2.10 Verdensarv

Verdensarven er den kultur- og naturarven som anses som å ha unik, universell verdi sett fra et historisk, kunstnerisk, vitenskapelig eller estetisk synspunkt. Stedene som er på verdensarvlista er valgt ut fordi de har en helt unik kulturell eller naturhistorisk betydning for menneskeheten. Norge har per april 2022, 8 områder på Unescos verdensarvliste. De åtte områdene er:

• Bryggen i Bergen (Bergen kommune). Se mer på Bryggen i Bergen - Riksantikvaren
• Urnes Stavkirke (Luster kommune). Se mer på Urnes stavkirke - Riksantikvaren
• Røros bergstad og Circumferensen (Røros, Holtålen, Engerdal, Os og Tolga kommune). Se mer på Røros bergstad og Circumferensen - Riksantikvaren
• Bergkunsten/Helleristningene i Alta (Alta kommune). Se mer på Bergkunsten i Alta - Riksantikvaren
• Vegaøyan (Vega kommune). Se mer på Vegaøyan - Riksantikvaren
• Struves meridianbue (Hammerfest). Se mer på Struves meridianbue - Riksantikvaren
• Vestnorsk fjordlandskap (Stranda, Fjord, Aurland, Voss, Vik og Lærdal kommune). Se mer på Vestnorsk fjordlandskap - Riksantikvaren og Om verdsarven - Geirangerfjorden verdsarv (fjordsenter.com)
• Rjukan-Notodden Industriarv (Tinn og Notodden kommune). Se mer på Rjukan-Notodden industriarv - Riksantikvaren

2.10.1 Eksisterende kunnskap

• Eksisterende kunnskap om verdensarv finnes i følgende databaser:

  • Naturbase kart (miljodirektoratet.no), se kartlagene Kulturminner, kulturmiljø

Det fins i tillegg mange nettsider med informasjon om verdensarvkonvensjonen og de ulike verdensarvområdene og deres bakgrunn for vern. Her er et utvalg:

• De norske verdensarvstedene - regjeringen.no
• Verdensarven (miljodirektoratet.no)

2.10.2 beslutningsrelevans

Kulturmiljø og kulturminner er et aktuelt utredningstema dersom det er grunn til å tro at tiltaket eller planen kan få vesentlige virkninger for områder som er

• automatisk freda kulturminner eller kulturmiljø
• vedtaks- eller forskriftsfreda kulturminner eller kulturmiljø
• kulturminner som har særlig verdi for samisk urbefolkning eller nasjonale minoriteter

Bare et lite mindretall av kulturminnene i Norge er freda i henhold til kulturminneloven. De fleste kulturminner og kulturmiljøer som har et vern er vernet etter plan- og bygningsloven. For planer eller tiltak helt eller delvis innenfor følgende områder vil også kulturminner og kulturmiljø være et aktuelt utredningstema:

• kulturminner og kulturmiljø som er regulert til hensynssone vern i kommuneplanens arealdel
• kulturminner og kulturmiljø som er nevnt i kommunens kulturminneplan/kommunedelplan for kulturminner
• gjeldende reguleringsplaner med spesialområde der formålet er bevaring av kulturminner/kulturmiljø, jf. plan- og bygningsloven 1985 § 25 nr. 6
• gjeldende reguleringsplaner, jf. plan- og bygningsloven 2008, som har hensynssoner, jf. § 11-8, med tilhørende bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer jf. plan- og bygningsloven § 12-7,6
• områder regulert til LNFR med underformål for vern av kulturmiljø og vern av kulturminne, jf. plan- og bygningsloven § 12-5,5
• kulturminner eller kulturmiljøer nevnt i regionale kulturminneplaner
• listeførte kirker, som er alle kirker bygd mellom 1650 og 1850, i tillegg til en rekke kirker bygd etter 1850 etter særskilt vurdering
• områder i Riksantikvarens register over "Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse"

Det må også gjøres en faglig vurdering av om det er sannsynlig at et område inneholder ukjente automatisk freda kulturminner. Denne faglige vurderingen gjøres i hovedsak av arkeologer i fylkeskommunene/Sametinget. Planprogram eller melding med utredningsprogram skal derfor sendes på høring til fylkeskommunen/Sametinget.

Fylkeskommunen/Sametinget kan da gjøre en vurdering av om det er grunn til å tro at plan-/tiltaksområdet potensielt kan inneholde automatisk freda kulturminner. Dersom kulturminneforvaltningen mener det er sannsynlig at et område kan inneholde automatisk freda kulturminner skal fylkeskommunen/Sametinget opplyse om dette i sin høringsuttalelse til planprogrammet eller meldingen med utredningsprogram.

2.10.3 Behov for ny kunnskap

Utredning av verdensarv skal gjøres i henhold til UNESCO-veileder. Det må stå i planprogrammet eller meldingen med utredningsprogram at utredning skal gjøres av fagkyndig med kompetanse og erfaring med utredning av verdensarv.

I utredning av verdensarv hentes det inn kunnskap om verdi og påvirkning fra de enkelte fagspesifikke konsekvensutredningene. Se på innskrivningsteksten til det aktuelle verdensarvområdet for mer informasjon om hvilke verdier det er lagt vekt på ved tildeling av verdensarvstatusen.