Mye av de menneskeskapte CO2-utslippene har blitt tatt opp av havet. Dette har dempet den globale oppvarmingen, men ulempen er at opptaket gjør sjøvannet surere.
Dette kan gi store konsekvenser for livet i havet. Havet har blitt ca. 26 prosent surere siden den industrielle revolusjonen startet, og forsuringen går stadig raskere.
Overvåking av havforsuring har pågått siden 2010 og gir oversikt over hvor fort norske havområder forsures på grunn av menneskeskapte CO2-utslipp.
Mål for havforsuringsprogrammet
Undersøke status for pH og karbonsystem i norske kyst- og havområder, få mer kunnskap om naturlige svingninger og geografiske forskjeller, og finne ut hvor raskt forsuringen skjer.
Programperiode
Havforsuringsprogrammet startet i 2013, men en del av målingene har pågått siden 2010.
Hvor overvåker vi?
Målinger blir gjort i Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak og i utvalgte områder langs kysten og på Svalbard.
Slik overvåker vi
Vi tar vannprøver fra overflaten og ned til havbunnen på utvalgte posisjoner. Prøvene analyseres for parameterne pH, uorganisk karbon, alkalinitet, oppløst CO2, næringssalter, temperatur og saltholdighet.
I tillegg er det installert automatisk måleutstyr på rutegående skip som måler pH og CO2 kontinuerlig.
Dette bruker vi dataene til
- Dataene brukes primært som kunnskapsgrunnlag for å dokumentere effekter av økt CO2-innhold i atmosfæren..
- Dataene er også viktige for videre forskning på prosessene som styrer utslipp og opptak av CO2 mellom hav og luft
- Data brukes også i arbeid med forvaltningsplanene for havområdene og i fagsystem for økologisk tilstand
Hvor finnes data?
Alle data rapporteres i Vannmiljø-databasen (Velg Overvåking av havforsuring under Vannlokaliteter annen overvåking i kartlagslisten). Du kan også se på dataene her.