Miljødirektoratet har lagt føringer for hvordan naturtypedata skal brukes i arealplanlegging, og på denne siden forklarer vi hvordan de skal brukes.

Dette webinaret beskriver hvordan du bruker data fra kartlegging basert på Miljødirektoratets instruks:

Slik finner du informasjon i faktaarket og kartet

Naturtyper i konsekvensutredninger

Veileder om konsekvensutredninger for klima og miljø beskriver hvordan forskrift om konsekvensutredninger skal anvendes.

Her finner du veiledning i:

  • hvordan kunnskapsgrunnlaget skal innhentes.
  • hvordan du kan vurdere naturtypers verdi og hvilken påvirkning og konsekvens nye arealinngrep vil ha på disse. 

Når må jeg bruke eksisterende data etter DN-håndbok 13?

Selv om miljøforvaltningen er i ferd med å innføre kartleggingsmetoder basert på Natur i Norge (NiN) i naturkartlegging finnes det mye naturtypedata samlet etter den tidligere metoden (DN-håndbok 13). Dette vil i mange tilfeller være den mest oppdaterte kunnskapen og skal brukes i arealforvaltning.

Vurdere overlappende datasett

Enkelte områder på land kan være kartlagt både etter Miljødirektoratets instruks og DN-håndbok 13. Innenfor dekningskartet for naturtyper etter Miljødirektoratets instruks er dette det mest oppdaterte kunnskapsgrunnlaget og skal ligge til grunn for arealforvaltning.

Eksisterende data etter DN-håndbok 13 skal imidlertid benyttes for naturtyper hvor DN-håndbok 13 er eneste tilgjengelige kartleggingsmetode. Dette gjelder naturtyper i ferskvann og noen rødlistede landformer. I tillegg skal verdivurdering etter DN-håndbok 13 brukes til å vurdere om lokaliteter med  kystlynghei, slåttemark (inkludert lauveng) og slåttemyr er omfattet av forskrift for utvalgte naturtyper. UN-lokaliteter kartlagt etter DN-håndbok 13 har fortsatt denne statusen, selv om området senere er kartlagt etter Miljødirektoratets instruks.

I tillegg kan informasjon i faktaark tilknyttet naturtyper etter DN-håndbok 13 gi supplerende informasjon. Dette kan for eksempel være omtale om rødlistede arter.

Viktig informasjon ved bruk av naturtypedata fra 2018

Det er 16 naturtyper i gjeldene versjon av kartleggingsinstruksen som ikke var med i instruksen i 2018. Hvis du bruker kartleggingsdata fra 2018, bør du vurdere sannsynligheten for om noen av disse naturtypene finnes i det kartlagte området.

Hvis du vurderer at det er sannsynlig at noen av disse 16 naturtypene finnes i området, bør det gjennomføres tilleggsregistreringer. Hvis det finnes naturtyper kartlagt etter DN-håndbok 13 i området, kan du vurdere om disse svarer til naturtypene som ikke var med i instruksen i 2018. Hvis DN-håndbok 13 dataene dekker de manglende naturtypene kan dette brukes som kunnskapsgrunnlag.

Årsaken til at disse naturtypene ikke ble kartlagt i 2018, er at Miljødirektoratet reviderte kartleggingsinstruksen da Norsk rødliste for naturtyper ble oppdatert høsten 2018.

Liste over naturtypene som ikke ble kartlagt i 2018

  • Åpen grunnlendt kalkrik mark i sørboreal sone
  • Aktiv Skredmark
  • Silt og leirskred
  • Øvre sandstrand uten pionervegetasjon
  • Overrislingsberg i østlige høyfjellsstrøk
  • Snøleieberg
  • Kalkfattig og intermediær fjellhei, leside og tundra
  • Kalkfattig og intermediær snøleie
  • Kalkfattig og intermediær rabbe
  • Snøleieblokkmark
  • Rabbeblokkmark
  • Gammel lågurtgranskog
  • Rik edellauvskog med blanding av ulike edellauvtreslag
  • Gammel fattig edellauvskog
  • Øyblandingsmyr
  • Kalkrik helofyttsump

Naturtypedata og innsigelse

Naturtypedataene kan gi grunnlag for å vurdere innsigelse i arealplansaker etter plan- og bygningsloven.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid