Overvåkingen er landsdekkende og foregår på Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og i Nord-Norge. Programmet skal gi kunnskap om status og utvikling av insektbestandene.
Insekter er følsomme for vær- og temperatursvingninger, og har kort generasjonstid. Det er sannsynlig at de også responderer raskt på endringer i klima, arealbruk og forvaltningstiltak. Endringer i insektfaunaen forventes derfor å gi raske indikasjoner på endringer i økosystemers tilstand og funksjon.
Fagsystemet for klassifisering av økologisk tilstand understreker insektenes sentrale rolle i økosystemene.
Mål
Hovedformålet for programmet er å få tall for biomasse og biodiversitet av insekter i to terrestriske økosystemer, semi-naturlig mark og skog. Det skal undersøkes endringer og registreres funn for sentrale artsgrupper (f.eks. pollinerende insekter, rødlistede, trua og fremmede arter).
På sikt skal overvåkningsprogrammet vise trender i insektbestandene og forklare årsakene til eventuelle endringer. Overvåkingen skal også legge grunnlag for at insektbaserte indikatorer på sikt kan inngå i fastsettelse av økologisk tilstand.
Dette bruker vi dataene til
Dataene inngår som viktig datagrunnlag for Naturindeks for Norge og i annen rapportering om tilstanden for biologisk mangfold i Norge (Miljøstatus). Data skal også brukes til utvikling av insektbaserte indikatorer som kan inngå i fastsettelse av økologisk tilstand.
Hvor finnes data?
GBIF / Artskart. Kontakt Miljødirektoratet for mer informasjon.
Programperiode
2020 - løpende
Hvor overvåker vi?
Overvåkingen foregår i alle de fem regionene Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og i Nord-Norge, der hver region har 10 overvåkingsflater i semi-naturlig mark. I tillegg har Østlandet 10 overvåkingsflater i skog.
Slik overvåker vi
Grunnpilaren i overvåkingen er et fast nettverk av overvåkingsflater der insekter samles inn gjennom malaisefeller. I skog brukes også vindusfeller. Det gjennomføres insektfangst i hele insektsesongen, i grove trekk fra april til oktober. Innsamlede insekter identifiseres på lab gjennom DNA-metastrekkoding og kvalitetssikres gjennom morfologisk identifisering.