Semi-naturlig eng er en naturtype som kjennetegnes av enger som er blitt formet gjennom slått og beite over lang tid, og er en viktig del av det norske kulturlandskapet.
Semi-naturlige enger er ofte åpne, men kan også være tresatt med et glissent kronedekke som slipper mye lys ned til bakken. Naturtypen er i sterk tilbakegang og kritisk truet. Vi har nå for første gang fått arealrepresentative tall som viser utbredelse og tilstand i semi-naturlig eng i Norge som viser at over halvparten av de semi-naturlige engene i Norge er i ferd med å gro igjen.
Manglende skjøtsel i form av lavt eller manglende beitetrykk og opphør av slått fører til endringer i artssammensetningen i engene, og over tid gir dette gjengroing med busker og trær.
Mål
Hovedmålet med miljøovervåkningen av semi-naturlig eng er å få en oversikt over omfanget og tilstanden til semi-naturlig eng i Norge, og hvordan tilstand og artsmangfold utvikler seg over tid.
Siden semi-naturlig mark utgjør bare om lag 0,7%-1,5% av det totale landarealet i Norge, vil ikke nasjonal arealrepresentativ naturovervåkning (ANO) gi nok data til å følge utviklingen i tilstand for denne naturtypen. Derfor har vi et eget overvåkingsprogram for semi-naturlig eng.
Programperiode
2021- dd. Miljøovervåkning av semi-naturlig eng ble satt i gang i 2021, etter flere år med uttesting og metodeutvikling. Ett omdrev består av overvåkning over fem år, og første omdrev i overvåkningen ble fullført i 2025.
Overvåkningsprogrammet fortsetter, og fra og med 2026 vil forskerne oppsøke og kartlegge på nytt lokaliteter som ble undersøkt for fem år siden.
Her overvåker vi
Overvåkningsprogrammet for semi-naturlig eng omfatter hele Norge. Overvåkningen omfattet100 overvåkningsområder i første omdrev. I andre omdrev overvåker vi 84 av disse områdene videre.
Slik overvåker vi
Datainnsamlingen gjøres på faste lokaliteter som undersøkes hvert femte år. Forskere har identifisert mulige forekomster av semi-naturlig eng fra flybilder. Ved hjelp av en statistisk metode utviklet av NIBIO har det blitt etablert overvåkningslokaliteter på 500 x 500 meter innenfor hver av de 100 overvåkningsområdene, som det gjøres registreringer på.
På engene registrerer man blant annet bruksintensitet, grad av gjengroing, fremmede arter og rødlista arter. Karplanteartene registreres i transekt (linjer). Man registrerer også såkalte problemarter, som er arter som er konkurransesterke og som kan utkonkurrere andre arter på enga og true engas kvalitet.
Dette bruker vi dataene til
Dataene inngår som viktig datagrunnlag for klassifiseringen av økologisk tilstand for hovedøkosystemet åpent lavland.
Data blir også brukt i annen rapportering om tilstanden for biologisk mangfold i Norge, rødlistearbeid og arealforvaltning.