gjøres en enkel, skjønnsmessig vurdering av hvilke økosystemtjenester naturmangfoldet i planområdet gir.

Vurder hvilke økosystemtjenester som er relevante å vurdere. Her er en liste med eksempler:

Les mer om økosystemtjenester i NOU 2013: 10: 

2.2.11 Innhent kunnskap om andre planer og tiltak

Gi en oversikt over situasjonen i regionen, og beskriv andre relevante utbyggingsprosjekter.

Denne informasjonen er viktig for å vurdere samlet belastning innenfor influensområdet. Krav om å vurdere samlet belastning og samlede virkninger innenfor influensområdet finnes både i KU-forskriften § 21, og i naturmangfoldloven § 10.

Informasjonen er også viktig for å vurdere påvirkningen på arter og naturtyper. For arter og naturtyper skal utreder ofte vurdere påvirkning ut fra bestandsmål/utbredelse. Dette innebærer at utreder må vurdere tiltakets påvirkning på forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, slik det er beskrevet i naturmangfoldloven §§ 4 og 5.

Det er spesielt viktig å hente inn informasjon om øvrige utbyggingsprosjekter i regionen dersom det er mange tilsvarende inngrep som påvirker det samme naturmangfoldet, og dersom planen eller tiltaket berører følgende naturtyper eller økosystemer:

• innsjø, elver, kystvann og grunnvann (vannforekomster jf. vannforskriften)
• landskapsøkologiske sammenhenger,
• prioriterte arter,
• truede eller fredete arter,
• truede eller utvalgte naturtyper

Eksempelvis skal påvirkninger på vannforekomstene i nedbørsfeltet oppgis. Dersom det planlegges industrivirksomhet med utslipp, kan det være spesielt viktig å undersøke hvilke andre industrivirksomheter som har utslipp til samme vannforekomst, for å få et bilde av den samlede forurensningssituasjonen. Sjekk flyfoto og forurensnings­databasen for å få oversikt over registrerte utslippspunkter.

Kilder til kunnskap

Bruk eksisterende kunnskap til å finne kunnskap om planer og tiltak i regionen. Vannportalen, Vann-Nett, flyfoto og planregister er ofte tilstrekkelig for å få oversikt over øvrige planer og tiltak i et regionalt perspektiv. Statsforvalteren kan også kontaktes for en oversikt over status i fylket.

Avgrensning av region er ikke avhengig av kommunegrenser eller fylkesgrenser, men av nedbørsfelt /naturtypen/arten. Det vil ikke nødvendigvis være aktuelt å hente kunnskap om status i hele fylket. Tilpass avgrensningen til tiltaket og områdene hvor arten eller naturtypen vanligvis forekommer.

Vurdering av påvirkning på forvaltningsmål for arter og naturtyper

Hvis det er grunn til å tro at en plan eller et tiltak kan gjøre det vanskeligere eller umulig å nå forvaltningsmålene for arter eller naturtyper, skal man også vurdere hvordan arten, naturtypen, eller økosystemet blir påvirket regionalt og eventuelt på landsbasis.

Målet i naturmangfoldloven §§ 4 og 5 om ivaretakelse innenfor naturtypens eller artens naturlige utbredelsesområde, omfatter hele den geografiske sonen der det er naturlig at en art eller en naturtype finnes. En art kan ha flere leveområder innenfor sitt utbredelsesområde.

Naturen påvirkes av en rekke faktorer. Både vegbygging, masseuttak, bygninger, landbruk, skogbruk og fiskeri påvirker naturmangfoldet. Kunnskap om konsekvenser fra tiltak eller planer må sees i sammenheng, for å sikre en utvikling i tråd med gjeldende forvaltningsmål og nasjonale miljømål. Eksempelvis kan det være viktig å beskytte en enkelt en enkelt art eller naturtype, selv om det er mange andre forekomster i en kommune, fordi forekomsten er i en slik tilstand at den (sammenlignet med andre forekomster) er viktig å ivareta.

En vurdering av konsekvenser for en arts eller naturtypes utbredelse og bestand i regional eller nasjonal sammenheng, er inkludert i vurderingen av påvirkning.

2.2.12 Vurder usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget

Beskriv de viktigste kildene til usikkerhet og gjør rede for om det er usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget.

Alle undersøkelser er forbundet med en viss usikkerhet. Det gjelder både usikkerhet i tidligere innsamlet data, i ny prøvetaking, analyse av dataene, og mangel på kunnskap. Kilder til usikkerhet kan for eksempel være:

• Er det hentet inn tilstrekkelig mengde prøver eller hatt tilstrekkelig overvåkingsinnsats i relevante vannforekomster? Undersøkelser over flere år vil ha høyere presisjon enn undersøkelser fra enkeltår
• Er det vanskelig å vurdere hvilke effekter tiltaket vil ha på vannforekomstene?
• Er prøvene vanskelige å analysere?
• Er det usikkerhet knyttet til effekt/risiko ved tiltaket som følge av klimaendringer og risiko for naturhendelser som kan endre spredning/eksponering, hydromorfologiske endringer eller arealinngrep sammenliknet med det som er beregnet?

Vurder også om det er behov for mer kunnskap, og anbefal eventuelt ytterligere undersøkelser. Kravet om å beskrive usikkerhet går fram av KU-forskriften § 22, og i naturmangfoldloven §§ 8.

De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen.