Kritisk truet naturtype
Semi-naturlig eng er en naturtype som kjennetegnes av enger som er blitt formet gjennom slått og beite over lang tid, og er en viktig del av det norske kulturlandskapet.
Semi-naturlige enger er ofte åpne, men kan også være tresatt med et glissent kronedekke som slipper mye lys ned til bakken. Naturtypen er i sterk tilbakegang og kritisk truet. Vi har nå for første gang fått arealrepresentative tall som viser utbredelse og tilstand i semi-naturlig eng i Norge som viser at over halvparten av de semi-naturlige engene i Norge er i ferd med å gro igjen.
Manglende skjøtsel i form av lavt eller manglende beitetrykk og opphør av slått fører til endringer i artssammensetningen i engene, og over tid gir dette gjengroing med busker og trær.
Mål
Hovedmålet med miljøovervåkningen av semi-naturlig eng er å få en oversikt over omfanget og tilstanden til semi-naturlig eng i Norge, og hvordan tilstand og artsmangfold utvikler seg over tid.
Siden semi-naturlig mark utgjør bare om lag 0,7%-1,5% av det totale landarealet i Norge, vil ikke nasjonal arealrepresentativ naturovervåkning (ANO) gi nok data til å følge utviklingen i tilstand for denne naturtypen. Derfor har vi et eget overvåkingsprogram for semi-naturlig eng.
Dette bruker vi dataene til
Dataene inngår som viktig datagrunnlag for klassifiseringen av økologisk tilstand for hovedøkosystemet åpent lavland.
Data blir også brukt i annen rapportering om tilstanden for biologisk mangfold i Norge, rødlistearbeid og arealforvaltning.
Programperiode
2021- dd. Miljøovervåkning av semi-naturlig eng ble satt i gang i 2021, etter flere år med uttesting og metodeutvikling. Ett omdrev består av overvåkning over fem år, og første omdrev i overvåkningen ble fullført i 2025.
Overvåkningsprogrammet fortsetter, og fra og med 2026 vil forskerne oppsøke og kartlegge på nytt lokaliteter som ble undersøkt for fem år siden.
Her overvåker vi
Overvåkningsprogrammet for semi-naturlig eng omfatter hele Norge. Overvåkningen omfattet 100 overvåkningsområder i første omdrev. I andre omdrev overvåker vi 84 av disse områdene videre.
Slik overvåker vi
Datainnsamlingen gjøres på faste lokaliteter som undersøkes hvert femte år. Forskere har identifisert mulige forekomster av semi-naturlig eng fra flybilder. Ved hjelp av en statistisk metode utviklet av NIBIO har det blitt etablert overvåkningslokaliteter på 500 x 500 meter innenfor hver av de 100 overvåkningsområdene, som det gjøres registreringer på.
På engene registrerer man blant annet bruksintensitet, grad av gjengroing, fremmede arter og rødlista arter. Karplanteartene registreres i transekt (linjer). Man registrerer også såkalte problemarter, som er arter som er konkurransesterke og som kan utkonkurrere andre arter på enga og true engas kvalitet.