Semi-naturlig eng er en naturtype som kjennetegnes av enger som er blitt formet gjennom slått og beite over lang tid, og er en viktig del av det norske kulturlandskapet.
Semi-naturlige enger er ofte åpne, men kan også være tresatt med et glissent kronedekke som slipper mye lys ned til bakken. Naturtypen er i sterk tilbakegang og truet, men vi mangler arealrepresentative tall for denne tilbakegangen og tilstanden til gjenværende arealer.
Manglende skjøtsel i form av lavt eller manglende beitetrykk og opphør av slått fører til endringer i artssammensetningen i engene, og over tid gir dette gjengroing med busker og trær.
Mål
Hovedmålet med miljøovervåkningen av semi-naturlig eng er å få en oversikt over omfanget og tilstanden til semi-naturlig eng i Norge.
Siden semi-naturlig mark trolig utgjør bare om lag 1 % av det totale landarealet i Norge, er det ikke sannsynlig at nasjonal arealrepresentativ naturovervåkning (ANO) vil gi nok data til å utvikle holdbare tilstandsverdier for denne naturtypen.
Arealtyperepresentativ overvåking er derfor nødvendig for å skaffe til veie et godt datagrunnlag.
Programperiode
2021- dd. Miljøovervåkning av semi-naturlig eng ble satt i gang i 2021, etter flere år med uttesting og metodeutvikling. Ett omdrev består av overvåkning over fem år, og første omdrev i overvåkningen fullføres i 2025.
Overvåkningsprogrammet fortsetter også etter 2025, og vil fra og med 2026 oppsøke og kartlegge på nytt lokaliteter som ble undersøkt for fem år siden.
Her overvåker vi
Overvåkningsprogrammet for semi-naturlig eng omfatter hele Norge. Overvåkningen omfatter ca. 100 overvåkningsområder.
Slik overvåker vi
Datainnsamlingen gjøres på faste lokaliteter som undersøkes hvert femte år. Forskere har identifisert mulige forekomster av semi-naturlig eng fra flybilder. Ved hjelp av en statistisk metode utviklet av NIBIO har det blitt etablert overvåkningslokaliteter på 500 x 500 meter innenfor hver av de 100 overvåkningsområdene, som det gjøres registreringer på.
På engene registrerer man blant annet bruksintensitiet, grad av gjengroing, fremmede arter og rødlista arter. Karplanteartene registreres i transekt (linjer). Man registrerer også såkalte problemarter, som er arter som er konkurransesterke og som kan utkonkurrere andre arter på enga og true engas kvalitet.
Dette bruker vi dataene til
Dataene inngår som viktig datagrunnlag for klassifiseringen av økologisk tilstand for hovedøkosystemet kulturlandskap og åpent lavland.
Data blir også brukt i annen rapportering om tilstanden for biologisk mangfold i Norge, rødlistearbeid og arealforvaltning.