3. Overordnede føringer og retningslinjer

Føringene og retningslinjene skal legges til grunn i all arealplanlegging.

3.1 Nasjonale føringer og forventninger

Nasjonale forventninger til planleggingen, statlige planretningslinjer og planbestemmelser gir føringer for arealbruken og samfunnsutviklingen på regionalt og kommunalt nivå. Regjeringens prioriterte føringer framgår av Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Disse kan du lese mer om her:

3.1.1 FNs bærekraftsmål

Det er et nasjonalt mål at FNs bærekraftsmål skal legges til grunn for norsk politikk og forvaltning. For å ivareta vannmiljøet er særlig disse bærekraftsmålene aktuelle:

• Bærekraftsmål nr. 6 (om ferskvann): Sikre bærekraftig vannforvaltning, tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle, og verne og gjenopprette vannrelaterte økosystemer.  

• Bærekraftsmål nr. 14: Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.  

• Bærekraftsmål nr. 17: Samarbeid om å nå målene.

3.1.2 Norges klima- og miljømål

Regjeringen presenterer de nasjonale klima- og miljømålene ved fremleggelsen av Statsbudsjettet for kommende år. På hvert resultatområde er det tilhørende nasjonale klima- og miljømål som gjenspeiler hva Norge vil oppnå på området, og indikatorer for hvert mål, som viser utviklingen over tid.

Målene og utviklingen i indikatorene over tid er beskrevet på Miljøstatus. Les om Norges klima og miljømål her:

3.1.3 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjø (2021)

Formålet med retningslinjene er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk, og sikre nasjonale og regionale interesser i 100-metersbeltet langs sjøen. Retningslinjene skal bidra til at det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser i strandsonen og at unødvendig bygging langs sjøen unngås.

Retningslinjene utdyper plan- og bygningsloven, og gir statlige føringer for kommunenes og fylkeskommunenes planlegging og saksbehandling. Les mer om disse planretningslinjene her:

3.1.4 Statlige planretningslinjer for klima og energi (2024)

Formålet med statlige planretningslinjer er å sikre at klima og energi vektlegges i planleggingen. Klima omfatter både reduksjon av klimagassutslipp, karbonopptak og -lagring og tilpasning til forventede klimaendringer. 

Vann er svært viktig i klimatilpasningsarbeidet og framheves under punkt 5.3 Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag:

• Kommuneplanens samfunnsdel skal inkludere en overordnet vurdering av om klimaendringer vil påvirke langsiktige utfordringer, mål og strategier. Vurderingen skal skille mellom forhold av betydning for arbeidet med kommuneplanens arealdel, og forhold av betydning for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Samtidig bør kommunen kartlegge økosystemer og arealbruk med betydning for klimatilpasning. Spesielt våtmarker, myrer, elvebredder og skog som kan dempe effektene av klimaendringer er viktige å ivareta i arealplanleggingen. Forvaltningen av skog og jord kan også bidra med forsynende og opprettholdende tjenester som er viktige å ivareta.
• Ved planlegging av nye områder for utbygging, fortetting eller transformasjon, skal det vurderes hvordan hensynet til et endret klima kan ivaretas. Det bør legges vekt på gode helhetlige løsninger og ivaretakelse av økosystemer og arealbruk med betydning for klimatilpasning, som også kan bidra til økt kvalitet i uteområder. Planer skal ta hensyn til behovet for åpne vannveier, overordnede blågrønne strukturer, og forsvarlig overvannshåndtering.
• Bevaring, restaurering eller etablering av naturbaserte løsninger (slik som eksisterende våtmarker og naturlige bekker eller nye grønne tak og vegger, kunstige bekker og basseng mv.) bør vurderes. Dersom andre løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort.

3.1.5 Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag

Norge har 390 vassdrag som Stortinget har gitt varig vern gjennom Verneplan for vassdrag (Verneplan I, II, III, IV, supplering, avsluttede supplering og Prp. 35 S, fra 1973-2018). Kart over alle vernede vassdrag ligger i Naturbase kart, under kartlag Vassdrag og energi, NVE atlas og Geonorge.

Verneplanen omfatter ulike vassdrag som til sammen skal utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur. Retningslinjene beskytter disse vassdragene mot større vannkraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til og så langt mulig unngås å bli svekket ved andre inngrep (Vedlegg 3). Vannressursloven (vrl) kapittel 5, omhandler vernede vassdrag.

Kommunen skal legge de rikspolitiske retningslinjene for vernede vassdrag til grunn ved planlegging etter plan- og bygningsloven. Viktige hensyn som er framhevet i retningslinjene er å unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø, og sikre referanseverdien i de mest urørte vassdragene.

Retningslinjene gjelder vassdragsbeltet, et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse, og andre deler av nedbørfeltet som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi.

Retningslinjene har også et vedlegg som beskriver nærmere hvordan nasjonale mål for forvaltningen av de vernede vassdragene kan ivaretas gjennom kommunal planlegging.

Se kartbaser:

Verneverdier er beskrevet for hvert enkelt vassdrag på verneplanens nettsider:

3.1.6 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027

Regjeringen har forventninger til at kommunene bidrar til gode miljøforhold i og langs vassdragene. I forventningene punkt 59-62, samt 71 står det:

• Kommunene bidrar til gode miljøforhold i og langs vassdragene gjennom deltakelse i arbeidet med vannområdene, gjennomføring av miljøtiltak og god Bruks- og verneverdiene i vassdragene sikres i planleggingen, og nedbygging av vassdragsnatur og utfylling i vassdrag reduseres. (punkt 59)
• Planleggingen bidrar til å sikre naturverdier og god miljøtilstand i vann, blant annet ved å unngå å planlegge for byggetiltak i våtmark når det finnes gode alternativer. (punkt 60)
• Samfunns- og arealplanleggingen samordnes med planlegging av vannforsyning og avløp, herunder overvannshåndtering og vurdering av naturbaserte løsninger. (punkt 61)
• Fylkeskommunene og kommunene i Oslofjordens nedbørsfelt følger opp helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord i arealplanleggingen. (punkt 62)
• Kommunens drikkevannsforsyning skal inngå i vurderingen av samfunnssikkerhet i kommuneplanens samfunnsdel og drikkevannskilder tas hensyn til og sikres i planlegging, blant annet for å redusere behovet for vannrensing (punkt 71).

Les mer om de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging her:

3.1.7 Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv 2021

Tiltaksplanen viser regjeringens viktigste prioriteringer for Oslofjorden. Målet er en ren og rik fjord som er tilgjengelig for alle. Nedbørfeltet til Oslofjorden strekker seg fra Røros i nord og vest til Agder-grensen, og involverer 118 kommuner. Innsatsområdene er blant annet å redusere utslipp fra avløp, redusere arealavrenning fra jordbruk, redusere tilførsler fra miljøgifter og marin forsøpling, å ivareta sårbare arter, kulturmiljø og kulturminner, restaurere naturverdier, og å sikre en streng praktisering av plan- og bygningsloven. Dette avspeiles også gjennom statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, som har strengere krav for når det kan gis tillatelse til tiltak langs Oslofjorden enn en rekke andre områder i landet. Les mer om helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord her:

3.1.8 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven

I rundskriv H-2/14 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven fremgår det hvem som kan fremme innsigelse og hvilke temaer som kan være grunnlag for innsigelse.

Hvem som kan fremme innsigelse:

Statsforvalteren kan fremme innsigelse ut fra hensynet til vannmiljø.

Fylkeskommunen kan fremme innsigelse hvis en plan er i konflikt med godkjent regional vannforvaltningsplan. De kan også fremme innsigelse hvis planen medfører at miljømålene ikke kan nås og dersom vilkårene for å gjøre unntak ikke er oppfylt.

Mattilsynet kan fremme innsigelse på grunnlag av at drikkevannshensyn ikke er tilstrekkelig ivaretatt, samt på grunn av fiskehelse og fiskevelferd.

NVE kan fremme innsigelse knyttet til vassdrags- og grunnvannsspørsmål. For mer informasjon om NVEs grunnlag for innsigelse kan du lese her:

Nasjonale og vesentlige interesser på miljøområdet- Klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis (T-2/16)

I rundskriv T-2/16, om Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet fremgår det hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.

I punkt 3.7 Vannmiljøkvalitet står det at innsigelse skal vurderes når planforslaget vil komme i konflikt med godkjent regional vannforvaltningsplan, eller kravene i vannforskriften § 12 for å tillate ny aktivitet og nye inngrep i strid med miljømålene.  Rundskriv T-2/16 kan du lese i sin helhet her:

3.2 Regionale føringer

Regionale planer skal legges til grunn for regionale organers virksomhet, og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Når kommunen planlegger for arealbruk som berører sjø og vassdrag, skal kommunen påse at regionale planer med retningslinjer for arealbruk langs vassdrag eller tematiske planer for vassdrag tas hensyn til i arealplanleggingen.

3.2.1 Regionale vannforvaltningsplaner

De regionale vannforvaltningsplanene gir føringer for arealplanlegging og utbygging som berører vannforekomster i regionen.

Felles planretningslinjer

De fleste regionale vannforvaltningsplaner inneholder felles planretningslinjer. Planretningslinjene skal bidra til at miljømål fastsatt i planen nås og at forringelse av miljøtilstanden i vannforekomsten unngås. Hensikten er å inkludere vann på et tidlig stadium i kommunens samfunns- og arealplanlegging og oppnå helhetlig vannforvaltning etter vannforskriften. Planretningslinjene er ikke juridisk bindende, men de kan gi grunnlag for innsigelse.

Retningslinjene kan berøre temaer som i noen tilfeller også er regulert etter egne sektorlover, og som gjelder uavhengig av plan- og bygningsloven og krever egen behandling etter sektorregelverket. De regionale planretningslinjene er beskrevet i den regionale vannforvaltningsplanen for din region.  De regionale vannforvaltningsplanene finner du ved å gå inn på vannportalen: