Klimaendringer fører til at naturen endres. Mange av disse endringene er langsomme og vil vises tydelig først om mange år. Et klima i endring gir økte utfordringer i arbeidet med å ivareta natur og stanse tapet av naturmangfold. I planarbeidet bør man vurdere de utfordringene som følger av endringer i klimaet, og løsninger for å bøte på negative virkninger. Planen bør omtale de vurderingene som er gjort og hvordan klimatilpasning er innarbeidet i prioriteringer og løsninger.

En grundig utredning av disse forholdene er svært krevende å gjennomføre. Miljødirektoratet tilrår at kommunene inkluderer klimatilpasning på et nivå som oppleves som relevant og som er gjennomførbart. Det kan også være et tiltak i planen å arbeide videre med disse problemstillingene.

Generelt blir naturens evne til klimatilpasning best ivaretatt gjennom bevaring av godt fungerende naturområder og sammenhengende strukturer. Klimaendringer forsterker betydningen av å gjøre slike prioriteringer i planen.

Det kan være aktuelt å innarbeide tiltak for å redusere negativ påvirkning på konkrete naturtyper eller lokaliteter. Strandnære naturtyper og slått-/beiteområder i kulturlandskapet er eksempler på typer natur der klimaendringer forventes å få relativt stor påvirkning. Miljødirektoratet har publisert veiledning om hva slags natur som er mest utsatt og aktuelle tiltak. Kommunen bør rette innsatsen mot de naturtypene eller naturområdene som er prioritert, enten gjennom nasjonale føringer eller kommunens egne prioriteringer, slik at arbeidet med klimatilpasning av natur utgjør en integrert del av naturmangfoldplanen.

Naturen er også i mange tilfeller nyttig for klimatilpasning. I en plan for naturmangfold er det naturlig å fokusere vinn-vinn-løsninger; områder og forekomster som har verdi både for naturmangfold og for klimatilpasning. Et eksempel er at et våtmarksområde som er et viktig leveområde, også kan bidra til å dempe flom.