Oppstarten av skjøtselen og overvåkingen skriver seg langt tilbake i tid. I 1976 var Sølendet naturreservat ett av få verneområder som ble skjøttet, og NTNU-VM ønsket fra starten å dokumentere skjøtselen og metodeutviklingen på Sølendet.

Mål

Hovedformålet med langtidsstudiene er å øke kunnskapen om skjøtselen av større slåttemyrarealer. Metodeutvikling med overføringsverdi til andre liknende områder står sentralt.

Klimaets betydning og betydningen av smågnageraktivitet er i tillegg trukket inn. 

Programperiode

Ikke tidsavgrenset.

Hvor overvåker vi?

Sølendet og Tågdalen naturreservater (sistnevnte siden 2014).

Slik overvåker vi

Studiene er både deskriptive (observasjoner/kartlegging) og eksperimentelle (effekter av slått/gjengroing, tråkk, opphør av beite) og gjennomføres innen faste prøveflater.

Det benyttes internasjonalt anerkjente metoder, og på flere felter er det utviklet effektive, gode metoder som også andre miljøer har tatt i bruk, knyttet blant annet til populasjonsstudier av orkideer og hyppighet på slåtten.

Publikasjoner

Sluttrapportene fra overvåkingen publiseres årlig i NTNU-VM sin naturhistoriske notatserie.

Dette bruker vi dataene til

Resultatene fra overvåkingen har stor overføringsverdi til forvaltningen av andre liknende arealer, blant annet skjøtselen i Slåttemyra naturreservat i Nittedal, Garbergmyrane naturreservat i Meldal og Øvre Forra naturreservat i Levanger.

Metoder, forskningsresultater og erfaringer fra arbeidet på Sølendet blir videre brukt i mange sammenhenger i forskning, naturforvaltning og formidling.

Lenker