Snøugleprosjektet startet opp i 2005, som et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (Nina), Universitetet i Agder (NMB-UIA) og BirdLife Norge.
Prosjektet ble startet for å få bedre data om en sterkt truet art hvor kunnskapshullene var store. I løpet av disse årene fra oppstarten har prosjektmedarbeiderne opparbeidet seg stor kompetanse om snøugle, både nasjonalt og internasjonalt.
Mål
Prosjektets overordnede mål er å kartlegge og overvåke bestandsforhold, vandringer og habitatbruk hos snøugle.
Ved bruk av satellitt-telemetri og genetiske metoder har man blant annet ønsket å undersøke om Norge har en regional bestand av snøugle, eller om arten har et sirkumpolart forflytningsmønster, samt avdekke hvor snøuglene befinner seg utenom hekketiden.
Også viktige parametere som næringsvalg, hekkesuksess, informasjon om trusselfaktorer og genetisk tilhørighet blir samlet inn.
Programperiode
2005-
Hvor overvåker vi?
Etter 1985 har snøugler i Norge kun hekket i fjellområdene i Nord-Norge. I Nordland og Troms er dette hovedsakelig høyereliggende grenseområder mot Sverige og Finland. I Finnmark er det også hekkeområder nærmere kysten.
Arbeidet koordineres med forekomster i Sverige og Finland gjennom et fennoskandisk samarbeidsprosjekt. De fennoskandiske snøuglene er en del av en felles bestand med Russland, hvor også de individuelle fuglene som hekker i Norge oppholder seg mye av tiden.
Slik overvåker vi
I hekkeårene blir hekkeforekomster grovt kartlagt ved bruk av snøscooter og helikopter, med påfølgende detaljstudier fra bakken. Utenom hekkeårene innhenter prosjektet observasjoner av snøugler som kvalitetssikres og lagres.
Fjærprøver samles rutinemessig inn for DNA-analyser, og for eventuelle miljøgift- og isotopanalyser. Observerte snøugler kjønns- og aldersbestemmes på bakgrunn av fotografier der slike foreligger.
Publikasjoner
Snøugleprosjektet rapporterer jevnlig. I tillegg blir det regelmessig laget populærvitenskapelige- og vitenskapelige publikasjoner.
Se for eksempel:
Dette bruker vi dataene til
Hekkedataene legges inn i Rovbase som er tilgjengelig for miljøforvaltningen, og er viktige data i arealforvaltning.
Samarbeid i den internasjonale snøugle arbeidsgruppen (ISOWG) gir grunnlag for å overvåke den globale bestanden som nylig ble anslått til å være høyst 10 prosent av tidligere bestandsestimater som arten ble forvaltet på bakgrunn av.
På grunn av dette og at arten er i tilbakegang, ble snøugla oppført som «Sårbar» ved revidering av den internasjonale rødlisten i 2017.
Data fra snøugleprosjektet kan settes i sammenheng med bestandsvariasjoner hos viktige byttedyr som smågnagere om sommeren og ryper om vinteren. Stedsspesifikke hekkeopplysninger om snøugle er også avgjørende i forhold til arealforvaltning, fordi områdene som snøugla hekker i er sterkt utsatt for utbyggingspress på grunn av vindkraft, kraftlinjer, gruvedrift med mer.
Snøugla vil kunne bli negativt påvirket av klimaendringer gjennom flere faktorer som endringer i svigningsmønster og bestandsstørrelse hos viktige byttedyr som lemen, andre smågnagere, ryper og arktiske sjøfugler, og endringer i snøstruktur og vinterens varighet.