Mål:

• Screeningsundersøkelser har som mål å kartlegge forekomst, tilførsel, og miljøkonsekvens av nye miljøgifter i norsk og arktisk miljø.
• Screeningdata skal benyttes til å vurdere gjennomføring av lokale, nasjonale og internasjonale tiltak. Data skal også benyttes til å avgjøre om det undersøkte stoffet skal inn i løpende overvåkning.

Programperiode: 2002-

Hvor overvåker vi? Fastlandet og Arktis. Undersøkelsene varierer fra lokaliteter med lite forurensning til å konsentrere seg om forurensede lokaliteter og renseanlegg.

Slik overvåker vi: Miljødirektoratet velger ut hvilke nye miljøskadelige kjemikalier som skal undersøkes nærmere, etter innspill fra forskerne og andre lands miljømyndigheter.

Utvelgelsen av stoffer skjer ved å kombinere informasjon om stoffet som kjemiske egenskaper, brukstall, potensial for langtransport og manglende internasjonale reguleringer. Stoffene som undersøkes varierer fra år til år.

Eksempler på stoffer som har vært inkludert: bromerte flammehemmere (PBDE, HBCDD, TBBPA), bisfenoler, nonyl- og oktylfenoler, klorerte parafiner, siloksaner, rottegifter, lusemidler og forbindelser i legemidler og kosmetikk.

Deretter reiser forskerne ut for å ta miljøprøver, og prøvene analyseres med de beste teknikkene som finnes. Hvert år leter vi etter nye stoffer på nye lokaliteter.   

Publikasjoner: Resultater fra programmet publiseres årlig i en eller flere rapporter. Noen ganger publiseres også utvalgte resultater av oppdragstakerne i internasjonale vitenskapelige journaler.

Dette bruker vi dataene til: Resultatene fra programmet er svært viktig for regulering av nye kjemikalier i EU og FN. Screeningdata benyttes til å vurdere gjennomføring av lokale, nasjonale og internasjonale tiltak. Data benyttes også til å avgjøre om det undersøkte stoffet skal inn i løpende overvåkning.

Hvor finnes data? Miljødirektoratet: Vannmiljø