Plast har svært lang nedbrytningstid og hoper seg opp i naturen. Noen sjøfugler tror plastbiter er mat og ender opp med å spise dem. Dette kan skade fuglene fysisk, men også føre til at plast erstatter næring i magesekken. I tillegg inneholder plasten skadelige kjemikalier som kan lekke ut i miljøet og tas opp av dyr og mennesker. Over tid brytes større plastbiter ned til mikro- og nanoplast.

Sjøfuglen havhest (Fulmarus glacialis) har vist seg å være en art som får i seg mange plastbiter som flyter på havoverflaten. Derfor brukes plast i havhestens mage som en indikator på mengden flytende plastforsøpling i den europeiske delen av Atlanterhavet. OSPAR-landene har satt som mål at under 10 % av havhestene skal ha mer enn 0,1 gram plast i magen – en terskelverdi vedtatt av både OSPAR og EU MSFD.

Mål

Målet er at under 10 prosent av havhestene skal ha mer enn 0,1 gram plast i magesekken.

Programperiode

Løpende, langsiktig overvåking (Ospar-forpliktelse)

Her overvåker vi

Overvåkingen i Norge startet i Lista-området vinteren 2002/03. Fra 2011/12 har registreringene hovedsakelig vært i Rogaland. Mellom 2012 og 2023 er også havhester fra nordlige områder, inkludert Svalbard, undersøkt.

Slik overvåker vi

Frivillige samler inn døde fugler langs utvalgte strender hver 14. dag fra november til april. I tillegg samles fugler inn via bifangst fra fiskeri. Plastinnholdet i magen veies og registreres.

Dette bruker vi dataene til

Plast i havhestmager knyttes til plastmengder og typer flytende plast i miljøet over tid, og som mål på påvirkning på dyrelivet. Mengden plast i magen til havhest inngår som nasjonal indikator under de nasjonale miljømålene (delmål 14.1) om å redusere forurensning av havet. Dataene brukes også som indikator i Stortingets helhetlige forvaltningsplaner for havområdene våre. I tillegg rapporterer vi funnene internasjonalt til Ospar.