Hvordan kartlegges marine naturtyper i praksis?

Den anerkjente metoden for å kartlegge marine naturtyper finner du her:

Den gjelder fra og med 2026.

Kartleggingen er en systematisk utvalgskartlegging. Den gir stedfestede polygoner som viser lokaliteter med forvaltningsrelevante naturtyper, inkludert variabler for økologisk kvalitet.

Kartlegger identifiserer først områder der naturtypene kan forekomme, og gjennomfører deretter en systematisk, punktvis gjennomgang av hele området.

Områder med høy sannsynlighet undersøkes tettere og kartfestes som polygoner i tråd med instruksen. Områder med lav sannsynlighet undersøkes også, men med færre punkter. Resultatet viser derfor både hvor naturtyper er registrert, og hvor de ikke er funnet.

Hvilke marine naturtyper skal kartlegges?

Miljødirektoratets marine instruks beskriver metode for å kartlegge, avgrense og vurdere lokalitetskvalitet for 21 marine naturtyper:

  • Ålegrasbunn
  • Dvergålegrasbunn
  • Brakkvannsundervannseng
  • Pusleplantebunn
  • Sukkertareskog
  • Stortareskog
  • Fingertareskog
  • Butareskog
  • Tangsamfunn
  • Marin tidevannssump
  • Ruglbunn
  • Blåskjellbunn
  • Flatøstersbunn
  • O-skjellbunn
  • Littoralbassengbunn
  • Litoral bergvegg
  • Tidevannsmudderflate
  • Litoral grotter og overheng
  • Sublitoral grunn sandbunn
  • Sublitoral bergvegg
  • Sterke tidevannsstrømmer
Dypere naturtyper som ikke har metode enda: 
  • Hardbunnskorallskog
  • Bløtbunnskorallskog
  • Svampsamfunn
  • Korallrev
  • Sjøfjærsamfunn
  • Dyp slambunn i Skagerrak

Kriteriene for utvelgelse er omtalt i steg 2 i denne veilederen. 

Instruksen inneholder klare definisjoner av naturtypene og krav til dokumentasjon.

Naturtypene som inngår i instruksen finnes i hovedsak fra fjæresonen og ned til 30 meters dyp. Etter hvert vil også naturtyper fra dypere områder bli inkludert.

Hvilke naturtyper som er valgt ut, er basert på anbefalinger fra en ekspertgruppe:

Hvor finner jeg mer informasjon om disse naturtypene?

En samlet oversikt over alle naturtypene under Miljødirektoratets instruks er, eller blir tilgjengelige her innen kort tid på denne nettsiden: 

I løpet av kort tid kan du sortere frem de marine naturtypene under nedtrekksmenyen som heter hovedøkosystem. 

Kurs og opplæring i 2026

(videoer kommer)

Overgangsordning i 2026: Kartlegging av marine naturtyper

I 2026 har vi en overgangsordning mellom bruk av gamle og nye metoder, som har betydning for hvordan data skal brukes i arealplanlegging og forvaltning.

Faggrunnlag under utvikling

Det pågår arbeid med å utvikle fagrunnlag for metode og teori knyttet til de øvrige forvaltningsrelevante naturtypene. Når dette grunnlaget er tilstrekkelig testet, blir flere naturtyper inkludert i den marine in struksen. 

Utvikling av system for dataflyt

Det utvikles nå et komplett system for dataflyt som skal brukes ved kartlegging av marine naturtyper. Systemet blir obligatorisk og omfatter verktøy for prosjektinnmelding, NiN-app for marine naturtyper og tilhørende webklient, kurs og veiledere.

Det meste av løsningen skal være på plass i løpet av 2027. Enkelte komponenter kan tas i bruk allerede i 2026. 

Datahåndtering i overgangsperioden

Inntil det nye stystemet er på plass, skal data leveres Miljødirektoratet, og eventuelt til annen oppdragsgiver i tråd med intruksen. Det må påregnes at det kan oppstå enkelte utfordringer knyttet til datahåndtering i denne perioden. 

Data fra årets feltsesong publiseres i Naturbase så snart som mulig, forutsatt at kvaliteten er tilfredsstillende.

Verdsetting av naturtyper

I 2026 brukes Norsk rødliste for naturtyper 2025 som grunnlag ved verdsetting for marine naturtyper.

Hvilke krav gjelder for marin kartlegging i 2026?

Anbefalt metode

  • Marin kartlegging i 2026 bør baseres på Miljødirektoratets instruks for kartlegging av marine naturtyper.
  • Bruk av DN-håndbok 19 fanger ikke opp all forvaltningsrelevant natur. Instruksen erstatter DN-håndbok 19 i 2027.
  • Dataleveranser basert på DN-håndbok 19 vil likevel ikke bli avvist.

Kompetanse og gjennomføring

  • Det anbefales at kartleggere har erfaring fra uttesting av instruksen.
  • Oppdrag bør lyses ut med varighet på ett år (2026).

Krav til data og levering

  • All kartleggingsdata skal leveres til Miljødirektoratet i tillegg til oppdragsgiver, i tråd med instruksen.
  • Data leveres i Miljødirektoratets Dataleveranseportal.
  • Leveransen skal gjeldende leveranseinstruks for geografiske data.
  • Frist for innlevering av data er 1. desember 2026.
  • Innloggingsinformasjon fås ved henvendelse til ninkartlegging@miljodir.no.

Innmelding av kartleggingsprosjekter

  • Alle karatleggingsprosjeker skal meldes inn til ninkartlegging@miljodir.no.
  • Prosjektinformasjon skal fylles ut og prosjektområdet sendes inn som shapefil.

Krav til shapefil

  • Shapefilen skal være et polygon
  • Filen skal være pakket i en .zip-fil
  • Zip-filen skal inneholde filene: .shp, .shx, .dbf, .prj.
  • Projeksjonen skal være EUREF89 UTM33.

Hva må du oppgi når du melder inn et marint kartleggingsprosjekt?

Her er informasjonen som du må fylle ut når du melder inn et kartleggingsprosjekt til Miljødirektoratet. Punktene merket med stjerne i tabellen er obligatoriske: 

Forklarende setning (kommer)

Slik vurderes økologisk kvalitet

Hva er lokalitetskvalitet?

I tillegg til å kartfeste hvor vi har naturtyper etter Miljødirektoratets instruks, skal kartleggerne også vurdere hvilken økologisk kvalitet hver forekomst (lokalitet) med naturtyper har. 

Både naturtypens tilstand og naturmangfold inngår i kvalitetsvurderingen. Metoden er laget for å vise forskjeller i økologisk kvalitet mellom ulike lokaliteter av samme naturtype. 

Det er fem klasser av lokalitetskvalitet, rangert fra høy til lav:

  • Svært høy kvalitet
  • Høy kvalitet
  • Moderat kvalitet
  • Lav kvalitet
  • Svært lav kvalitet

Kvalitet fastsettes for hver lokalitet basert på variabler langs to akser: tilstand og naturmangfold.

Lokalitetskvalitet for marine naturtyper

En lokalitet med svært høy lokalitetskvalitet har god tilstand og et stort naturmangfold. En lokalitet med lav kvalitet har derimot dårlig tilstand og lite naturmangfold.

Figuren under viser hvordan områdets tilstand og naturmangfold sammenstilles til økologisk lokalitetskvalitet:

image320op.png

Matrise for lokalitetskvalitet for marine naturtyper basert på tilstand og naturmangfold. De fire klassene for lokalitetskvalitet inkluderer Svært lav kvalitet, Lav kvalitet, Moderat kvalitet og høy kvalitet.

Spørsmål og svar

Hvilke andre metoder enn Miljødirektoratets instruks brukes til å kartlegge marine naturtyper?

Nasjonalt program for kartlegging av marint mangfold for kyst startet i 2003 og ble avsluttet i 2019. Programmet har kartlagt marine naturtyper etter DN-håndbok 19. Du finner mer informasjon om dette her:

All kartlegging fra DN-håndbok 19 er fortsatt tilgjengelig for allmenhet, kommuner og annen forvaltning, planleggere og sektorer i Naturbase.

Nasjonalt program har kartlagt disse marine naturtypene

  • større tareskogforekomster
  • israndavsetninger
  • bløtbunnsområder i strandsonen
  • ålegrasenger og andre undervannsenger
  • skjellsandforekomster

Programmet har også kartlagt nøkkelområder for spesielle arter og bestander

  • østersforekomster
  • større kamskjellforekomster/haneskjellforekomster
  • gyteområder for fisk (i hovedsak kysttorsk)

Metoden som er benyttet er beskrevet i DN-håndbok 19:

Naturtyper med nasjonal interesse fikk i nasjonalt program verdi A, de med regional interesse verdi B og lokal interesse verdi C. Disse verdisettinger beholdes på de kartlagte naturtypene fra 2003-2019 med metoden beskrevet i DN-håndbok 19.

Lokalitetene befinner seg både innenfor og utenfor områder som er vernet etter naturvernloven. Utenom verneområdene må disse verdiene ivaretas og kanskje primært gjennom den kommunale arealplanleggingen.

Mareano gir deg kunnskap om livet og forholdene på havbunnen i våre havområder. Programmet kartlegger blant annet dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og kjemi i sedimentene.

Arbeidet utføres av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket, som står for den daglige datainnsamlingen og kartleggingen. Programgruppa ledes overordnet av Miljødirektoratet.

Bestille kartlegging av marine naturtyper

(kommer)

Faggrunnlag for marin instruks

Denne rapporten beskriver metoder og teori som ligger til grunn for Miljødirektoratets instruks for marin kartlegging: