Slik følger vi med på hva som skjer i miljøet

Miljødirektoratet følger utviklingen i miljøets tilstand over tid, ved å samle inn, kvalitetssikre og bruke data. Bruken av moderne teknologi trappes nå opp for å gjøre miljøovervåkingen mer effektiv og treffsikker.

Moderne metoder som for eksempel bruk av satellitter, droner og genetiske metoder, gir rask og presis innsamling av miljødata over store områder. Når disse teknologiene kombineres med tradisjonelle feltundersøkelser på land og i vann, får vi et langt mer komplett og pålitelig bilde av naturens tilstand. Slik kan vi bedre forstå hvordan naturen utvikler seg, og hvilke tiltak som trengs for å ta vare på den.

Denne filmen viser eksempler på hvordan miljøovervåking foregår:

Slik bruker vi resultatene

Overvåking av miljøet gir oss kunnskap om hvordan naturen har det:

Miljøovervåking gjør det mulig å se trender, for eksempel om bestanden av en art går ned, om vannkvaliteten blir dårligere eller om et økosystem er under press. Uten jevnlige målinger er det vanskelig å vite om tilstanden faktisk endrer seg.

Vi kan sette inn tiltak før situasjonen blir alvorlig hvis vi oppdager problemer som: 

  • algeoppblomstring 
  • forurensning
  • fremmede arter

Tidlig varsling gir mulighet for raskere å få på plass tiltak for å ta vare på naturen.

Kommuner, sektormyndigheter og næringsliv trenger data for å planlegge:

  • arealbruk
  • utbygging
  • vern
  • ressursforvaltning
  • restaurering

Miljøovervåkingen sikrer at beslutninger er kunnskapsbaserte.

Kunnskap fra miljøovervåking er altså avgjørende for å få til en god og langsiktig forvaltning, og den gir et solid grunnlag for politiske beslutninger knyttet til arealplanlegging. Du kan lese mer om kravene til forvaltning og arealplanlegging her:

Myndighetene får svar på om lover, regler og tiltak faktisk virker. For eksempel: 

  • Har strengere utslippskrav gitt renere luft?
  • Fører tiltak for naturen til bedre naturtilstand?

Uten data er dette umulig å evaluere.

Norge deltar i og rapporterer til en rekke internasjonale avtaler, for eksempel:

  • Naturavtalen
  • EUs vannforskrift
  • Klimakonvensjonen

Miljøovervåkingen gir datagrunnlaget for slik rapportering. I tillegg kan resultatene brukes i internasjonale forhandlinger for eksempel til å redusere eller forby utslipp av miljøgifter. 

I tillegg brukes resultatene til å informere befolkningen om hvordan det står til med miljøet vårt.

Miljøovervåkingen viser disse resultatene

Stadig flere miljødata gjøres tilgjengelig i åpne løsninger. Mer åpenhet gjør det enklere for forskere, beslutningstakere og allmennheten å følge med på utviklingen i miljøet.

Miljødirektoratet følger internasjonale retningslinjer for vitenskapelige data, de såkalte FAIR‑prinsippene. Det innebærer at dataene er lette å finne, tilgjengelige og godt dokumentert.

Miljødirektoratet sine data- og karttjenester 

Her kan du hente ut informasjon fra miljøovervåkingen:

Resultatene fra naturovervåkingen brukes også i et klassifiseringssystem til å finne økologisk tilstand for økosystemer.

Rapportering

Miljødirektoratet har gått over til en enklere rapportering fra miljøovervåking enn tidligere.

  • De fleste programmene for miljøovervåking får nå én større rapport hvert femte år, i stedet for årlige PDF-rapporter.
  • Disse suppleres nå med interaktive rapporter (Power-BI), som gir løpende innsikt i data. Se: 

Nasjonale programmer for miljøovervåking

De nasjonale programmene for miljøovervåking bidrar til å gi oss et bilde av miljøtilstanden i Norge. Programmene er inndelt i ulike tema som dekker alt fra ulike økosystemer, arter og til påvirkningsfaktorer. De inkluderer for eksempel programmer for natur, klima og forurensning og omfatter økosystemer på land, i hav og ferskvann.

En stor variasjon av ulike programmer og metoder

Hvert program har sin egen temaside med mer detaljert informasjon om for eksempel hvilke metoder som brukes. Metodene som brukes kan være ulike typer analyser av prøver for eksempel fra vann, jord og luft, og ulike typer registreringer og observasjoner i felt. 

I denne oversikten kan du se nærmere på de enkelte programmene for miljøovervåking. Du finner også de seineste vitenskapelige rapportene fra hvert program her: 

Stasjoner for miljøovervåking 

Dette kartet viser stasjoner for miljøovervåking knyttet til nasjonale programmer for miljøovervåking:

Miljødirektoratets rolle

Miljødirektoratet koordinerer og bestiller nasjonale overvåkingsprogrammer, og publiserer og tilbyr kvalitetssikrede data. Resultater av overvåkingen blir gjort tilgjengelig for beslutningstakere og offentligheten i ulike databaser og kart. Dette gir et helhetlig bilde av påvirkninger, endringer og behov for å sette inn tiltak.

Andre aktører

Andre viktige aktører i miljøovervåkingen er:

Ulike former for miljøovervåking

Miljøovervåkingen deles inn i:

Midler til miljøovervåking 

Miljøovervåkingen finansieres over statsbudsjettet med årlige tildelinger. Miljødirektoratet bruker hvert år omlag 400 millioner kroner på overvåking. I tillegg bruker statsforvalteren og ulike virksomheter betydelige beløp.

Informasjon om utlysning av midler til miljøovervåking

Her finner du informasjon om utlysning av midler til miljøovervåking:

Nye satsinger 2026-2030

Miljødirektoratet trapper opp bruken av moderne teknologi i perioden 2026–2030. Det innebærer økt bruk av:

  • satellitter og høytoppløselige bilder for å overvåke endringer i natur og miljø
  • bildegjenkjenning for å identifisere plast, metall og annet avfall i hav og på havbunnen
  • DNA‑metoder for å kartlegge arter og oppdage endringer raskt
  • Avanserte analysemetoder for å finne nye miljøgifter

Når analyseprosesser automatiseres, blir overvåkingen mer strukturert, mindre tidkrevende og gir mer treffsikre resultater.

Miljøovervåkingen av skog, våtmark og kystlynghei styrkes. Det blir også økt innsats mot makroplast, overvåking av antimikrobiell resistens og målinger av hydrogen i atmosfæren over Svalbard.

Relevante lenker