Hva skal naturkart bli?

Den mest presise kunnskapen vi har om naturtyper i dag kommer fra feltkartlegging, som er registreringer gjort av fagpersoner ute i naturen. Men denne kunnskapen finnes bare for en liten del av Norge.

I utviklingen av naturkart tas fjernmåling og kunstig intelligens i bruk for å gi bedre oversikt over hvilken natur vi har i hele landet. Målet er å lage et nasjonalt kart der man for et hvert areal kan få informasjon om hvilken naturtype som kan finnes der. 

Utvikling av dette kartet følger opp tiltak i norsk handlingsplan for naturmangfold, som du finner lenke til nederst på siden.

Hva kan naturkart brukes til? 

Målet er at naturkart skal brukes i arbeidet med naturregnskap, særlig i kommunene. Kartet kan også bli et nyttig verktøy i overordnet arealplanlegging og naturforvaltning.

I tillegg kan naturkart brukes for å finne områder som bør undersøkes nærmere gjennom feltkartlegging. Kartet kan dessuten være nyttig som kunnskapsgrunnlag i andre sammenhenger hvor det er behov for oversikt over hvor ulike naturtyper finnes.

Her kan du lese mer om nasjonale og kommunale naturregnskap:

Hvor langt har arbeidet med naturkart kommet? 

Naturkartet er under utvikling og er fortsatt i en tidlig fase. En første versjon er ventet å være klar våren 2027. Det vil være behov for å videreutvikle og forbedre kartet for å gjøre det mer treffsikkert.

Miljødirektoratet utvikler nå testkart for de ulike delene av naturkart. I dette arbeidet er det viktig å undersøke hvor presist kartet blir, hvilken kvalitet det kan få og hvilke løsninger som gir størst nytte for forvaltningen.

De første testkartene utvikles for kommuner som deltar i KS-prosjektet om areal- og naturregnskap i kommuner og fylkeskommuner. En viktig del av arbeidet i 2026 er å involvere kommunene og et utvalg av Statsforvaltere i å teste disse kartene. 

Kommunesektorens organisisasjon (KS), Miljødirektoratet, Kommunal- og distriktsdepartementet og fylkeskommunene samarbeider med kommuner for å utvikle areal- og naturregnskap som er til nytte i kommunal planlegging.  

Hvordan lages naturkartet? 

Naturkart utvikles i fire deler. Målet er at de til slutt skal samles til ett kart: 

  1. Fjell: Norge er et fjellrikt land. Fjellet består av åpne landskap og mange av naturtypene i fjellet er truet av klimaendringer. 
  2. Lavland: Lavland er områdene mellom fjellgrensa og kystlinjen. Naturen i lavlandet er svært variert, med blant annet skog, våtmark, kulturlandskap og naturlig åpne områder. 
  3. Kalk: Et forbedret kalkkart skal vise områder hvor kalk er tilgjengelig for vegetasjon. Kartet vil overlappe med kart over fjell og lavland. Mange rødlista arter og naturtyper er knyttet til kalkrike områder. Kalkkart skal derfor kunne brukes for å indikere områder med spesielt viktig natur. 
  4. Marint: Norge har en lang kyststrekning og store havområder. Marint naturkart skal vise naturtyper i sjøen, innenfor de områdene som kommunene har ansvar for i arealplanlegging.  

I sjøen dekker Naturkart virkningsområdet til plan- og bygningsloven, ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen.  

På land skal Naturkart dekke alt areal for Fastlands-Norge. Kartlegging av naturtyper i ferskvann er ikke en del av arbeidet med naturkart. For naturtyper i ferskvann arbeides det med hvordan eksisterende datagrunnlag kan brukes i naturkart. 

Prosessen for å utvikle naturkartet kan illustreres på denne måten: 

  1. Arbeidet starter med å kombinere tilgjengelige fjernmålte data, for eksempel flybilder og data som gir informasjon om terrengets høyde og form.  
  2. Et dataprogram bruker informasjonen fra de fjernmålte dataene. Programmet deler bildene i flater som det tror har samme innhold, og som skiller seg fra flaten ved siden av. Programmet har ikke informasjon om hva slags natur det er i de ulike flatene. 
  3. Naturkartleggere drar ut til utvalgte flater i felt for å finne ut hvilke naturtyper som faktisk finnes der. Informasjonen naturkartleggerne samler inn kaller vi referansedata. 
  4. Kunstig intelligens-modeller læres opp til å kjenne igjen naturtyper ved å bruke referansedataene, sammen med fjernmålingsdata som for eksempel satellittbilder og flybilder.   
  5. Kunstig intelligens-modeller lager først kart for mindre områder. Disse testes og forbedres i flere runder før det lages ett kart som dekker hele landet. 

Hvordan deles naturen inn i kartet? 

Norsk natur er variert, og vi bruker samme system i hele landet for å kartlegge og beskrive variasjon i naturen. Dette systemet heter Natur i Norge (NiN). NiN deler naturen inn i mange nivåer. 

Naturkart bruker inndelingen av natur på hovedtypenivået, noe som betyr at områder i naturen deles inn på et overordnet nivå, med gjenkjennelige typer som likner hverandre i artsinnhold og miljøforhold. Eksempler er ulike typer skog, våtmark eller eng. Disse hovedtypene bygger på NiNs systematiske måte å beskrive naturvariasjon på.  

En naturtype er en ensartet type natur med alle arter som lever der og miljøet de lever i. 

I NiN-systemet er det natursystem som brukes for å beskrive variasjon i økosystemer og naturtyper. Typesystemet for natursystem er heldekkende, noe som betyr at alle arealer i Norge kan plasseres i én av typene i systemet. 

Det er omtrent 150 ulike natursystem-hovedtyper fordelt på typer i hav, på land og i ferskvann. Korallrev, rasmark og kystlynghei er eksempler på slike hovedtyper av natur. 

Noen naturtyper kan kartlegges med stor sikkerhet, mens andre er vanskelig å avdekke med fjernmåling og kunstig intelligens. 

For noen naturtyper må vi gjøre tilpasninger i kartet. Det kan være at noen naturtyper må slås sammen i kartet, eller at små og sjeldne naturtyper ikke vil vises i kartet.   

Feil og mangler vil forekomme, og kartet kan derfor ikke brukes som en fasit for naturtypenes utbredelse. Informasjon om presisjon og usikkerhet i kartet blir tilgjengelig. 

Naturkart gir ikke direkte informasjon om naturtypens økologiske tilstand, økosystemtjenester eller forvaltningsverdi. Sammen med andre datagrunnlag kan naturkart brukes til å vurdere disse temaene. 

Andre kart over økosystemer og naturtyper 

Det finnes andre kartlag med informasjon om utbredelse av økosystemer og naturtyper, som naturkart skal sees i sammenheng med. 

Miljødirektoratets instrukser for kartlegging av naturtyper 

Miljødirektoratet har utarbeidet instrukser for kartlegging av naturtyper på land, i ferskvann og i sjø. Instruksene beskriver naturtyper som forvaltningen har prioritert å kartlegge etter Natur i Norge-systemet.

Kartleggingen gjennomføres i felt i prioriterte områder. Kartlagte naturtyper på land er tilgjengelig i kartet Naturtyper på land (NiN). Instruksene for ferskvann og sjø er nylig utviklet. Kart over disse naturtypene vil bli tilgjengelige i årene som kommer.

 Nasjonalt grunnkart for arealanalyse  

Nasjonalt grunnkart for arealanalyse gir heldekkende informasjon om arealdekke, arealbruk og en grov inndeling i økosystemer. Dataene som brukes til å lage kartet er i utgangspunktet ikke samlet inn for å beskrive natur, men fungerer godt til å tegne ut disse grove økosystemene. Det jobbes med å få Grunnkartet og naturkartet til å dra nytte av hverandre.

  • Lenke (kommer) 

Naturkart gir mindre detaljert naturinformasjon enn naturtyper kartlagt etter Miljødirektoratets instrukser, men mer detaljert informasjon enn det som finnes i Nasjonalt grunnkart for arealanalyse. 

Miljødirektoratets rolle 

Miljødirektoratet jobber med å utvikle naturregnskap for Norge. Utvikling av naturkart er en del av arbeidet med naturregnskap. Naturkartet skal gi mer detaljert naturinformasjon til utbredelsesregnskapet enn det som finnes i dagens heldekkende kart. 

Miljødirektoratet samarbeider med disse aktørene om å utvikle naturkartet:  

  • Fjell: utvikles av Field og Sállir natur, i samarbeid med Biota Naturkompetanse og Miljøfaglig utredning.
  • Lavland: utvikles av Field i samarbeid med Sàllir natur og Norce. 
  • Kalk: utvikles i samarbeid med Norges Geologiske Undersøkelse (NGU). 
  • Marint: utvikles av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i samarbeid med Norsk regnesentral og Field. 

Veiledere 

 Relevante lenker