De fleste truede arter og naturtyper er avhengige av tiltak for å ta vare på populasjoner og forekomster med god tilstand. Samtidig har miljøforvaltningen behov for bedre kunnskap om hvordan ulike tiltak virker for å kunne prioritere kostnadseffektivt og bidra til at de nasjonale målene for naturmangfold nås.
Hvilken og hvor stor effekt har de på bevaringsstatus for artene og naturtypene? Har de negative eller utilsiktede effekter?
Miljødirektoratet har i dag ansvaret for flere juridiske og økonomiske virkemidler som bidrar til å ivareta trua arter og naturtyper. Utvalgt naturtype og prioritert art er sentrale virkemidler rettet mot trua natur i naturmangfoldloven.
Det er i dag 14 prioriterte arter og 8 utvalgte naturtyper.
Programperiode
Pilotfase 2019-2021, overvåkingsprogram 2022-2023.
Hvor og hva overvåker vi?
Trøndelag, Indre og ytre Oslofjord.
En naturtype og fem arter er inkludert i overvåkingen:
- Naturtype
- Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone (Sterkt truet - EN, utvalgt naturtype)
- Arter
- Dragehode (Sårbar - VU, prioritert art)
- Honningblom (Kritisk truet - CR, prioritert art)
- Elvesandjeger (Sterkt truet – EN, prioritert art)
- Klippeblåvinge (Kritisk truet – CR, prioritert art)
- Stor elvebreddedderkopp (Sterkt truet – EN)
- Prikkrutevinge (Kritisk truet - CR)
Slik overvåker vi:
Overvåkingsruter 0,5 x 0,5 meter hvor alle forekommende karplanter registreres, vegetasjonssjikt og transekter, der blant annet rødlistede karplanter og fremmede karplanter registreres.
Insektene total kartlegges (bla. aktive hull, egg, larvespinn), en rekke forklaringsvariabler registreres i felt bla. vertsplanter og vegetasjonsstruktur. Alle registreringer stedfestes med høy presisjon.
Dette bruker vi dataene til
Overvåkningen brukes som del av kunnskapsgrunnlaget for vurdering av utviklingen av trua natur, særlig knyttet til oppfølging av effekten av igangsatte tiltak for å bedre status for trua arter og naturtyper.
Hvor finnes data?
Alle artsdata leveres til Artskart/GBIF.