Vi hadde rundt tusenårsskiftet begrenset dokumentasjon om bestandsendringer for fugl i landmiljøet.
Overvåking av hekkebestander av fugl foregikk i et begrenset utvalg områder, gjennom program for terrestrisk naturovervåking og norsk hekkefugltaksering. Det var ikke representativ for Norge som helhet. Design og gjennomførbarhet for et landsdekkende, arealrepresentativt program ble derfor utredet og testet i pilotstudier.
Det ble konkludert med at et nasjonalt nettverk bestående av omkring 500 takseringsruter, ville fange opp både regionale og nasjonale bestandsendringer på en representativ måte, for en rekke av våre terrestriske hekkefuglarter.
Programmet kom i gang i 2005, og nettverket ble etablert i perioden 2005-2011.
Mål
Programmet skal gi representative mål for endringer i fuglebestander i landmiljøet nasjonalt og regionalt.
Programperiode
2005 - dd.
Hvor overvåker vi?
Hele landet. Omkring 500 faste telleruter er lagt ut i et 18x18 km rutesystem over landet.
Rutenettet gir litt over 1000 treff, og det er etablert takseringsruter for fugl i halvparten av disse. Rutene er valgt tilfeldig, regionvis for seks regioner; Øst-Norge, Sørlandet, Vestlandet, Midt Norge, Nordland og Troms/Finnmark.
Slik overvåker vi
Årlige tellinger av fugl i faste punkter som ligger med 300 m avstand i en 1.5x1.5km firkant. Hver tellerute har 12-20 punkt.
Tellingene utføres i hovedsak i mai/juni, og gjøres etter gitte retningslinjer i 5-min. på hvert tellepunkt, og skilt mellom observasjoner nærmere/lenger borte enn 50m. Tellinger utføres av frivillige og administreres av Norsk ornitologisk forening.
Dette bruker vi dataene til
Data rapporteres til felles europeisk database for hekkefugl som beregner fugleindeks som biodiversitets- og bærekraftindikatorer for EEA/EU. Tilsvarende fremstilles indekser for utvikling i fjell, skog og jordbrukslandskapet nasjonalt.
Data rapporteres også til UNEP-World Wide Conservation Monitoring Centre sin fugleindeks. Videre brukes data inn i internasjonale sammenstillinger og publikasjoner og bidrar til kunnskapsgrunnlag om effekter arealbruk og klimaendringer.
Bestandsindekser for enkeltarter utgjør kunnskapsgrunnlag for rødlistevurderinger og forvaltning av artene. Data brukes i naturindeks og vurdering av økologisk tilstand.
Hvor finnes data?
Stasjonskart
Publikasjoner
Faglig rapportering årlig i NINA rapport for Terrestrisk naturovervåking. Det utarbeides i tillegg populærartikler (f.eks i Vår fuglefauna) og internasjonale publikasjoner basert på data fra programmet.
Kålås, J.A., M. Husby & R. Vang. 2019. Ekstensiv overvåking av hekkebestander av fugl. I: Framstad, E. (red): Framstad, E. (red.) 2019. Terrestrisk naturovervåking i 2018: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. NINA Rapport 1692. Norsk institutt for naturforskning.