Mål

• Screeningsundersøkelser har som mål å kartlegge forekomst, tilførsel, og miljøkonsekvens av nye miljøgifter i norsk og arktisk miljø.
• Screeningdata skal benyttes til å vurdere gjennomføring av lokale, nasjonale og internasjonale tiltak. Data skal også benyttes til å avgjøre om det undersøkte stoffet skal inn i løpende overvåkning.

Programperiode

2002-

Hvor overvåker vi?

Fastlandet og Arktis. Undersøkelsene varierer fra lokaliteter med lite forurensning til å konsentrere seg om forurensede lokaliteter og renseanlegg.

Slik overvåker vi

Miljødirektoratet velger ut hvilke nye miljøskadelige kjemikalier som skal undersøkes nærmere, etter innspill fra forskerne og andre lands miljømyndigheter.

Utvelgelsen av stoffer skjer ved å kombinere informasjon om stoffet som kjemiske egenskaper, brukstall, potensial for langtransport og manglende internasjonale reguleringer. Stoffene som undersøkes varierer fra år til år.

Eksempler på stoffer som har vært inkludert: bromerte flammehemmere (PBDE, HBCDD, TBBPA), bisfenoler, nonyl- og oktylfenoler, klorerte parafiner, siloksaner, rottegifter, lusemidler og forbindelser i legemidler og kosmetikk.

Deretter reiser forskerne ut for å ta miljøprøver, og prøvene analyseres med de beste teknikkene som finnes. Hvert år leter vi etter nye stoffer på nye lokaliteter.   

Publikasjoner

Resultater fra programmet publiseres årlig i en eller flere rapporter. Noen ganger publiseres også utvalgte resultater av oppdragstakerne i internasjonale vitenskapelige journaler.

Dette bruker vi dataene til

Resultatene fra programmet er svært viktig for regulering av nye kjemikalier i EU og FN. Screeningdata benyttes til å vurdere gjennomføring av lokale, nasjonale og internasjonale tiltak. Data benyttes også til å avgjøre om det undersøkte stoffet skal inn i løpende overvåkning.

Hvor finnes data?

Miljødirektoratet: Vannmiljø