En kommunedelplan skal vedtas politisk. En vedtatt kommunedelplan gir imidlertid ingen direkte, forpliktende føringer. Videre oppfølging må forankres i juridisk bindende arealplaner, handlingsplaner og budsjetter. Handlingsplanen er en vesentlig del av kommunedelplanen, og den bør inneholde satsingsområder og tiltak.

Hver enkelt kommune står fritt til å avgjøre hva som er gode tiltak ut fra de lokale forutsetningene. Erfaringsmessig dreier de viktigste oppfølgende tiltakene seg om arealplanlegging, videre kartlegging, skjøtsel, restaurering, og informasjon om naturmangfold.

Arealplanlegging

Beslutninger om arealbruk legger avgjørende premisser for hvordan naturmangfoldet blir ivaretatt, på kort og lang sikt. Kommuneplanens arealdel er kommunens viktigste verktøy i dette arbeidet. En kommunedelplan for naturmangfold vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for kommunens arealplanlegging, både i forbindelse med kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven.

Planarbeidet bør har ført til en prioritering av lokaliteter og strukturer, for eksempel at det er ønskelig å opprettholde viktige og nærmere spesifiserte landskapsøkologiske sammenhenger. Dette bør følges opp gjennom vedtak i kommuneplanens arealdel. Det kan vedtas føringer for å ta hensyn til verdifulle naturområder i videre planlegging og konsekvensutredning. Kommunen kan blant annet beslutte at virkninger for prioriterte områder skal utredes ved framtidige planer om utbygging. Det vil legge til rette for grundigere kunnskapsinnhenting og kvalifisert vurdering av avbøtende tiltak når det oppstår en situasjon der kommunen rent faktisk må avveie ivaretakelse av natur mot annen bruk av arealene.

Gode miljøløsninger trenger ikke alltid å være kostnadskrevende. Det kan for eksempel være tilstrekkelig å gjøre tilpasninger i en reguleringsplan for å opprettholde et naturområde eller en naturlig forbindelse. Kunnskap om naturområder setter kommunen i stand til å identifisere behovet for slike løsninger og ta gode valg.

Videre kartlegging

Planarbeidet kan ha avdekket at kommunen ønsker mer kunnskap om naturmangfoldet. Supplerende eller oppfølgende kartlegging kan derfor være et tiltak i planen.

Det kan være enkelte, konkrete naturtyper kommunen ønsker å vite mer om. En av kommunene som deltok i pilotprosjektet, identifiserte for eksempel et behov for å kartlegge kroksjøer. En annen kommune så behov for bedre informasjon om tilstanden for kantvegetasjonen langs vassdrag. Denne type kunnskapsbehov følges opp i regi av kommunen.

Kommunedelplanen bør også slå fast hva slags rutiner kommunen skal ha for å oppdatere faktagrunnlaget i framtida.

Skjøtsel

Planarbeidet kan ha avdekket naturområder som har behov for skjøtsel, altså innsats og tiltak for å opprettholde ønsket naturtilstand. Skjøtselstiltak kan for eksempel være slått og/eller beite, eller det kan være fjerning av fremmede treslag.

Skjøtsel av prioriterte områder eller naturtyper kan være et tiltak i planen. Det kan også være et tiltak å utarbeide en plan for skjøtsel av naturområder, hvis man trenger å bruke mer tid på planlegge og prioritere innsatsen.

Enkle restaureringstiltak kan inngå i en skjøtselsplan.

Restaurering

Naturrestaurering vil si å gjenopprette og forbedre økologisk tilstand og naturverdier i områder som er forringet eller skadet.

Det går ikke et skarpt skille mellom skjøtsel og restaurering, men naturrestaurering er ofte et relativt omfattende arbeid som krever stor og langsiktig innsats. Et slikt prosjekt må planlegges grundig, både når det gjelder mål for arbeidet, hvem som er ansvarlige, prioriterte tiltak, og økonomi. Kommunedelplanen for naturmangfold kan peke på spesielle områder der det kan være aktuelt med naturrestaurering, og et tiltak i planen kan være å utrede behov, aktuelle løsninger, kostnader og muligheter for å søke tilskudd.

En kommune som har utarbeidet kommunedelplan for naturmangfold, vurderte at mange, gamle piggtrådgjerder i utmarka var en utfordring for viltet. De ønsket å gjøre noe med dette i samarbeid med organisasjoner og grunneiere. Et slikt tiltak kan godt inngå som et konkret oppfølgingstiltak i kommunedelplan og handlingsplan. Det er ikke viktig om det defineres som skjøtsel eller restaurering.

Informasjon

Tilrettelegging av informasjon vil ofte være tiltak i den ferdige planen. Den kan rette seg mot definerte grupper eller mot kommunens innbyggere som helhet.

Eksempler hentet fra ferdige kommunedelplaner for naturmangfold:

• prosjekt med skjøtselsråd til eiere av store, gamle trær
• samarbeid med undervisningssektoren om informasjon til barn i skoler og barnehager
• informasjon til befolkningen om ville, pollinerende insekter, deres betydning og hvordan innbyggere kan bidra til å ivareta artene
• informasjon til innbyggere og tilreisende om verdifulle naturmangfoldområder