Krav til kunnskap i lover og forskrifter

Et planforslag skal gi god kunnskap om hvilke konsekvenser et utbyggingsprosjekt vil få. Det må være godt nok utredet og gi nok kunnskap om virkningene av planforslaget, slik at politikerne vet de hva de sier ja eller nei til, når de fatter vedtak.

Kravet til tilstrekkelig kunnskap er forankret i en rekke lover og forskrifter:

• Plan- og bygningsloven § 4-2 har krav om planbeskrivelse av alle planforslag, og krav til konsekvensutredning av planforslag som har vesentlige virkninger og er omfattet av forskrift om konsekvensutredning.
• Forskrift om konsekvensutredning (KU-forskriften), har krav til prosess, kunnskap og innhold i utredninger.
• Naturmangfoldloven setter krav til kunnskap i § 8 om kunnskapsgrunnlaget, og krav til å bruke føre-var-prinsippet i saker hvor det ikke er tilstrekkelig kunnskap for å fatte en beslutning.
• Forvaltningsloven § 17 om forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt, setter krav til at forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.

I tillegg har Statlig planretningslinje for klima og energi helt konkrete krav til kunnskapsgrunnlaget om karbonrike arealer på land og i sjø i punkt 4.3 e.

Hva er tilstrekkelig kunnskap?

Den som lager en plan for utbygging, må hente inn nok kunnskap til at kommunen som beslutningstaker, ser hvilke virkninger utbyggingen vil få.

Det innebærer at det både må være kunnskap om hvilke verdier som finnes i området i dag, og om hvilke virkninger utbyggingsforslaget vil få.

Virkninger kan for eksempel være tap av naturmangfold eller friluftslivsverdier, utslipp av klimagasser fra nedbygging av myr, eller støy fra utbygging av industribedrifter.

Kunnskap i kommuneplanens arealdel

I kommuneplanens arealdel må det være nok kunnskap til å avklare om området er egnet som et utbyggingsområde, eller om det er så vesentlige konflikter med nasjonale og vesentlig regionale interesser at vi bør unngå utbygging i området.

Hvis det mangler kunnskap om viktige forhold, må denne kunnskapen innhentes allerede på kommuneplannivå. Dette går frem av KU-forskriften § 17.

Det er ikke tilstrekkelig å utsette innhenting av kunnskap til reguleringsplannivået. Kommuneplanens arealdel skal gi forutsigbarhet for videre planlegging, og det bør derfor ikke settes av arealer/utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel som senere viser seg å ha så store verdier at de ikke bør bygges ut. Det kan altså være behov for å hente inn noe ny kunnskap også i kommuneplanens arealdel.

Kunnskap i reguleringsplaner

I reguleringsplaner må det være nok kunnskap til å avklare 

• hvordan området kan bygges ut for å unngå konflikt med viktige klima- og miljøinteresser
• hvordan vi eventuelt kan begrense skadene dersom det ikke er mulig å unngå konflikt med klima- og miljøinteresser
• hvordan områder kan istandsettes for å redusere skadevirkninger

Les mer om tiltakshierarkiet i kapittel 2 i denne veilederen:

Start med Naturbase

Naturbase er et godt utgangspunkt for å hente inn kunnskap om klima- og miljø.

Naturbase gir en god oversikt over hvor vi har kartlagte naturtyper, friluftsområder eller inngrepsfrie naturområder. Naturbase gir også oversikt over støysoner, grunnforurensning og andre relevante klima- og miljøinteresser. Naturbase er derfor et godt utgangspunkt for å hente inn kunnskap:

Hva finner du i Naturbase?

Selv om vi har kartlagt mye, vet vi likevel lite om hvor arter eller naturtyper som finnes i norsk natur er. I dag er 8 prosent av naturtypene på fastlandet er kartlagt. Det betyr at det er behov for å hente inn mer kunnskap om naturmangfold før områder bygges ut.

Vi har heller ikke oversikt over hvor det er myr, og hvor dype disse myrene er. Dette må vi også vite mer om før det fattes vedtak om utbygging.

Vi har derimot ganske god kunnskap om viktige friluftslivsområder, og vi har kart som viser støysoner og hvor det er forurensning i grunnen. Vi har også kunnskap om tilstanden i mange vann og vassdrag. Alt dette finner du oversikt over i kartlagene i Naturbase.

Naturbase har dessverre lite informasjon om sjø. For å finne kunnskap om naturmangfold i sjø, bør du bruke arealverktøyet for naturverdier i sjø, eventuelt kartløsningen til Fiskeridirektoratet.

Kommunedelplan for naturmangfold

Kommuner som ønsker mer kunnskap om naturmangfold i sin kommune, kan lage en kommunedeplan for naturmangfold.

En slik tematisk kommunedelplan kan synliggjøre hvor det er viktig naturmangfold i kommunen, og kommunen kan ta aktivt stilling til hvilke områder kommunen selv ønsker å bevare, restaurere eller gi befolkningen økt tilgang til.

Se eksempler på hvordan ulike kommuner har brukt sine kommunedelplaner for naturmangfold her:

Planen gir større forutsigbarhet for forvaltningen, grunneiere og utbyggere, og er samtidig et godt redskap for å synliggjøre naturmangfoldet som ressurs.

Her finner du veiledning i hvordan du går fram for å lage en kommunedelplan for naturmangfold:

Søk tilskudd fra Miljødirektoratet

Miljødirektoratet gir tilskudd til kommuner som ønsker å lage en kommunedelplan for naturmangfold. Målet med tilskuddsordningen er å styrke naturforvaltningen i kommunene og bidra til en større bevissthet rundt egne naturverdier.