Smågnagere, som lemen og fjellmarkmus, spiller en nøkkelrolle i fjellets økosystem. Et viktig kjennetegn for smågnagerbestandene er sterke bestandssvingninger, hvor man i bunnår knapt kan se smågnagere i fjellet, mens man i toppår kan se de i enorme antall.

Smågnagere er planteetere og har stor påvirkning på plantesamfunnet i høyfjellet. Samtidig er de viktige byttedyr for mange rovdyr i fjellet, og for smågnagerspesialister som fjellrev og snøugle er smågnagertopper særlig viktige for ungeproduksjon.

Smågnagersvingninger kan også ha indirekte effekter på andre byttedyr i fjellet, som dverggås og rype, fordi rovdyrene oftere jakter på disse i år med lite smågnagere.

Bestandssvingninger av smågnagere påvirker økosystemet i fjellet

Fordi smågnagere har så stor påvirkning på andre arter, er det viktig å ha god oversikt over tilstanden til smågnagerbestandene. De er en god indikator for tilstanden til økosystemet i fjellet.

Tidligere har man brukt klappfeller i noen utvalgte områder for å overvåke smågnagerbestandene. Disse ga liten informasjon, og tok samtidig livet av smågnagerne.

Fra 2023 har Miljødirektoratet satt i gang en ny smågnagerovervåking basert på automatiserte kamerafeller som står ute og tar bilder av gnagerne hele året - også under snøen på vinteren.

Mål

Målet for overvåkingen er å få oversikt over bestandsutviklingen til de viktige smågangerartene, slik som lemen, både nasjonalt og for enkelte områder/regioner.

Programperiode

2023 – dd.

Hvor overvåker vi?

I 2023 ble det satt opp fem stasjoner (områder) for overvåking: på Finse, Dovrefjell (Snøheim), Børgefjell (Reinfjella), Joatka og Varangerhalvøya (Komagdalen).

I 2024 har det i tillegg blitt satt opp overvåkingsstasjoner på Saltfjellet og i Dividalen.

Flere stasjoner skal settes opp i årene som kommer, gitt tilgjengelig finansiering.

Slik overvåker vi

Hver stasjon er et fjellområde på ca. 5 kvadratkilometer hvor det er plassert ut 30 kamerafeller i ulike habitater (lynghei, tuemark og snøleie).

Kameraene er festet inni en liten metalltunnel. De tar automatisk bilder hver gang en smågnager (eller noe annet, for eksempel røyskatt) løper gjennom tunnelen.

Noen ganger får vi også bilder av at de spiser, blir spist (!) eller sover i tunnelene.

Kameraene tar bilder hver dag hele året. Bildene blir lastet ned en gang i året og analysert med en kunstig intelligens-algoritme, som kjenner igjen arter.

Siden vi har mange kameraer i hvert område, kan vi bruke informasjonen til å regne ut omtrent hvor mange individer det er av hver art i det området. Jo flere områder vi får satt opp over hele landet, desto bedre informasjon får vi om nasjonale trender.

I perioden 2023-2025 er det Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) sammen med Universitetet i Tromsø (UiT) som drifter smågnagerovervåkingen, på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Statens naturoppsyn (SNO) utfører mesteparten av det rutinemessige feltarbeidet.

Dette bruker vi dataene til

Informasjonen skal brukes som indikator i fagsystemet for økologisk tilstand. Fagsystemet samler data fra mange overvåkingsprogrammer, inkludert smågnagerovervåkingen, for å kunne gi oss en oversikt over tilstanden i fjellets økosystem.

I tillegg skal kunnskapen brukes i forvaltningen av andre arter, spesielt fjellrev. Kameraene er satt ut i områder hvor det også finnes fjellrev, slik at vi får mest mulig nytte av overvåkingen.

Hvor finnes data?

Det finnes foreløpig ikke data fra smågnagerovervåkingen. De første minnekortene med bilder blir hentet og analysert høsten 2024.