Hva er nasjonalt grunnkart for arealanalyse?
Grunnkart for arealanalyse gir samlet oversikt over arealdekke, arealbruk og økosystemer i Norge. Kartet er heldekkende og gjør det enklere å forstå sammenhenger i natur- og ressursgrunnlaget.
Når myndigheter, konsulenter og utbyggere bruker de samme dataene, kan vi bedre sammenligne analyser og arealregnskap på tvers av kommuner, regioner og sektorer. Det styrker både helhetlig arealplanlegging og nasjonal rapportering. Det blir dermed lettere å ta gode valg og unngå nedbygging av natur.
Målene med nasjonalt grunnkart for arealanalyse er å:
-
- styrke kunnskapsgrunnlaget for arealforvaltning
- unngå dobbeltarbeid og effektivisere prosesser
- legge til rette for sammenlignbare analyser
Utforsk grunnkartet for arealanalyse
Klikk i kartet for å zoome inn og ut, flytte deg mellom områder og utforsk ulike lag med informasjon om arealdekke, arealbruk og økosystemer:
Hva inneholder grunnkartet?
Kartet består av flere kartlag: Noen er dekkende for hele landet, mens andre er avgrenset til bestemte tema. Det omfatter hele Fastlands‑Norge, inkludert virkeområdet til plan- og bygningsloven, og strekker seg en nautisk mil utenfor grunnlinjen.
Heldekkende kartlag
Kartlag som ikke er heldekkende
Miljødirektoratet har ansvaret for inndelingen av økosystemene i kartet. Grunnkartet inneholder disse økosystemtypene for arealer:
I grunnkartet finner du også en mer detaljert inndeling for noen økosystemtyper, som for eksempel bebygde og opparbeidete arealer.
Oversikt over fargekodene i grunnkartet
Data fra flere nasjonale kilder er samlet og standardisert i ett felles datagrunnlag. Det reduserer behovet for lokale sammenstillinger, sparer tid og gir mer solid og pålitelig informasjon.
Grunnkart for arealanalyse er laget ved å ta i bruk de mest nøyaktige kartene i det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Det samles ikke inn nye data direkte til grunnkartet.
I stedet oppdateres dataene i kildene, altså kartene grunnkartet er bygget på. Hvert år hentes det inn nye uttrekk fra disse kildene, slik at grunnkartet til enhver tid er så oppdatert som mulig.
I grunnkartet er naturen delt inn i grove og overordnede økosystemtyper. Kartet skiller ikke mellom sjeldne og vanlige naturtyper, og gir heller ikke informasjon om økosystemenes økologiske tilstand. Grunnkart for arealanalyse er derfor ikke egnet til å vurdere naturverdier.
Hva kan grunnkartet brukes til?
Arealforvaltning i kommunene
Grunnkartet gir et felles og pålitelig kunnskapsgrunnlag for arealplanleggere i for eksempel kommuner, rådgivende firma og konsulenter. Det er spesielt nyttig for planlegging, forvaltning og analyse av arealer.
Det kan for eksempel brukes når du:
- trenger et kart som dekker hele kommunen, også områder over skoggrensen
- har behov for god og oppdatert informasjon om bebygde områder
- vil vite om et område er dekket av gran, furu eller løvskog
- ønsker å sammenligne arealbruk og arealdekke med nabokommuner
- trenger et kartgrunnlag som egner seg for statistikk og analyser
Regional arealforvaltning
Grunnkartet kan brukes som støtte i regional planlegging og i utvikling av regionale areal‑ og naturregnskap. Det legger til rette for sammenlignbare analyser mellom kommuner og bidrar til et felles kunnskapsgrunnlag på regionalt nivå.
Nasjonal statistikk, klima- og naturregnskap og internasjonal rapportering
Statlige etater som Miljødirektoratet, Statistisk sentralbyrå, Norsk institutt for bioøkonomi og Kartverket bruker grunnkartet i analyser, statistikkproduksjon og klima‑ og naturregnskap. Kartet understøtter også arbeidet med å følge opp nasjonale miljømål og internasjonal rapportering.
Forskning og fagmiljøer
Standardisert og dokumentert datasett for forskning på arealbruk, naturmangfold og økosystemtjenester.
Utbygningsaktører er ikke primær målgruppe, men kan bruke kartet for å:
- vurdere utbyggingsegnethet
- forstå arealkonflikter
- dokumentere i plan- og byggesaker
Ønsker du tilgang til datasett?
Parter i Norge digitalt kan fritt laste ned grunnkartet i ulike formater fra kartkatalogen i Geonorge:
Miljødirektoratets rolle i utviklingen av kartet
Miljødirektoratet jobber med å utvikle naturregnskap for Norge, og vår involvering i grunnkart for arealanalyse er en del av dette arbeidet.
Miljødirektoratet er en av de fire etatene som har utviklet Grunnkart for arealanalyse. De andre tre etatene er Kartverket, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Miljødirektoratets rolle i samarbeidet er å tilrettelegge en økosystemtypologi som egner seg for et slikt nasjonalt kart, og å prioritere data fra kilder som kan gi typologien best mulig innhold.
Hva betyr begrepene økosystemkart og økosystemtypologi?
Et kart som deler et område inn i økosystemer kalles et økosystemkart. Inndelingen, eller typologien, er ofte hierarkisk, der man starter med noen få overordnede klasser som rommer mange varianter av økosystemet. Skog kan for eksempel være delt inn i barskog, løvskog og blandingsskog.
En økosystemtypologi gir en systematisk inndeling av økosystemene i separate enheter. Typologien skaper et felles språk og verktøy for å gi navn til avgrensinger i kartet, for eksempel ved å definere skille mellom skog, myr, ferskvann og hav.
Typologier som brukes i kart må også være tilpasset hvilke data som finnes. Alt areal skal kunne plasseres i én type, slik at det ikke er overlapp eller tomme områder i kartet. Derfor må typene være entydige og godt definert.
I arbeidet med grunnkartet har Miljødirektoratet vurdert flere nasjonale og internasjonale typologier, som er oppsummert i denne rapporten:
Miljødirektoratet har valgt å bruke denne europeiske typologien:
Dette er en felles europeisk typologi som er utviklet av EUs statistikkbyrå, Eurostat. Den brukes i arbeid med naturregnskap.
Typologien er bygget opp hierarkisk med tre nivåer. Det øverste nivået (nivå 1) består av 12 overordnede klasser, som for eksempel skog og våtmark.
I kartet er 11 av disse klassene representert. Klassen for bukter, deltaer, tidevannssoner og brakkvannsområder mangler i kartet. Dette skyldes at det per i dag ikke finnes tilstrekkelige data til å skille disse områdene fra klassen hav.
Noen av klassene er delt videre inn på nivå 2, og i enkelte tilfeller nivå 3, for eksempel for bebygd og opparbeidet areal. Disse mer detaljerte klassene er tilgjengelige i økosystemkartlaget i grunnkartet for arealanalyse.