Miljødirektoratet utarbeidet i 1998 en nasjonal plan for overvåking av biologisk mangfold og ønsket at det skulle settes i gang et nasjonalt overvåkingsprogram for edelkreps.
Konvensjonen om biologisk mangfold fastslår at overvåking for truede, sårbare, sjeldne og utnyttbare arter skal prioriteres. Denne konvensjonen forplikter Norge til å overvåke rødlistearter, særlig hvis arten er truet internasjonalt.
Irland/Nord-Irland og Andorra er de eneste europeiske landene som i dag kun har forekomst av sine egne, opprinnelige arter. Norge er også i en særstilling i og med at signalkreps fortsatt har en begrenset utbredelse.
Disse landene har derfor et spesielt ansvar for å ta vare på eksisterende bestander av opprinnelig ferskvannskreps. I den forbindelse er det viktig å overvåke, reetablere og styrke eksisterende bestander.
Mål: Overvåkingsprogrammet ble startet opp i 2001, hvor det har vært prioritert 5 lokaliteter årlig, med en rullering hvert 5. år. Programmets overordnede mål er å overvåke tilstanden til et utvalg av de viktigste norske edelkrepsebestandene slik at større endringer i bestandsstatus kan avdekkes.
Et nytt program ble startet i 2018 med formål å overvåke status og trender for et utvalg av de viktigste endelkrepsbestandene i Norge. I tillegg skal prosjektet gjennom bruk av ny teknologi (eDNA) implementere overvåkning av spredning av signalkreps.
Programperiode: 2001 - 2022
Hvor overvåker vi? Krepsens hovedutbredelse i Norge er på Østlandet. Bestandene/lokalitetene som overvåkes utgjør et representativt utvalg med hensyn på påvirkninger fra ulike miljøfaktorer, geografisk plassering og beskatningstrykk.
Slik overvåker vi: Overvåking av edelkrepsbestander gjennom innsamling ved bruk av teiner og el-fiske, produsere individdata, og analyse av fangststatistikk og vannkjemi, samt innlemming av overvåkning basert på eDNA fra edelkreps og signalkreps.
Publikasjoner: Hvert år utarbeides det en kort NINA-rapport som beskriver status på edelkrepsbestander inkludert i overvåkningen. I disse rapportene presenteres resultatene fra edelkrepsovervåkningen, samt en summering og kartframstilling av nye forekomster av spredning av signalkreps.
Hvert tredje år utarbeides det en statusrapport fra NINA som oppsummerer overvåkningen på edelkreps og spredningen av signalkreps, og er summert og kartframstilt på hver vannregion og fylke. En sluttrapport blir også produsert hvert tredje år, med et utvidet sammendrag spesielt rettet mot beslutningstakerne.
Dette bruker vi dataene til: Kunnskapen skal gi grunnlag for å iverksette tiltak, både i forhold til å bevare og styrke krepsebestandene og for å sikre en bærekraftig høsting. I tillegg skal prosjektet gjennom bruk av ny teknologi implementere overvåkning av spredning av signalkreps.
Hvor finnes data? Statusrapportene om den nasjonale edelkrepsovervåkningen er å finne i NINAs rapportserie
Nye data for spredning av edelkreps og signalkreps blir fortløpende rapportert til Artskart i Artsdatabanken.