En firedel av de menneskeskapte CO2-utslippene har blitt tatt opp av havet. Dette har dempet den globale oppvarmingen med omtrent en hel grad så langt, men ulempen er at opptaket gjør sjøvannet surere.

Dette kan gi store konsekvenser for livet i havet. Havet har blitt ca. 26 prosent surere siden den industrielle revolusjonen startet, og forsuringen går stadig raskere. Havforsuring kan gi problemer for arter som bygger hus eller skjelett av kalk

Havforsuring overvåkes

Overvåking av havforsuring har siden 2010 gitt oversikt over hvor fort norske havområder forsures på grunn av menneskeskapte CO2-utslipp.

Havforsuring påvirker livet i havet

Når havet blir surere, reduseres tilgjengeligheten av karbonater, som er nødvendige for organismer som bygger skall og skjelett av kalk. Dette gir dårligere forhold for mange typer plankton, muslinger, krepsdyr og koraller, som er fundamentalt viktige for marine økosystemer.

For fiskeriene kan dette også medføre nedgang i høstbare reke- og fiskebestander.

Tallene fra enkelte områder i Norskehavet indikerer en økning i surhet på 30 prosent siden 1980-tallet. Miljødirektoratets overvåkingsprogram for havforsuring spiller en viktig rolle i å forstå denne utfordringen.

Programmet overvåker utviklingen av havforsuring i norske farvann ved å samle inn og analysere vannprøver fra overflaten til havbunnen på utvalgte posisjoner.

Verdifulle data om havforsuring

Dataene gir verdifull innsikt i hvordan havforsuring påvirker våre havområder. Dessverre tar det tusener av år å reversere effektene havforsuring, så det eneste effektive tiltaket vi har mot dette er å redusere menneskelige utslipp av CO2 til atmosfæren.

Mål for havforsuringsprogrammet

  • Undersøke status for pH og karbonsystem i norske kyst- og havområder.
  • Få mer kunnskap om naturlige svingninger og geografiske forskjeller.
  • Finne ut hvor raskt havforsuringen skjer.

Programperiode

Havforsuringsprogrammet startet i 2013. En del av målingene har pågått siden 2010.

Her overvåker vi

Målinger blir gjort i Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak og i utvalgte områder langs kysten og på Svalbard.

Slik overvåker vi

Vi tar vannprøver fra overflaten og ned til havbunnen på utvalgte posisjoner.  Prøvene analyseres for parameterne pH, uorganisk karbon, alkalinitet, oppløst CO2, næringssalter, temperatur og saltholdighet.

I tillegg er det installert automatisk måleutstyr på rutegående skip som måler pH og CO2 kontinuerlig.

Dette bruker vi dataene til

Dataene brukes primært som kunnskapsgrunnlag for å dokumentere effekter som økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren har på havet.

Dataene er også viktige for videre forskning på prosessene som styrer utslipp og opptak av CO2 mellom hav og luft

Data brukes også i arbeid med forvaltningsplanene for havområdene og i fagsystem for økologisk tilstand

Dataene rapporteres også i internasjonale databaser

Referanser