Hvorfor er miljøovervåking viktig?
Miljøovervåking gir kunnskap om tilstanden i natur og miljø, og hvordan den endrer seg over tid. Denne kunnskapen gjør det mulig å oppdage endringer tidlig, før det er for sent å snu en negativ utvikling. Ved å sette i gang tiltak tidlig kan vi altså ta vare på miljøverdier. Miljøvervåking er derfor et viktig grunnlag for forvaltning, arealplanlegging og politiske beslutninger.
Miljøovervåkingen bygger på systematisk innsamling og analyse av data om natur, klima og miljø. Dataene hentes inn gjennom både feltundersøkelser og moderne teknologi.
Satellitter, droner og genetiske metoder gjør det mulig å samle inn miljødata raskt og presist over store områder. Sammen med observasjoner og prøver fra land, vann og luft gir dette et mer komplett bilde av naturtilstanden. Slik blir det lettere å forstå hvordan naturen utvikler seg, og hvilke tiltak som kan bidra til å ta vare på den.
Denne filmen viser eksempler på hvordan miljøovervåking foregår i Norge:
Hva brukes miljødata til?
Miljødata gir et viktig grunnlag for å ta beslutninger om natur og miljø. Kunnskapen brukes innen arealplanlegging, naturforvaltning og politikk.
Miljøovervåking i arealplanlegging
Kommuner, sektormyndigheter og næringsliv trenger data for å planlegge:
- arealbruk
- utbygging
- vern
- ressursforvaltning
- restaurering
Miljøovervåkingen bidrar til at beslutninger bygger på oppdatert kunnskap om natur og miljø.
Veiledere om arealplanlegging
Kunnskap fra miljøovervåking er altså avgjørende for å få til en god og langsiktig forvaltning, og den gir et solid grunnlag for politiske beslutninger knyttet til arealplanlegging. Du kan lese mer om kravene til forvaltning og arealplanlegging her:
Andre bruksområder for miljøovervåking
Miljøovervåking gir kunnskap som:
Miljøovervåking gjør det mulig å se trender, for eksempel om bestanden av en art går ned, om vannkvaliteten blir dårligere eller om et økosystem er under press. Uten jevnlige målinger er det vanskelig å vite om tilstanden faktisk endrer seg.
Vi kan sette inn tiltak før situasjonen blir alvorlig hvis vi oppdager problemer som:
- algeoppblomstring
- forurensning
- fremmede arter
Tidlig varsling gir mulighet for raskere å få på plass tiltak for å ta vare på naturen.
Myndighetene får svar på om lover, regler og tiltak faktisk virker. For eksempel:
- Har strengere utslippskrav gitt renere luft?
- Fører tiltak for naturen til bedre naturtilstand?
Uten data er dette umulig å evaluere.
Norge deltar i og rapporterer til en rekke internasjonale avtaler, for eksempel:
- Naturavtalen
- EUs vannforskrift
- Klimakonvensjonen
Miljøovervåkingen gir datagrunnlaget for slik rapportering. I tillegg kan resultatene brukes i internasjonale forhandlinger for eksempel til å redusere eller forby utslipp av miljøgifter.
I tillegg brukes resultatene til å informere befolkningen om hvordan det står til med miljøet vårt.
Hvor finner jeg miljøinformasjon?
Miljødata blir i stadig større grad tilgjengelige gjennom åpne løsninger. Det gjør det enklere for forskere, myndigheter, næringsliv og allmennheten å følge utviklingen i natur og miljø.
Miljødata og karttjenester
Her finner du data og informasjon fra miljøovervåkingen:
Tilstanden i naturen
Resultatene fra naturovervåkingen brukes også til å vurdere tilstanden i norske økosystemer:
Rapporter og visualiseringer
Miljøovervåkingen rapporteres på en annen måte enn tidligere.
De fleste overvåkingsprogrammene publiserer nå én samlet rapport hvert femte år i stedet for årlige rapporter. Rapportene suppleres med interaktive visualiseringer som gir løpende innsikt i dataene. Se:
Dataene følger internasjonale prinsipper for åpne og godt dokumenterte forskningsdata (FAIR-prinsippene). Det betyr at de skal være enkle å finne, bruke og gjenbruke.
Slik moderniseres miljøovervåkingen
Miljøovervåkingen videreutvikles for å gi bedre kunnskap om tilstanden i natur og miljø. I perioden 2026-2030 tas det i bruk mer teknologi og nye metoder:
- satellitter og høyoppløselige bilder for å følge endringer i natur og miljø
- bildeanalyse for å identifisere avfall i hav og på havbunnen
- DNA-metoder for å kartlegge arter og oppdage endringer raskere
- avanserte analyser for å identifisere nye miljøgifter
Overvåkingen styrkes også innen skog, våtmark og kystlynghei. Det satses samtidig mer på overvåking av makroplast, antimikrobiell resistens og hydrogen i atmosfæren over Svalbard.
Nasjonale programmer for miljøovervåking
Utforsk overvåkingsprogrammene og les de nyeste rapportene om miljøtilstanden i Norge:
Stasjoner for miljøovervåking
Dette kartet viser stasjoner for miljøovervåking knyttet til nasjonale programmer for miljøovervåking:
Søk om oppdrag innen miljøovervåking for 2026 og 2027
Fagmiljøer kan søke om å utføre miljøovervåking gjennom åpne utlysninger.
I 2025 og 2026 lyses kontrakter for basisovervåkingen i den kommende femårsperioden ut. Basisovervåkingen gir kunnskap om den generelle tilstanden i norsk miljø og følger utviklingen over tid gjennom stasjoner i både lite påvirkede og mer påvirkede områder.
Utlysninger av midler til miljøovervåking i 2027
- Overvåking av antimikrobiell resistens i norsk miljø
- Nye miljøgifter (Screeningprogram 2027)
Utlysning av midler til miljøovervåking: 4. kvartal 2026
- Overvåking av plast på strender (makroplast)
- Overvåking av plast i jord (makroplast)
- Norsk hekkefuglovervåking 2027-2030
- Trekkfuglovervåking ved Jomfruland og Lista
Utlysninger i 2026
Første kvartal
- Overvåking av humler og dagsommerfugler
- Overvåking av søppelenheter på havbunn (makroplast)
- Nye miljøgifter (screening 2026)
- ANO våtmark
- ANO kystlynghei
- Arealrepresentativ overvåkning av semi-naturlig eng (ASO)
- Arealrepresentativ overvåking av åpen grunnlendt kalkmark (Gruk)
- Økokyst: DP Vann og Bløtbunn i Skagerrak
- Økokyst: DP Blå skog i Skagerrak
- Norsk hekkefuglovervåking 2026
- Norsk hekkefuglovervåking
Andre kvartal
- Basisovervåking i ferskvannsfisk (Milfersk)
- Miljø-DNA i vann (Økobar)
- Fremmede marine arter i havner
Tredje kvartal
- Ingen
Utlysninger i 2025
Første kvartal
- Markedsdialog om miljøkrav i anskaffelser
- Screening av nye miljøgifter
Andre kvartal
- Klimagasser, ozonlag, UV-stråling og atmosfærisk forurensning
- Overvåking av referanseelver
- Elveovervåkingsprogrammet
- Makroplast (plast i havhestmager)
- Atmosfæriske miljøgifter
Tredje kvartal
- Økosystemovervåking i kystvann (Økokyst)
- Mikroplastovervåking i norsk miljø (Mikronor)
Fjerde kvartal
- Økosystemovervåking i ferskvann (Økofersk 1-5)
- Havforsuringsprogrammet
- Arealrepresentativ naturovervåking (ANO)
- Miljøgifter i kystområdene (Milkys)
- Urbane programmer: Programmene er sammenslått og anskaffelsen vil bli på en kontrakt for urban fjord, miljøgifter i bydyr og miljøgifter i ferskvannsnæringsnett
- Norsk insektovervåking
- Norsk hekkefuglovervåking
- Overvåking av smågnagere
- Økosystemovervåking i store innsjøer (Økøstor)
Miljøovervåkingen i Norge finansieres over statsbudsjettet med årlige tildelinger.
Hvem har ansvar for miljøovervåking?
Forskningsinstitusjoner og fagmiljøer samler inn og analyserer data gjennom nasjonale overvåkingsprogrammer. Miljødirektoratet koordinerer og finansierer mange av programmene og gjør kvalitetssikrede data tilgjengelige for brukere og beslutningstakere.
Viktige aktører
Andre viktige aktører i miljøovervåkingen:
Ulike former for miljøovervåking
Miljøovervåkingen deles inn i: