Mål
Få en kontinuerlig oversikt over situasjonen for storsalamander, spesielt på Østlandet hvor arten er mest utsatt for påvirkninger. I tillegg trenger vi et grunnlag for rødlistevurderingene.
Noe av forklaringen på storsalamanderens tilbakegang er utsetting av fisk, igjenfylling av dammer, nedbygging av leveområder på land, grøfting av myr og forurensning.
Periode
- 2013-2015: Nasjonalt overvåkingsprogram i Osloområdet, Geitaknottane i Vestland fylke og Midt-Norge.
- 2016-2017: redusert program begrenset til Akershus (20-25 lokaliteter).
- 2017-2022: Norsk institutt for naturovervåking hadde en begrenset overvåking i 10 lokaliteter i Akershus.
- 2023: Det ble gitt støtte til å gjenoppta overvåking i 20 lokaliteter i oslofjordområdet.
I 2019 startet et program for den introduserte organismen/soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd). Soppen går på amfibier og kan være dødelig.
Soppen påvises gjennom miljø-DNA i vannprøver eller fra strykeprøver på huden til amfibiene. Soppen vil kunne blomstre opp om klimaendringene øker gjennomsnittstemperaturen i vannene amfibiene holder til i. Soppen er funnet i flere lokaliteter på Østlandet.
Hvor overvåker vi?
Vi overvåker storsalamander rundt Oslofjorden.
Slik overvåker vi
Vi overvåker storsalamander ved bruk av ruser.
Publikasjoner
Dette bruker vi dataene til
Vi overvåker storsalamander for å få en kontinuerlig oversikt over hvordan tilstanden er, spesielt på Østlandet hvor arten er mest utsatt for påvirkninger. I tillegg får vi et grunnlag for rødlistevurderingene.