Overvåkingen er hjemlet i forurensningsloven, og skal gjennomføres etter vannforskriften.
Mål
Formålet med tiltaksorientert vannovervåking er å:
- innhente pålitelige data som kan bidra til klassifisering av økologisk og kjemisk tilstand
- kartlegge bedrifters påvirkning på/bidrag til miljøtilstanden i aktuelle vannforekomster, og påvirkningens utbredelse
- identifisere nødvendige tiltak for virksomhetene (forurenser betaler-prinsippet)
- bidra til tiltaksprogrammene for å oppnå miljømålene i vannforekomsten
- fange opp endringer i tilstanden/tilførsel som skyldes tiltak gjennomført av bedriften
- bidra til en enhetlig myndighetsutøvelse basert på samlet vurdering av påvirkning fra flere bidragsytere i en vannforekomst
Programperiode
Følger vannforskriften sin planperiode på 6 år. Første planperiode fra 2016-2021, andre planperiode fra 2022-2027 og tredje planperiode fra 2028-2033.
Dette overvåkes
Vannforekomster påvirket av utslipp fra industribedrifter regulert av Miljødirektoratet.
Slik overvåker vi
Industribedriftene har krav til overvåking som er tilpasset utslippene fra virksomheten. Overvåkingen kan være prøvetaking av vann, biota (f.eks. blåskjell, fisk, albusnegl) og sediment for analyse av miljøgifter.
Den kan også bestå av undersøkelser av bunnfauna, vannplanter og planteplankton samt fysisk-kjemiske og hydromorfologiske kvalitetselementer.
Publikasjoner
Industribedriftene sender inn rapport med resultater fra overvåkingen. Rapportene finner man ved å søke opp anlegget på Norske utslipp.
Dette bruker vi dataene til
Miljødirektoratet bruker resultatene til å vurdere industribedriftenes påvirkning i vannforekomstene, vurdere eventuelle tiltak for å oppnå miljømålene og å vurdere søknader om endringer fra industribedriftene.