1.4 Arealplaner kan påvirke vannmiljøet

Det er mye som påvirker vannmiljøet. Elver og innsjøer som ligger i nærheten av byer og tettsteder, hyttefelt, jordbruksområder, vannkraft, industri og samferdselsanlegg mest utsatt for å bli påvirket.

1.4.1 Samlet belastning

Samlet belastning er summen av alle belastninger (eksisterende belastning i tillegg til belastningen en realisering av planforslaget vil gi).

Samlet belastning har betydning for hvor mye belastning vannforekomsten tåler før miljøtilstanden blir forringet. Når det planlegges for ny arealbruk, skal det foreligge god informasjon om eksisterende påvirkning og hvilken effekt denne har på vannmiljøet. Samlet belastning skal også vurderes etter naturmangfoldloven.

Klimaendringer og utfordringer med vann henger tett sammen. Klimaendringene fører til endringer i mengden nedbør, overvann og flom. Det fører også til havnivåstigning, stormflo, økt temperatur, skred og tørke. Disse endringene vil i mange tilfeller påvirke vannmiljøet negativt, og må tas hensyn til ved vurderingen av samlet belastning

1.4.2 Fysiske inngrep - negative effekter for vannmiljøet

Fysiske inngrep påvirker , vannstrømmen, vannstanden, sedimenttransporten, elveleiets og kantvegetasjonens struktur. Disse endringene påvirker prosessene i og langs vassdragene, og vil ha stor betydning for miljøtilstanden i vannet for fisk og andre vannlevende arters leveområder og vandringsmuligheter. Arealinngrep kan også øke mengden avrenning fra næringsstoffer, organisk materiale og miljøgifter.

Eksempler på fysiske inngrep som kan redusere den økologiske tilstanden i elver, bekker og innsjøer:

Bekkelukking skal generelt unngås. Bekker er viktige gyte- og oppvekstområder for fisk og andre vannlevende arter. Sammen med kantvegetasjon utgjør bekkene viktige økosystemer. Når bekker lukkes, påvirkes økosystemet negativt ved at deler av leveområde for planter, fisk og andre dyr fjernes.

Klimaendringene fører til mer nedbør og dermed fare for flom. Åpne bekker gir vanligvis mindre fare for flomskader, både fordi de normalt har større kapasitet til å lede flomvannet enn rør, og fordi de gir bedre oversikt og muligheter til å kontrollere avrenningen i flomsituasjoner.

Tiltak i og ved vassdrag kan føre til vandringshinder. Fisk og flere andre vannlevende arter, som elvemusling og kreps, trenger sammenhengende vannstreng (økosystem) for å opprettholde levedyktige bestander over tid. Dette gjelder også for amfibier som frosk, padder og salamander. Flere av disse artene er truet i Norge. Ulike arealinngrep kan skape vandringsbarrierer, eller medføre økt dødelighet i form av påkjørsler.

Kulverter, kryssende veier og voller er tiltak som kan medføre delvis eller fullstendige vandringshinder. Om ikke gode avbøtende tiltak gjøres, kan dette resultere i fragmentering av leveområder og føre til forringelse av vannmiljøet.

Anleggsvirksomhet med graving eller deponering av masser, enten det er i vann eller på land, kan medføre økt innhold av partikler i vannet og nedslamming som påvirker vannlevende organismer. Partiklene følger vannstrømmen langt nedover bekken eller elva, nedstrøms anleggsområdet, og de fine partiklene i leire har potensiale til å spres bort fra tiltaksområdet. Laksefisk som laks, ørret, røye og harr har sine gyteplasser på områder med grovkorna grus og stein. Tilføring av finpartikulært materiale kan derfor påføre skade på gyte- og oppvekstområder for fisk og andre vannlevende organismer. Senere utvasking av slikt materiale kan i tillegg til tilslamming også gi økt tilførsel av næringssalter og økt algevekst.

Hvilke typer masser det gjøres inngrep i har betydning for hvordan vannmiljøet kan bli påvirket:

  • Steinmasser fra sprengstein og tunneldrift vil gi avrenning av nitrogen, tungmetaller, rester av plast fra fiberarmering i betong, fiberduk, og sprengningsmateriell. Små sprengsteinspartikler fra enkelte bergarter (skarpe kanter) kan gi skade på gjeller til fisk.

  • Deponering av eller graving i rene masser vil også kunne ha negative konsekvenser for vannmiljøet. Rene masser er masser som jord og berggrunn fra områder som ikke er For eksempel vil enkelte jordmasser (myr) ha lav pH, eller det kan være masser som har et høyt innhold av visse næringsstoffer og humus som kan gi uheldig virkning på vannmiljøet.

  • Graving i forurenset grunn eller i syredannende bergarter vil kunne gi avrenning av giftige stoffer til Overskuddsmasser fra forurenset grunn, enten gravingen foregår på land eller i vann ved for eksempel mudring av forurensa havneområder, regnes som avfall. Lese mer om syredannede bergarter og forurenset grunn her:

Mudring, dumping og utfylling kan føre til forurensning og negative effekter for miljøet. Sedimenter virvles opp og kan blant annet skade viktige naturverdier.

Les mer om mudring, dumping og utfylling på Miljødirektoratets nettsider:

Endring av bunnforhold, og elvebredder vil gi endret strømningsmønster og hastighet på vannet. Ved økt vannhastighet kan faren for erosjon og ras øke. Fisk er særlig følsomme for denne type påvirkning da de er avhengig av vassdragets form, bunnforhold og vannføring, i forbindelse med f.eks. fiskevandringer, gyting og oppvekst av ungfisk.

1.4.3 Forurensing - negative effekter for vannmiljø

I arealplanleggingen er det viktig å ta hensyn både til eksisterende forurensning i planområdet og eventuell ny forurensning arealbruken kan føre til. Kommunen skal så langt som mulig styre arealbruken slik at ny utbygging i områder som kan forringe vannmiljøet unngås.

Forurensing og utslipp reguleres gjennom forurensingsloven og forurensing av miljøet krever tillatelse etter forurensingsloven. Forurensingsloven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensing og å redusere eksisterende forurensning.

Med forurensning menes i denne sammenhengen spredning av stoffer til vann som fører til ulempe eller skade på vannmiljøet, dette kan for eksempel være miljøgifter eller avrenning av næringsstoffer. Forurensing deles inn i:

  • Punktutslipp som har en definert Punktutslipp kan blant annet være utslipp fra ulike renseanlegg som for eksempel er tilknyttet industri, gruvevirksomhet eller avløpsnettet, driftsbygninger eller vaskeplasser.
  • Diffuse utslipp er alle utslipp utenom punktkilder. Dette kan for eksempel-være avrenning fra nedlagte gruveområder, nedlagt industrivirksomhet, dyrkamark, vei, eller store tette flater i bebygde områder.

Noen eksempler:

Forurenset grunn

Forurenset grunn kan inneholde miljøgifter og kan gi giftvirkninger på naturen og skape problemer for planter og dyr. Stoffene kan spre seg til nærliggende vassdrag. Inngrep i terrenget øker risikoen for at miljøgiftene eksponeres eller spres.

På grunn av forurensningsfaren kan det være nødvendig å legge restriksjoner på bruken av arealene, blant annet for å hindre avrenning til vannforekomster i influensområdet.

Les mer om forurenset grunn her:

Avløp

Utslipp fra kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse er en stor påvirkning på vannmiljøet mange plasser i landet. Dårlig kapasitet på avløpsanlegg kan føre til lekkasjer fra avløpsnettet og overløpssituasjoner ved mye nedbør.

Mange renseanlegg har utilstrekkelig rensekapasitet. For å unngå ytterligere forringelse og bedre tilstanden må det ikke planlegges for nye utbygginger i områder uten tilstrekkelig avløpskapasitet.

Les mer om avløp her:

Avrenning eller utslipp av næringsstoffer eller organisk materiale

Dersom større mengder næringsstoffer som fosfor og nitrogen, organisk materiale og partikler blir tilført vannforekomster gjennom avrenning, utslipp eller gravearbeid, vil det påvirke vannmiljøet negativt.

Kantvegetasjon langs vassdrag har viktige funksjoner, bla å redusere avrenning fra omkringliggende områder.

Les mer om kantvegetasjon og lovverk om kantvegetasjon her:

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid