2 Høringspartenes rolle i utredningsprosessen

2.1 Ivareta klima- og miljøhensyn i plan- og utredningsprogram

Berørte eller interesserte parter kan komme med synspunkter på hvilke forhold som bør utredes og bidra med kunnskap til konsekvensutredningen.

Berørte regionale eller statlige myndigheter skal i sin høringsuttalelse si fra dersom de mener at planen eller tiltaket kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn innenfor deres ansvarsområde (se § 15). Dette skal sikre at viktige hensyn blir avklart så tidlig som mulig.

Statsforvalteren er ansvarlig for å ivareta nasjonale og vesentlig regionale hensyn knyttet til klima- og miljø. Fylkeskommunen har ansvar for at hensynet til kulturmiljø er ivaretatt.

2.1.1 Sjekkpunkter ved høring av forslag til plan- eller utredningsprogram

Statsforvalteren og fylkeskommunen må blant annet kontrollere om:

• planen eller tiltaket kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn innenfor deres ansvarsområde. Regionale og nasjonalt viktige hensyn på miljøområdet er beskrevet i rundskriv T-2/16.
• kunnskapsgrunnlaget er godt nok, eller om det er behov for å innhente ny kunnskap om klima- og miljøtema
• plan- eller utredningsprogrammet peker på, og begrunner de mest relevante klima- og miljøforholdene som skal utredes, og ikke bare har en generell liste over mulige utredningstema
• plan- eller utredningsprogrammet stiller krav til fagkyndige utredere og bruk av anerkjent metodikk
• det er satt krav til omfanget av, og tidspunkt for, feltarbeid/registreringer for innhenting av ny kunnskap. Se kapittel 2 for krav til feltarbeid og tidspunkt.

Dersom planforslaget eller søknaden kan komme i konflikt med viktige klima- og miljøtema, og dersom det er behov for mer kunnskap om klima- og miljøtema, skal dette skal framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram.

Forslagsstiller eller ansvarlig myndighet skal justere planprogrammet eller melding med utredningsprogram etter innspillene fra høringen. Justeringer av programmene skal skje før de fastsettes av ansvarlig myndighet.

Dersom høringsinnspillene viser at planen eller tiltaket kommer i konflikt med vesentlige interesser, kan forslagsstiller eller ansvarlig myndighet vurdere om planen eller tiltaket er så konfliktfylt at saken bør avsluttes.

2.2 Vurdere om klima- og miljøtema er tilstrekkelig ivaretatt i konsekvensutredningen

Miljømyndighetene har et spesielt ansvar for å sørge for at konsekvensene for klima- og miljø er tilstrekkelig utredet. Med miljømyndighetene menes Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Statsforvalteren, fylkeskommunen og Sametinget.

• Statsforvalteren og fylkeskommunen er høringsparter i alle plansaker.
• Sametinget er høringspart i saker som berører samiske interesser.
• Miljødirektoratet og Riksantikvaren er høringsparter i saker hvor miljømyndigheten ikke er delegert til Statsforvalter og fylkeskommunen.

2.2.1 Sjekkpunkter ved høring av konsekvensutredninger

Ved gjennomgang av planforslag eller søknad med konsekvensutredning, bør miljømyndighetene:

• sjekke om utredningene er gjort i henhold til plan- eller utredningsprogrammet, og tilfredsstiller kravene i forskrift om konsekvensutredninger
• kontrollere om utredningen er gjennomført av personer med relevant fagkompetanse og i henhold til anerkjent metodikk. Se håndbokens del 3 for krav til fagkompetanse og metodikk for det enkelte fagtema.
• kontrollere om, når, og i hvilket omfang det er gjennomført feltundersøkelser, kartlegging eller befaring der det er nødvendig, og/eller hvor det er satt krav om dette i planprogrammet. Se håndbokens del 3 for krav til kartleggingsmetodikk.
• sjekke hvilke avbøtende tiltak som er foreslått i fagutredningene. Det skal fremgå av konsekvensutredningen hvilke tiltak som er vurdert, og hvilke tiltak som er eventuelt er forutsatt gjennomført. Se veiledning om dette i fagkapitlene i del 3 av håndboka.
• sjekke om det er foreslått overvåkningsordninger i fagutredningen. Vurder om det bør settes krav til overvåkningsordninger i bestemmelsene.

Miljømyndighetene skal også gjøre en faglig vurdering av konsekvensutredningene for klima- og miljøtemaene vurdere om kunnskapsgrunnlaget er godt nok, om det er usikkerhet knyttet til kunnskapen og om det er behov for tilleggsutredninger. Se mer veiledning til vurdering av kunnskapsgrunnlag og usikkerhet, i det enkelte fagkapittel i del 3 av denne håndboka.

Miljømyndighetene bør også vurdere om vurderingen av konsekvens er satt riktig. Se mer veiledning til vurdering og sammenstilling av konsekvens i det enkelte fagkapittel i del 3 av denne håndboka.

Dersom planen eller tiltaket kan gi vesentlige negative konsekvenser for klima- og miljøtema av nasjonal eller vesentlig regional betydning, kan miljømyndighetene fremme innsigelse til planen. Se rundskriv T-2/16 om Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis.

Miljømyndighetene skal også sørge for at det er tatt inn bestemmelser eller vilkår som sikrer at nødvendige forebyggende, avbøtende eller kompenserende tiltak blir gjennomført. Manglende bestemmelser i planen kan gi grunnlag for innsigelse.