Fremmede arter kan ha store økologiske og samfunnsøkonomiske kostnader, og de kan være svært kostnadskrevende å bekjempe. I Norge er det estimert at fremmede arter koster samfunnet 1,4 – 3,6 milliarder kroner årlig.

En effektiv metode for å redusere spredningen av nye fremmede arter er at de oppdages tidlig, og at tiltak raskt settes i verk før spredningen har blitt for omfattende.

Dette krever at viktige spredningsveier for fremmede arter både er kjente og at de overvåkes. Internasjonalt viser forskning at planteimport (som i jord og på plantedeler) er en sentral spredningsvei, og sannsynligheten for at arter etablerer og sprer seg vil øke ytterligere med klimaendringene.

Artsdatabankens fremmedartsliste fra 2018 dokumenterer at nesten en firedel av de fremmede artene i Norge, har kommet inn som «forurensing» på importvarer (Artsdatabanken 2018).

I løpet av de 20 siste årene har importen av planter til Norge økt betydelig. Frø og sporer fra andre planter og sopp, samt insekter, edderkopper og andre dyr, ligger ofte godt skjult i jorda og på plantene. En relativt velkjent fremmed art som har kommet til Norge med planteimport er brunskogsneglen. Brunskogsneglen er tidligere estimert til å ødelegge hageplanter for et sted mellom 50 og 500 millioner kroner årlig, i tillegg til at den har negative effekter på stedegne arter.

Mål: Prosjektet skal kostnadseffektivt overvåke og beregne kvantitativt hvor mange fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer via spredningsveien import av planteprodukter, og hvilken risiko disse utgjør for det stedegne biologiske mangfoldet.

Programperiode: 2014 - 2023

Hvor overvåker vi? Det overvåkes to importlokaliteter og to feltlokaliteter i Oslo.

Slik overvåker vi: Innførsel av trær, busker og stauder/urter som importeres med jordklump til Norge foregår i all hovedsak med bil, der plantene er pakket på paller eller traller i lukkede konteinere. Prosjektet tar jordprøver fra jordklumpene, samler inn insekter fra busker og trær og har diverse feller inne og utenfor importlokalet.

Dette bruker vi dataene til: Overvåkingen gir data som brukes til rapportering internasjonalt, i utforming og oppfølging av regelverket på fremmede arter og som del av kunnskapsgrunnlaget for vurdering av utviklingen av sentrale påvirkningsfaktorer på biologisk mangfold (inkludert pågående klimaendringer).

I tillegg brukes overvåkingen som grunnlag i vurderingen av tiltak og virkemidler.

Så langt har prosjektet avdekket en enorm spredning av blindpassasjerer, hvor godt over 200 fremmede arter og over 1 million individer er oppdaget.

Overvåkingen er koblet opp mot ulike prosjekter, deriblant "Overvåking av spredning av fremmede karplanter". Denne koblingen gir svært verdifulle synergier for å kunne vurdere trusselen fra ulike fremmede arter, opprette et godt varslingssystem og komme fram til effektive tiltak.

Hvor finnes data? Alle artsdata leveres til Artskart og The Global Biodiversity Information Facility (GBIF), en internasjonal organisasjon som arbeider med å gjøre vitenskapelige data om biodiversitet tilgjengelige.

Alle nyoppdagede fremmede arter som påvises i planteimporten skal DNA-strekkodes for Cytochrome c Oxidase I (COI)-DNA COI som legges inn i Barcode of life data system via NorBOL og for kuratering ved en av de vitenskapelige samlingene i Norge.