Heldekkende kartlag

1. Arealdekke nivå 1 viser hovedklasser for arealressurser med vekt på produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk, som jordbruksareal, skog, vann og bebygd areal.
2. Arealdekke nivå 2 gir en mer detaljert inndeling av arealressursene innenfor hovedklassene, for eksempel fulldyrka jord, myr eller åpen fastmark.
3. Økosystemtype nivå 1 gir informasjon om økosystemtyper. Det tilsvarer klassene på øverste nivå i den europeiske økosystemtypologien som du kan lese mer om seinere på denne temasiden.

Kartlag som ikke er heldekkende

1. Arealbruk hav og Arealbruk land gir detaljert informasjon om hva bebygde eller utbygde områder brukes til i dag.
2. Skogbonitet gir informasjon om områder med skog. Begrepet bonitet brukes i skogbruket for å dele inn skogen i vekstpotensiale for trær.
3. Grunnforhold angir hva slags jord man kan forvente å finne i et område.

Miljødirektoratet har ansvaret for inndelingen av økosystemene i kartet. Grunnkartet inneholder disse økosystemtypene for arealer på land:

• Bebygd og opparbeidet areal omfatter byer, tettsteder, boligområder, industrianlegg og ulike typer infrastruktur, som veger, jernbaner, flyplasser. I denne klassen inngår også grønnstruktur i ellers bebygde områder.
• Dyrket mark omfatter områder med fulldyrka jord. Arealet med jordbruk innenfor lekeplasser, golfanlegg og sports- og idrettsplasser inngår ikke her, men telles som bebygd areal.
• Grasmarker omfatter åpent innmarksbeite uten skog og overflatedyrkede arealer.
• Skog er områder med minst 6 trær pr. dekar. Trærne må være eller kunne bli minst 5 m høye og være jevnt fordelt. I skogarealet inngår også skog på myr og på innmarksbeite.
• Hei og buskmark omfatter arealer både i fjellet og lavlandet. Klassen inkluderer særlig ulike heityper som røsslyngheier og ulike snøleier, men også engvegetasjon.
• Lite vegetert mark omfatter isbreer og varige snøfonner, bart fjell, blokkmark og annen mark uten vegetasjon.
• Våtmark er her det samme som myr. Myr med skog inngår i skogarealet.
• Elver, bekker og kanaler omfatter naturlige og modifiserte elver, bekker og kanaler.
• Innsjøer og vannmagasiner omfatter både naturlige og menneskeskapte innsjøer, reservoarer, tjern og dammer.
• Kyststrender, svaberg og sanddyner er i hovedsak arealer i klassen lite vegetert mark i en sone på 500 m fra kystlinjen og under 40 meter over havet.

Ønsker du mer innsikt i hvordan grunnkartet er produsert, og hvordan brukere har vært involvert i arbeidet, kan du lese rapportene som er publisert i Geonorge.

For mer fordypning i økosystemtypologien som brukes i grunnkartet, finnes det en omfattende evaluering publisert som rapport:

Du kan også lese mer om ulike økosystemtypologier som brukes både nasjonalt og internasjonalt: 

I tillegg har NIBIO en informativ nettside som gir en god oversikt over kartet og bruken av det:

Et kart som deler et område inn i økosystemer kalles et økosystemkart. Inndelingen, eller typologien, er ofte hierarkisk, der man starter med noen få overordnede klasser som rommer mange varianter av økosystemet. Skog kan for eksempel være delt inn i barskog, løvskog og blandingsskog.

En økosystemtypologi gir en systematisk inndeling av økosystemene i separate enheter. Typologien skaper et felles språk og verktøy for å gi navn til avgrensinger i kartet, for eksempel ved å definere skille mellom skog, myr, ferskvann og hav. 

Typologier som brukes i kart må også være tilpasset hvilke data som finnes. Alt areal skal kunne plasseres i én type, slik at det ikke er overlapp eller tomme områder i kartet. Derfor må typene være entydige og godt definert.

Dette er en felles europeisk typologi som er utviklet av EUs statistikkbyrå, Eurostat. Den brukes i arbeid med naturregnskap.

Typologien er bygget opp hierarkisk med tre nivåer. Det øverste nivået (nivå 1) består av 12 overordnede klasser, som for eksempel skog og våtmark.

I kartet er 11 av disse klassene representert. Klassen for bukter, deltaer, tidevannssoner og brakkvannsområder mangler i kartet. Dette skyldes at det per i dag ikke finnes tilstrekkelige data til å skille disse områdene fra klassen hav.

Noen av klassene er delt videre inn på nivå 2, og i enkelte tilfeller nivå 3, for eksempel for bebygd og opparbeidet areal. Disse mer detaljerte klassene er tilgjengelige i økosystemkartlaget i grunnkartet.

Nei, ikke per i dag.

Det er foreløpig ikke mulig å legge to årsversjoner av grunnkartet oppå hverandre for å analysere faktiske endringer i arealbruk fra ett år til et annet.

Dette skyldes blant annet at:

Grunnkartet publiseres i årlige versjoner. Det betyr likevel ikke at alle data oppdateres hvert år.

Kildedataene som inngår i grunnkartet har ulik oppdateringsfrekvens, og mange av dem oppdateres ikke årlig. Når det kommer ajourføringer eller rettinger i kildedataene, blir disse tatt med neste gang grunnkartet oppdateres og publiseres i en ny årsversjon.

Kartkatalogen på Geonorge.no viser når den nyeste årsversjonen av kartet er tilgjengelig. 

Grunnkart for arealanalyse er det eneste nasjonale kartet som dekker hele landet, og som viser arealdekke, arealbruk og økosystemer i sammenheng.

Kartet er utviklet gjennom et etatssamarbeid, og bygger på standardiserte og kvalitetssikrede data fra det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Dette gjør det mulig å gjennomføre sammenlignbare analyser på tvers av kommuner og regioner.

Denne kombinasjonen av heldekkende nasjonal dekning, felles standarder og tilrettelegging for sammenligning er unik for grunnkartet.

I dag er det ikke mulig å kartlegge alle økosystemer sikkert ved hjelp av fjernmåling alene. Derfor bygger grunnkartet på eksisterende, kvalitetssikrede kartdata fra flere kilder.

Samtidig jobber Miljødirektoratet med å ta i bruk fjernmåling i større grad. Naturkart er en viktig satsing som bruker satellittbilder, flybilder og kunstig intelligens for å gi mer detaljert kunnskap om økosystemer og økologisk tilstand. Vi deltar også i prosjekter som LAVDAS, som skal gi bedre data om våtmarker.

Grunnkartet vil bli oppdatert med mer naturinformasjon etter hvert som nye data blir tilgjengelige, enten gjennom nye datakilder eller forbedringer i eksisterende. Fjernmåling vil få en stadig viktigere rolle framover, samtidig som grunnkartet allerede i dag gir et godt beslutningsgrunnlag.

Ja. Kart over grå arealer er laget med utgangspunkt i grunnkart for arealanalyse.

Kartet er videre beriket med ekstra detaljer, blant annet data om vegetasjon og bygninger fra FKB grønnstruktur og SSBs bygningsdata. Selve grunndataene er de samme, men kart over grå arealer gir et mer detaljert bilde av hva som finnes innenfor de grå arealene.

Grunnkart for arealanalyse er laget ved å ta i bruk de mest nøyaktige kartene i Det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Det samles ikke inn nye data direkte til grunnkartet.

I stedet oppdateres dataene i kildene, altså kartene grunnkartet er bygget på. Hvert år hentes det inn nye uttrekk fra disse kildene, slik at grunnkartet til enhver tid er så oppdatert som mulig.

Ja, de henger sammen, men brukes til ulike formål.

Grunnkart for arealanalyse er laget av eksisterende, kvalitetssikrede data og gir en heldekkende oversikt over natur og arealer i hele landet, fordelt i grove og overordnede økosystemklasser. Kartet er ikke ment å gi detaljert informasjon om hvilke naturtyper som finnes i et område.

I mange sammenhenger er det behov for mer detaljert og heldekkende kunnskap om naturen. Derfor har Miljødirektoratet startet prosjektet Naturkart.

Naturkart gir et mellomnivå av naturinformasjon:

• mindre detaljert enn naturtyper kartlagt etter Miljødirektoratets instrukser
• mer detaljert enn Grunnkart for arealanalyse

Naturkart gir dermed mer presis kunnskap om naturinnholdet i et område, uten å være like detaljert som feltkartlagte naturtyper.
Kort sagt:

• Grunnkartet gir oversikt og sammenlignbarhet
• Naturkart gir mer detaljert, heldekkende naturinformasjon

Per i dag er det ikke mulig å tilpasse dataene i grunnkart til NiN på en god måte, på grunn av begrensninger i eksisterende data og detaljnivå. Det jobbes videre med å finne løsninger. Se: