Mål

Få en kontinuerlig oversikt over situasjonen for storsalamander, spesielt på Østlandet hvor arten er mest utsatt for påvirkninger. I tillegg trenger vi et grunnlag for rødlistevurderingene.

Noe av forklaringen på storsalamanderens tilbakegang er utsetting av fisk, igjenfylling av dammer, nedbygging av leveområder på land, grøfting av myr og forurensning.

Periode

  • 2013-2015: Nasjonalt overvåkingsprogram i Osloområdet, Geitaknottane i Vestland fylke og Midt-Norge.
  • 2016-2017: redusert program begrenset til Akershus (20-25 lokaliteter).
  • 2017-2022: Norsk institutt for naturforskning (NINA) hadde en begrenset overvåking i 10 lokaliteter i Akershus.
  • 2023-2025: NINA overvåker 20 lokaliteter i oslofjordområdet. 

I 2019 startet et program for den introduserte organismen/soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd). Soppen går på amfibier og kan være dødelig.

Soppen påvises gjennom miljø-DNA i vannprøver eller fra strykeprøver på huden til amfibiene. Soppen vil kunne blomstre opp om klimaendringene øker gjennomsnittstemperaturen i vannene amfibiene holder til i. Soppen er funnet i flere lokaliteter på Østlandet.

Hvor overvåker vi?

Vi overvåker storsalamander rundt Oslofjorden.

Slik overvåker vi

Vi overvåker storsalamander ved bruk av ruser.

Publikasjoner

Dervo, B.K., Dokk. J.G. & Holter, T. 2019. Rusefangst av stor- og småsalamander i Akershus 2019. En videreføring av den nasjonale overvåkningen av storsalamander i Norge. NINA Rapport 1730. Norsk institutt for naturforskning.

Dette bruker vi dataene til

Vi overvåker storsalamander for å få en kontinuerlig oversikt over hvordan tilstanden er, spesielt på Østlandet hvor arten er mest utsatt for påvirkninger. I tillegg får vi et grunnlag for rødlistevurderingene.

Lenker

Om storsalamander:

Om Bd-soppen: