Mye av de menneskeskapte CO2-utslippene har blitt tatt opp av havet. Dette har dempet den globale oppvarmingen, men ulempen er at opptaket gjør sjøvannet surere.
Dette kan gi store konsekvenser for livet i havet. Havet har blitt ca. 26 prosent surere siden den industrielle revolusjonen startet, og forsuringen går stadig raskere.
Overvåking av havforsuring har pågått siden 2010 og gir oversikt over hvor fort norske havområder forsures på grunn av menneskeskapte CO2-utslipp.
Mål for miljøovervåkingen
Undersøke status når det gjelder pH og karbonsystem i norske havområder, få mer kunnskap om naturlige svingninger og geografiske forskjeller, og finne ut hvor fort forsuringen skjer.
Programperiode
Havforsuringsprogrammet startet i 2013, men en del av målingene har pågått siden 2010.
Hvor overvåker vi?
Målinger blir gjort i Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak og på strekningen Bergen-Kirkenes, samt ved kyststasjoner blant annet i Arendal, Hardanger, Skrova, Straumfjorden og i Isfjorden.
Slik overvåker vi
Vi overvåker parameterne pH, uorganisk karbon, alkalinitet, oppløst CO2, næringssalter, temperatur og saltholdighet. Hele vannsøylen blir målt en gang hvert år, mens det måles i overflaten 4 ganger årlig. Kyststasjoner tar månedlige prøver, mens enkelte stasjoner måler kontinuerlig.
Dette bruker vi dataene til
- Dataene primært som kunnskapsgrunnlag for klimaeffekter.
- Dataene er også viktige for videre forskning på prosessene som styrer utslipp og opptak av CO2 mellom hav og luft og ikke minst hvordan marine organismer blir påvirket av havforsuring.
- Data brukes også i arbeid med forvaltningsplanene for havområdene.
Hvor finnes data?
Alle data rapporteres i Vannmiljø-databasen (Overvåking av havforsuring under Vannlokaliteter annen overvåking).