Miljødirektoratet har gitt føringer for hvordan naturtypedata skal brukes i arealplanlegging. På denne siden forklarer vi hvordan de brukes.
Naturtyper i konsekvensutredninger
Denne veilederen beskriver hvordan forskrift om konsekvensutredninger skal anvendes.
Her finner du veiledning i:
- hvordan kunnskapsgrunnlaget skal innhentes
- hvordan du kan vurdere naturtypers verdi
- påvirkning og konsekvens av nye arealinngrep på naturen
Noen rødlistede landformer på land er prioritert for kartlegging. Disse kartlegges best dersom de utfigureres ved fjernmåling. Metoder for dette er under utvikling. Fra 2019 kartlegges disse ikke i felt og det må gjøres en egen vurdering om disse landformene kan forekomme innenfor kartlagte områder.
Naturtype, NiN-definisjon, Rødliste-kategori
- Delta (fossilt), 3AR_DE, VU
- Dødisgrop, 3AB_DG, NT
- Leirravine, 3ER_RL, VU
- Kalkrygg, 3IK_KA, NT
- Strandvoll, 3KP_SV, NT
- Leirskred(grop), 3ML_LS, NT
- Flygesanddyne, 3VI_FD, VU
Les mer om overordnede nasjonale føringer og mål, og innsigelsespraksis i denne veilederen:
Naturtypedata og innsigelse
Naturtypedataene kan gi grunnlag for å vurdere innsigelse i arealplansaker etter plan- og bygningsloven.
Naturtyper av nasjonal eller vesentlig regional interesse er beskrevet i kapittel 3.6 i rundskriv T-2/16 Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis. Disse naturtypene kan gi grunnlag for å vurdere innsigelse i arealplansaker etter plan- og bygningsloven.
Rundskrivet gjelder også i saker om utbygging av vannkraft, vindkraft og anlegg for overføring av elektrisk energi.
Kunnskap om disse naturtypelokalitetene inngår som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget i planprosesser og annen arealforvaltning.
Dette må du kjenne til for å vite om en naturtypelokalitet kartlagt etter Miljødirektoratets instruks er omfattet av rundskriv T-2/16:
- Hva er lokalitetens økologiske kvalitet?
- Er naturtypen truet?
- Har den en sentral økosystemfunksjon?
- Er den nær truet?
- Er den spesielt dårlig kartlagt?
Dette er informasjon du kan finne i faktaarket for naturtypelokaliteten.
Kapittel 2 i rundskriv T-2/16 presenterer prinsipper og kriterier som skal ligge til grunn når det vurderes om det bør fremmes innsigelse.
Når må jeg bruke eksisterende data etter DN-håndbok 13 og 19?
Selv om Miljødirektoratet innfører kartleggingsmetoder basert på Natur i Norge (NiN) i naturkartlegging, finnes det mye naturtypedata samlet etter de tidligere metodene, som omtales som DN-håndbøkene 13 og 19. Dette vil i mange tilfeller være den mest oppdaterte kunnskapen som er tilgjengelig, og kan brukes i arealforvaltning.
Utenfor dekningskartet for naturtyper etter Miljødirektoratets instruks kan eksisterende data etter DN-håndbok 13 ligge til grunn for arealforvaltning.
Dersom det er sannsynlig at det finnes naturtyper etter Miljødirektoratets instruks som eksisterende data etter DN-håndbok 13 ikke fanger opp, skal imidlertid ny kartlegging etter Miljødirektoratets instruks vurderes.
For enkelte naturtyper er ikke NiN-baserte metoder tilgjengelige ennå. For disse naturtypene er eksisterende data etter DN-håndbok 13 inntil videre eneste tilgjengelige kunnskap.
I en tid framover vil naturtypedata fra DN-håndbok 19 være eneste tilgjengelig kunnskap i et område. Denne dataen skal da ligge til grunn i arealforvaltning.
Dersom det er sannsynlig at det finnes naturtyper etter Miljødirektoratets marine instruks som eksisterende data etter DN-håndbok 19 ikke fanger opp, skal imidlertid ny kartlegging etter Miljødirektoratets instruks vurderes.
Noen rødlistede landformer på land er prioritert for kartlegging og kartlegges best med fjernmåling.
Kartlegging basert på fjernmåling for landformene leirravine, leirskred(grop), dødisgrop, delta (fossilt) og jordpyramider er satt i gang i et eget prosjekt, og blir publisert som separate kartlag med egne dekningskart.
De første fjernmålte områdene for utvalgte landformer er planlagt publisert tidlig i 2021. Inntil fjernmålte data for alle landformer er publisert må det gjøres en egen vurdering om disse landformene kan forekomme innenfor kartlagte områder. For noen landformer kan eksisterende data etter DN-håndbok 13 benyttes.
Vurdere overlappende datasett
Denne informasjonen gjelder for data om naturtyper på land:
Enkelte områder på land kan være kartlagt både etter Miljødirektoratets instruks på land og DN-håndbok 13. Innenfor dekningskartet for naturtyper etter Miljødirektoratets instruks er dette det mest oppdaterte kunnskapsgrunnlaget og skal ligge til grunn for arealforvaltning.
Eksisterende data etter DN-håndbok 13 skal imidlertid benyttes for naturtyper hvor DN-håndbok 13 er eneste tilgjengelige kartleggingsmetode. Dette gjelder naturtyper i ferskvann og noen rødlistede landformer.
I tillegg kan informasjon i faktaark tilknyttet naturtyper etter DN-håndbok 13 gi supplerende informasjon. Dette kan for eksempel være omtale om rødlistede arter.
Webinar: Bruk av data fra naturkartlegging i arealplanlegging
Hvordan ta i bruk naturtypedata fra kartlegging etter Miljødirektoratets instruks?
Denne filmen er avgrenset til metoden som gjelder for naturtyper på land. Men den er likevel nyttig også for metodene for ferskvann og sjø, fordi den forklarer prinsippene for verdisetting i konsekvensutredninger.
Viktig informasjon ved bruk av naturtypedata fra 2018
Det finnes 16 naturtyper i dagens versjon av Miljødirektoratets instruks for kartlegging av naturtyper på land, som ikke var inkludert i instruksen fra 2018.
- Dersom du bruker kartleggingsdata fra 2018, bør du derfor vurdere hvor sannsynlig det er at noen av disse naturtypene forekommer i det kartlagte området. Hvis det er sannsynlig at en eller flere av dem finnes, bør det gjennomføres tilleggsregistreringer.
- Hvis det finnes naturtyper kartlagt etter DN-håndbok 13 i området, kan du også vurdere om disse tilsvarer naturtypene som ikke var inkludert i 2018-instruksen. Dersom dataene fra DN-håndbok 13 dekker disse naturtypene, kan de brukes som kunnskapsgrunnlag.
Bakgrunnen for at disse naturtypene ikke ble kartlagt i 2018, er at Miljødirektoratet reviderte kartleggingsinstruksen i forbindelse med oppdateringen av Norsk rødliste for naturtyper høsten 2018.
- Åpen grunnlendt kalkrik mark i sørboreal sone
- Aktiv Skredmark
- Silt og leirskred
- Øvre sandstrand uten pionervegetasjon
- Overrislingsberg i østlige høyfjellsstrøk
- Snøleieberg
- Kalkfattig og intermediær fjellhei, leside og tundra
- Kalkfattig og intermediær snøleie
- Kalkfattig og intermediær rabbe
- Snøleieblokkmark
- Rabbeblokkmark
- Gammel lågurtgranskog
- Rik edellauvskog med blanding av ulike edellauvtreslag
- Gammel fattig edellauvskog
- Øyblandingsmyr
- Kalkrik helofyttsump