Ålen (Anguilla anguilla) har vært i kraftig nedgang siden 1970-tallet. På 1970-tallet ble det telt over 40 000 indiveder gulål som vandret opp i vassdraget Imsa i Rogaland. I 2019 ble det registrert 134 individer, noe som er et av de laveste registreringene siden tellingene startet i 1975.

Ålen er listet som kritisk truet på IUCN sin rødliste. I den norske rødlisten står det som sårbar.

Mål

Overvåke utvikling i bestanden/bestandsstruktur av ål i Imsa ved å telle opp- og nedvandring av ål. Stasjonen er en av de viktigste overvåkingsstasjonene i Europa.

Stasjonen er sentral når ICES skal gjøre sine årlige vurderinger av tilstand for ål i Europa.

Programperiode

1975-dd

Hvor overvåker vi?

Overvåkingen foregår i vassdraget Imsa i Rogaland.

Slik overvåker vi

Vi teller åleyngel (ålefaringer) opp i Imsa og antall nedvandrende balankål. Det måles lengde på all ål, og tas otolitter av et utvalg opp- og nedvandrende individer (25-50) for blant annet å kunne si noe om hvor lenge ålen oppholder seg i vassdraget.

Norsk institutt for naturforskning (Nina) har en forskningstasjosn i Imsa i Rogaland. Her er det bygget en fiskefelle som gjør det mulig å telle all fisk som vandrer opp og ned i vassdraget.

Imsa er et referansevassdrag for overvåking av laks i Norge. Nina startet telleinger av ål i vassdraget i 1975. Tellingene ved overvåkingsstasjonen i Imsa er den lengste serien man har i Europa. 

Publikasjoner

Nina rapporterer årlig resultater i et enkelt notat til Miljødirektoratet.

Dataene inngår i ICES sin arbeidsgruppe på ål (WGEEL) sin årlige rapport .

Data fra overvåking på Ims er publisert i ulike internasjonale publikasjoner som ICES journal of Marine Science, Ecology and Evolution og Science Advances.

Dette bruker vi dataene til

Årlig rapportering til ICES og rapportering til OSPAR. Dataene brukes til å vurdere forvaltingstiltak for å ivareta ålebestandenene.