Hva er nasjonalt grunnkart for arealanalyse?

Hva brukes nasjonalt grunnkart for arealanalyse til?

Hovedmål med nasjonalt grunnkart for arealanalyse

Grunnkartet gir oversikt over arealdekke, arealbruk og økosystemer i én samlet visning. Dette gjør det enklere å få oversikt over natur og ressursgrunnlag, og å planlegge bærekraftig arealbruk.

Data fra flere nasjonale kilder samles og standardiseres i ett datasett. Dermed slipper kommuner og andre aktører å lage egne sammenstillinger – noe som sparer tid og øker datakvalitet.

Når alle bruker samme datagrunnlag, blir det enklere å sammenligne arealregnskap og analyser på tvers av kommuner, regioner og sektorer. Dette styrker nasjonal rapportering og helhetlig planlegging.

Hvorfor bør kommunene bruke nasjonalt grunnkart for arealanalyse?

Nasjonalt grunnkart for arealanalyse er utviklet for flere sentrale brukergrupper innen offentlig forvaltning og analyse.

For kommunene gir grunnkartet

  1. et felles og kvalitetssikret datagrunnlag for arealregnskap og arealanalyser
  2. støtte til kommuneplanlegging, konsekvensutredninger og dokumentasjon av arealnøytralitet, jordvern og naturmål

Det nasjonale grunnkartet støtter forvaltning, overvåking og planlegging og gir:

  • Oversikt over arealtyper og bruk: Det blir mulig å se hvilke arealer som finnes hvor, og hvordan bruken påvirker natur og økosystemer. Dette gir et bedre beslutningsgrunnlag.
  • Klassifisering av økosystemer: Kartet inkluderer økosysteminndeling som gjør det mulig å identifisere, sammenligne og analysere hovedøkosystemtyper. Dette er nyttig for å vurdere økologisk tilstand.
  • Grunnlag for areal- og naturregnskap: Naturforvaltere kan dokumentere arealendringer over tid og følge opp mål om arealnøytralitet, jordvern og bevaring av naturmangfold.
  • Mulighet for å koble flere datakilder: Grunnkartet kan kombineres med data om arter, klima, risiko og planstatus for å lage mer målrettede analyser.
  • Informasjon om datakilder og kvalitet: Hvert polygon viser hvilken kilde informasjonen kommer fra, noe som gjør datasettene etterprøvbare og egnet for kvalitetssikring.
  • Inkluderer havområder: Kartet dekker også arealbruk i havområder, som installasjoner og fiskeriaktivitet, og er relevant for forvaltning av kyst- og havmiljø.

Andre offentlige aktører som bruker kartet

Kan konsulenter, forskere og utbyggere bruke kartet?

Hvilken rolle har Miljødirektoratet i utviklingen av kartet?

 

Hvilke typologier er vurdert i arbeidet med grunnkartet?

I arbeider med grunnkartet har Miljødirektoratet vurdert flere nasjonale og internasjonale typologier, blant annet:

Per i dag er det ikke mulig å tilpasse dataene i grunnkartt til NiN på en god måte, på grunn av begrensninger i eksisterende data og detaljnivå. Det jobbes videre med å finne løsninger. Se: 

Ofte stilte spørsmål om nasjonalt grunnkart for arealanalyse

Veiledere

Veileder: Kommunale naturregnskap - miljodirektoratet.no

Veileder: Hvordan ta hensyn til klima og natur i arealplanlegging? - miljodirektoratet.no

Relevante lenker

NB: Plassere dem på riktig plass i teksten, gir best tilpasning til AI-søk

Naturregnskap - miljodirektoratet.no

Økologisk tilstand - miljodirektoratet.no

Naturbase: Natur og miljø på kart - miljodirektoratet.no

Arealplanlegging - miljodirektoratet.no

Det offentlige kartgrunnlaget | Kartverket.no

Mål og indikatorer

Se status for Norges miljømål om naturmangfold på Miljøstatus:

1.1 og 1.2?