Kunnskap fra denne overvåkingen brukes til å sette i gang tiltak for å ta vare på miljøverdier i Norge. Overvåkingen viser også om tiltak har effekt. Målet er at kunnskapen brukes som grunnlag for tiltak og politiske beslutninger.
Dette overvåker vi
Miljødirektoratet koordinerer den nasjonale miljøovervåkingen, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Den inkluderer programmer for natur, klima og forurensning og omfatter økosystemer på land, i hav og ferskvann.
Miljødirektoratet har ansvaret for programmene som du finner her:
Slik bruker vi resultatene
Miljødirektoratet benytter resultatene fra overvåkingen til å følge tilstanden i norsk natur, sette i gang nødvendige tiltak og sjekke om tiltakene fungerer.
Et eksempel på dette er overvåking og tiltak i vann. Dersom overvåkingen viser dårlig tilstand skal det gjennomføres tiltak i vannmiljøet for å oppnå god tilstand.
I tillegg brukes resultatene til å informere befolkningen om hvordan det står til med miljøet vårt. Resultatene brukes også i internasjonale forhandlinger for å redusere eller forby utslipp av miljøgifter.
Her finner du reslutatene
- Resultatene publiseres i fagrapporter på Miljødirektoratet.no.
- Data fra miljøovervåkingen vises på Miljøstatus.
- Data om vann vises også i Vannmiljø.
- Dat om luft vises også i baser om luftkvalitet.
- Data om rovdyr vises også i Rovdata.
- Data om natur vises også i Naturbase.
Naturindeks
Naturindeks for Norge viser tilstanden og utviklingen til det biologiske mangfoldet i de store økosystemene fjell, skog, våtmark, åpent lavland, ferskvann, kystvann og hav. Den viser også utviklingen for utvalgte artsgrupper og tema. Overvåkingsdata oppdateres hvert år, mens naturindeks oppdateres hvert femte år.
Økologisk tilstand
Resultatene fra naturovervåkingen brukes i et klassifiseringssystem til å finne økologisk tilstand for økosystemer (som ikke omfattes av vannforskriften).
Slik overvåker vi
Miljøovervåkingen gjennomføres av institutter, universiteter og konsulenter på oppdrag fra Miljødirektoratet.
De bruker mange forskjellige overvåkingsmetoder, både ulike typer analyser av prøver fra vann, jord, luft og biota, og ulike typer registreringer og observasjoner i felt. Det brukes også satellittmålinger og andre typer fjernmåling.
Miljøovervåkingen deles inn i:
Så mye koster miljøovervåkingen
Miljøovervåkingen finansieres over statsbudsjettet med årlige tildelinger. Miljødirektoratet bruker hvert år omlag 250 millioner kroner på overvåking. I tillegg bruker statsforvalteren og ulike virksomheter betydelige beløp.