Mennesker trenger naturen for å leve
Vi er avhengige av at økosystemene og naturmangfoldet på land og i sjø fungerer for å overleve. Likevel utryddes arter og naturtyper raskere enn noen gang tidligere. Hver femte art i norsk natur er rødlistet.
Endringer i arealbruk, som å bygge ned natur, er den største trusselen mot truede arter i Norge og verden og en stor kilde til utslipp av klimagasser. Nedbygging av natur fører årlig til utslipp av ca. 1,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og det er nedbygging av myr og skog som gir størst utslipp per arealenhet. Forurensning og påvirkning fra andre norske arter er de nest største truslene. Klimaendringer påvirker også flere truede arter enn før.
Som myndighet etter plan- og bygningsloven, legger kommunene føringer for bruken av 83 prosent av Norges areal, både på land og i sjø. Kommunene har derfor en helt avgjørende rolle i å ta vare på naturmangfold og friluftsområder, hindre forurensning og redusere klimagassutslipp.
Norge har forpliktet seg for natur og klima
Det er internasjonal enighet om at vi må gjøre tiltak for å stanse og reversere tap av naturmangfold og redusere klimagassutslippene.
Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030. Innen 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn. Det vil si at utslippene skal reduseres med 90 til 95 prosent sammenlignet med utslippsnivået i 1990.
Norge har også forpliktet seg til å stanse og reversere tap av natur innen 2030.
Disse forpliktelsene ligger blant annet i Parisavtalen og Naturavtalen.
Parisavtalen
Parisavtalen er en internasjonal avtale som skal bidra til at verdens land begrenser klimaendringene.
Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030, sammenlignet med de nasjonale utslippene i 1990. Innen 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn, det vil si at utslippene skal reduseres med 90 til 95 prosent sammenlignet med utslippsnivået i 1990.
Les mer om Norges forpliktelser under Parisavtalen her:
Naturavtalen
Naturavtalen er en internasjonal avtale som har som mål å stoppe og reversere tapet av natur og økosystemer. Avtalen har fire mål og 23 delmål som skal nås innen 2030.
Norge har gjennom Naturavtalen forpliktet seg til å stanse og reversere tap av natur innen 2030.
Les mer om Naturavtalen her:
Naturmeldingen
I september 2024 la Regjeringen Støre fram Stortingsmelding 35 (2023-2024) - Norsk handlingsplan for naturmangfold – bærekraftig bruk og bevaring av natur (Naturmeldingen). Med naturmeldingen følger regjeringen opp de globale målene for naturmangfold i Naturavtalen og gir retning for Norges arbeid med naturforvaltning og naturmangfold i årene framover.
I naturmeldingen står det at naturarealene en begrenset ressurs, og det er behov for å sette en tydelig retning for å redusere nedbygging av naturarealer fremover. Helhetlig og bærekraftig arealforvaltning er et eget mål, og i meldingen står det at Regjeringen vil fastsette følgende målsetting for å nå målene i den internasjonale Naturavtalen:
Norge vil arbeide for å redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030, og begrense netto tap av særlig viktige naturarealer til et minimum innen 2050. Målet skal oppnås gjennom en deltakende og helhetlig arealplanlegging, med utgangspunkt i lokalt selvstyre og respekt for urfolks rettigheter.