Hva er inngrepsfri natur?

Inngrepsfri natur er områder som ligger én kilometer eller mer unna større naturinngrep, som for eksempel veg, jernbane, steinbrudd og energiutbygging. 

Hvorfor er det viktig å ta vare på denne naturen?

Ifølge FNs naturpanel (Ipbes) er utbygging av arters leveområder den viktigste årsaken til tap av natur. Vi forsyner oss bit for bit av naturen og over tid utgjør dette store områder. Når natur først blir borte, er det ofte for godt.

Færre og mindre inngrepsfrie naturområder fører til en reduksjon av store, sammenhengende naturområder. Dette fører til at levevilkårene for arter som er avhengige av store, sammenhengende urørte områder blir dårligere. De er spesielt viktige for fugler og dyr som bruker store arealer i sin livssyklus, eller som lett blir forstyrret av støy og menneskelig aktivitet. Rovfugler og hjortevilt er eksempler. 

Hvor raskt forsvinner inngrepsfri natur?

I femårsperioden 2018-2022 ble inngrepsfri natur redusert med omtrent 830 kvadratkilometer i Norge, viser en analyse Norkart AS har gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet. Dette tilsvarer omlag 116 500 fotballbaner.

De siste 35 årene har inngrepsfri natur blitt redusert med 10 240 kvadratkilometer. Det tilsvarer litt over 1,4 millioner fotballbaner. 

Energiutbygging viktigste årsak

De siste 10-15 årene er det vind- og vannkraft, inkludert kraftledninger som har påvirket inngrepsfri natur mest. Energiutbygging er de siste fem årene hovedårsaken til så mye som 55 til 60 prosent av reduksjonen i inngrepsfri natur.

De største reduksjonene av inngrepsfri natur har skjedd i Vestland, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Det har vært store energiutbygginger i flere av disse fylkene. Minst reduksjon av inngrepsfri natur var det i Østfold og Vestfold, noe som skyldes at disse små fylkene allerede er mye utbygd.

Kart, kartdata og statistikk viser utviklingen

Hvis du lurer på hvor mye inngrepsfri natur vi har, og har hatt, i Norge, så finner du svarene i kart og statistikk.

Inngrepsfrie naturområder er inndelt i tre soner basert på avstand til nærmeste inngrep.

  • Villmarkspregede områder: Områder som ligger fem kilometer eller mer fra tyngre tekniske inngrep.

  • Inngrepsfri sone 1: Områder som ligger mellom tre og fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep.

  • Inngrepsfri sone 2: Områder som ligger mellom en og tre kilometer fra tyngre tekniske inngrep.

Områder som ligger mindre enn en kilometer fra tyngre tekniske inngrep betegnes som inngrepsnære.

Kartbildet viser inngrepsfrie naturområder med de tre nevnte sonene. Områder fem kilometer eller mer fra tyngre tekniske inngrep er vist som mørkegrønt. De neste to sonene viser områder som ligger henholdsvis fra tre til fem kilometer (sone 1), og fra en til tre kilometer (sone 2) fra tyngre teknisk inngrep.

INON soner.jpg

Kartene som viser inngrepsfri natur er basert på kartlegging av definerte tyngre, tekniske inngrep. Disse inngrepene er det så utført en såkalt buffer-analyse på, for å finne de ulike avstandene til inngrepene i naturen. Kartleggingen tar ikke mål av seg å dekke alle former for menneskelig påvirkning av naturen.

Inngrepene kjennetegnes av at de må være av en viss/gitt størrelse, varige og ikke midlertidige konstruksjoner og tiltak. Større kraftlinjer blir for eksempe sett på som varige inngrep, men det hender at noen av dem blir tatt ned og fjernet. Da regnes disse kraftlinjetraseene ikke ikke lenger som tyngre inngrep.

Tiltak og anlegg definert som tyngre, tekniske naturinngrep

  • offentlige veier og jernbanelinjer med lengde over 50 meter, unntatt tunneler
  • skogsbilveier med lengde over 50 meter
  • traktor-, landbruks-, anleggs- og seterveier og andre private veier med lengde over 50 meter
  • gamle ferdselsveier rustet opp for bruk av traktor tilsvarende traktorvei klasse7/8 eller bedre standard
  • godkjente barmarksløyper (Finnmark)
  • kraftlinjer bygd for spenning på 33 kV eller mer
  • massive tårn og vindturbiner
  • større steintipper, steinbrudd og massetak
  • større skitrekk, hoppbakker og alpinbakker
  • kanaler, forbygninger, flomverk og rørgater i dagen
  • magasiner (hele vannkonturen ved høyeste regulerte vannstand), regulerte elver og bekker
    • gjelder regulerte elver og bekker der vannføringen enten er (vesentlig) senket eller økt
    • gjelder i hovedsak magasiner der periodiske reguleringer gjennom året innebærer vannstandsøkninger og eller – senkning på en meter eller mer
    • vannstrengen helt ned til sjø blir betegnet som inngrep
    • for kraftverk i elv/bekk uten magasinering, betegnes elvestrengen mellom vanninntak og utløp kraftstasjon som inngrep

Miljødirektoratet publiserte i april 2024 oppdatert status for inngrepsfri natur per januar 1988, 2008, 2013, 2018 og 2023. Nedenfor kan du se på kart og laste ned kartdata og statistikk for kommuner og fylker.

I kartvisningen til Naturbase kan du se status for inngrepsfri natur per januar 2023, og endringer for ulike tidsperioder.

Miljødirektoratets rolle

Kartlegging og overvåking

Miljødirektoratet kartlegger og overvåker utviklingen i omfanget av inngrepsfri natur i Norge. (mer?)

Arealplanlegging i kommunene 

Lokale myndigheter har en viktig oppgave i å ta vare på natur, og det innebærer også å ivareta at naturområder henger sammen. Dette hører inn under arealdelen i kommuneplanen, i hver enkelt kommune. 

Regjeringen har forventninger til en bærekraftig utvikling i regional og kommunal arealplanlegging i fjell og utmark, skal tar hensyn til naturmangfold og friluftsliv.

Veiledere

Regelverk

Nyttige lenker

Sammenhengende naturområder med urørt preg - NVE

Truede arter og naturtyper (lenke kommer) ?

Forvaltning av vernet natur - miljodirektoratet.no ?

 

(Fyll inn)

Relevante mål og indikatorer

Inngrepsfri natur er en av åtte miljøindikatorer til nasjonalt miljømål 1.1. "Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester".

Inngrepsfri natur er også en viktig arealbruksindikator som er med på å vise status og utviklingstrekk for større sammenhengende naturområder med et urørt preg i Norge.

Arealbruksindikator

Arealbruksindikatoren inngrepsfrie naturområder følger utviklingen av store sammenhengende naturområder i Norge, som knyttes til målsettinger innen areal- og miljøpolitikk.

Indikatoren for store, sammenhengende naturområder er et verktøy for å følge endringer i utbredelsen av sammenhengende naturområder på et aggregert nivå. Inndeling i inngrepstyper gir noe informasjon om årsakene til og drivkreftene bak utviklingen. Indikatoren gir videre informasjon om områder som er uten tyngre (tekniske) inngrep, hvilket areal de representerer, og hvor de ligger, ved kartframstillinger og ved bruk av statistikk på kommune- og fylkesnivå.

For andre kvaliteter eller verdier knyttet til enkeltområder må det samles informasjon fra andre kilder og gjøres konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle.

Utvikling i areal av inngrepsfrie naturområder er også en av åtte indikatorer knyttet til nasjonalt miljømål 1.1 Naturmangfold: "Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester.

Parameterne består av et sett inngrepstyper og et sett avstandskriterier. Inngrepstypene er valgt ut fra fysisk størrelse, hvor irreversible de er, og med tanke på en kostnadseffektiv etablering og drift av en overordnet indikator.

Det er lagt vekt på å få med de inngrepstypene som har størst påvirkning på landskapsdynamikk, arters bruk av arealer, og friluftsliv. De aller fleste inngrepstypene som er med, vil oppleves som et tydelig tilstedeværende inngrep i naturen. For noen inngrepstyper, som mindre vassdragsinngrep, er påvirkning på  ofte en tydeligere og viktigere effekt enn den opplevde tilstedeværelsen av inngrepet.

Tyngre inngrep påvirker områder ut over det som er direkte berørt av tiltaket. Avstandskriteriene er 1, 3 og 5 kilometer. De er satt ut fra en erfaringsbasert vurdering. Også de tidligere kartleggingene av "urørt natur" i Norge på 1970- og 80-tallet brukte 5 kilometer som avstandskriterium. Faktiske effekter og påvirkning vil variere for ulike situasjoner, med inngrepstype, topografi og omkringliggende områders kvalitet og innhold. I en indikator er det imidlertid nødvendig å bruke faste kriterier over tid.

Indikatorer brukes for å beskrive tilstand og utvikling for forhold som det er for komplisert eller for kostbart å måle direkte.

Inngrepsfri natur er arealbruksindikatoren for store, sammenhengende naturområder. Den er en direkte indikator på hvor mye som er igjen av slike områder i Norge og hvordan situasjonen utvikler seg. Ved å registrere tyngre inngrep utleder man informasjon om områdenes inngrepsstatus, fragmentering og arealutvikling.

Den er en indirekte indikator på utviklingen for de miljøverdiene som er knyttet til store sammenhengende naturområder. Reduksjon og fragmentering av naturområder med urørt preg vil kunne føre til tap av leveområder. Dette rammer spesielt arter som er tilpasset store arealer med natur i eller nær naturtilstand, samt arter som er særlig sårbare for kanteffekter eller andre forstyrrelser. Endring i status som inngrepsfritt eller villmarkspreget område etter kriteriene kan derfor bidra til å indikere endring i levevilkår for slike arter.

Arealbruksindikatoren er også en indirekte indikator på de øvrige verdiene som er knyttet til de sammenhengende naturområdene; egenverdi, verdi for friluftsliv, opplevelse, landskap og forskning/referanseverdi og økosystemtjenester.

Utviklingen for inngrepsfri natur kan også være en indirekte indikator på samfunnsutviklingen. Kartleggingene synliggjør at nye naturområder fortløpende tas i bruk og splittes opp til utbyggingsformål i Norge, samtidig som det pågår en stadig sentralisering av bosettingen.

Ulike typer naturinngrep påvirker opplevelsen av Svalbard som et villmarksområde. Kriteriene for tyngre inngrep avviker noe fra det som regnes som tyngre, tekniske inngrep på fastlandet.

I valg av kriterier er det tatt hensyn til åpne landskap og fraværet av vegetasjon i form av busker og trær, noe som gjør at inngrep og installasjoner kan være synlige over lange avstander. I tillegg kan inngrep på Svalbard påføre naturen store erosjonsskader og føre til at en ikke får tilbake opprinnelig vegetasjon.

Kriteriene er utformet slik at de fanger opp de inngrep – og samling av inngrep - som kan oppleves som en tydelig påvirkning.

Som tyngre inngrep i denne kartleggingen regnes blant annet veier, markerte kjørespor, større bygninger, samling av mindre bygninger, større fyllinger, jernbane, taubane og andre større tekniske installasjoner.

Svalbards villmarksområder

Svalbardnaturen har et sterkt villmarkspreg, med et i stor grad intakt plante- og dyreliv, godt fungerende økologiske prosesser og få steder med tyngre naturinngrep. Utenfor bosettingene og gruveområdene er det langt mellom de stedene man finner større inngrep etter menneskelig arealbruk og aktivitet. Villmarksområdene på Svalbard er også vesentlig større i areal og mindre påvirket av menneskelige aktiviteter, enn de villmarkspregede områdene på fastlandet.

Miljødirektoratet kartla i 2016, i samarbeid med Sysselmesteren på Svalbard, tyngre inngrep på øygruppen. Kartleggingen gjaldt for perioden 1991-2016. Det ble utarbeidet kriterier for hva som regnes som tyngre inngrep på Svalbard. Kartleggingen begrenset seg til å omhandle miljøpåvirkning relatert til fysiske inngrep og installasjoner, samt betydelige, fysiske spor etter menneskelig aktivitet. I 2022 ble det gjennomført en ny kartlegging for perioden 2016-2022.

Våren 2024 oppdateres oversikten over inngreps-status per januar 2024.

Lokalisering av naturinngrepene danner grunnlaget for kart over villmarksområdene på Svalbard. Status og utvikling for de villmarkspregede områdene på Svalbard er en miljøindikator knytta til nasjonalt miljømål 6.1.

 

Rundt om på Svalbard finnes det en del større og mindre spor etter menneskelig aktivitet så som bosettinger, fangst, gruvedrift, forskning og ekspedisjoner. Likevel har Svalbardnaturen for det meste et sterkt villmarkspreg med store og urørte naturområder.

Miljødirektoratets analyse konkluderer med at 95,8 prosent av Svalbards landareal på om lag 60 500 kvadratkilometer var villmarksprega områder i januar 2016. I januar 1991 var det tilsvarende tallet 96,3 prosent. Tapet av villmarksprega områder var dermed på om lag 0,5 prosent eller rundt 312 kvadratkilometer i 25-årsperioden. Etter 2015 er det ikke registrert nye tyngre inngrep som påvirker villmarksområdene negativt.

Mellom 2015 og 2022 er det utført en god del naturrestaurering øst for Svea sentrum, og i området rundt Lunchefjell-gruva. Dermed er om lag 118 kvadratkilometer villmarksperga natur blitt tilbakeført de siste årene.