Naturområder og forekomster kan ha verdi lokalt selv om de ikke fyller kriteriene for nasjonal eller regional interesse. Kartfesting av lokaliteter og forbindelseslinjene mellom dem bør være en viktig del av planarbeidet.
Kommunen står fritt til å definere hva de legger i lokal verdi. Det er ikke gitt noen kriterier for dette.
For eksempel kan det være relevant å ta med:
- kjente funksjonsområder for arter, for eksempel rasteområder for fugl eller forflytningskorridorer for hjortevilt
- naturtyper som det er lite av lokalt, selv om de er vanlige på landsbasis
- kantsoner og restområder i jordbrukslandskapet
- naturområder i byer og tettsteder
- natur som er viktig for økosystemtjenester
Kommunen kan også velge å inkludere lokaliteter der naturmangfoldet har verdi i en kontekst; at historie eller bruk av området tilfører naturmangfoldet en ekstra dimensjon. Eksempler kan være:
- naturområder som brukes av skoler/barnehager
- naturområder som er viktige turmål
- natur som har rike opplevelseskvaliteter, symbolverdi eller betydning i kultur og historie
Kartleggingen av lokalt viktige områder er utgangspunktet for kommunens egne prioriteringer, og kommunen vurderer selv hvilken informasjon de har behov for. Områdene trenger altså ikke å kartlegges etter noen spesiell metodikk.
Identifisering av lokalt viktig naturmangfold bør også ha fokus på landskapsøkologiske funksjonsområder, eller forbindelseslinjer mellom verdifulle naturlokaliteter. Eksempler på slike funksjonsområder er kantsoner, bekkedrag, grøntdrag, skogsområder, våtmarkssystemer og trekkområder. Sammenhengende strukturer i naturen er viktig for godt fungerende økosystemer.
Områdene og forbindelseslinjene må kartfestes hvis registreringen skal ha verdi for videre planlegging og oppfølging. Informasjonen bør forvaltes i kommunens kartverktøy, og data bør publiseres i kommunens kartløsning og kunne lastes ned derfra. Denne informasjonen blir da tilgjengelig for befolkningen, for planleggere og beslutningstakere. Kommunen bør inkludere dette datasettet i kommunens offentlige kartgrunnlag (DOK).
Det er viktig at kommunen er bevisst på hvilken status de kartfestede områdene skal ha i videre planarbeid, og at dette blir kommunisert tydelig. Kartet kan fungere som et temakart med ren informasjon om naturområder og forbindelseslinjer, slik at verdivurderingen må skje når det oppstår behov. En annen mulighet er at kartet viser naturområder og forbindelseslinjer som skal ha prioritet i videre planlegging. I så fall øker kravet til kvalitetssikring av den informasjonen som er meldt inn, og det må ligge en vurdering bak prioriteringene.
I tillegg til kart, er det viktig at det også omtales i plandokumentet hva som er registrert av natur med lokal verdi, og hvordan dette er tatt hensyn til i planen.