Hvordan skal naturtypedatabrukes i arealforvaltning?

Miljødirektoratet har lagt føringer for hvordan naturtypedata skal brukes i arealplanlegging, og på denne siden forklarer vi hvordan de skal brukes.

Dette webinaret beskriver hvordan du bruker data fra kartlegging basert på Miljødirektoratets instruks:

Slik finner du informasjon i faktaarket og kartet

Naturtyper i konsekvensutredninger

Veileder om konsekvensutredninger for klima og miljø beskriver hvordan forskrift om konsekvensutredninger skal anvendes.

Her finner du veiledning i:

hvordan kunnskapsgrunnlaget skal innhentes.
hvordan du kan vurdere naturtypers verdi og hvilken påvirkning og konsekvens nye arealinngrep vil ha på disse.

Når må jeg bruke eksisterende data etter DN-håndbok 13?

Selv om miljøforvaltningen er i ferd med å innføre kartleggingsmetoder basert på Natur i Norge (NiN) i naturkartlegging finnes det mye naturtypedata samlet etter den tidligere metoden (DN-håndbok 13). Dette vil i mange tilfeller være den mest oppdaterte kunnskapen og skal brukes i arealforvaltning.

For enkelte naturtyper er ikke NiN-baserte metoder tilgjengelige ennå. For disse naturtypene er eksisterende data etter DN-håndbok 13 inntil videre eneste tilgjengelige kunnskap.

Ferskvann

For naturtyper i ferskvann er ny kartleggingsmetode basert på NiN under utvikling. Eksempler på slike naturtyper er kroksjøer og elvedelta. I disse tilfellene skal eksisterende data etter DN-håndbok 13 brukes som kunnskapsgrunnlag.

Landformer

Noen rødlistede landformer på land er prioritert for kartlegging. Disse kartlegges best med fjernmåling. Kartlegging basert på fjernmåling for landformene leirravine, leirskred(grop), dødisgrop, delta (fossilt) og jordpyramider er satt i gang i et eget prosjekt, og blir publisert som separate kartlag med egne dekningskart. De første fjernmålte områdene for utvalgte landformer er planlagt publisert tidlig i 2021. Inntil fjernmålte data for alle landformer er publisert må det gjøres en egen vurdering om disse landformene kan forekomme innenfor kartlagte områder. For noen landformer kan eksisterende data etter DN-håndbok 13 benyttes.

Utvalgte naturtyper

Noen naturtyper er omfattet av forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven.

For slåttemark, slåttemyr og kystlynghei gjelder forskriften kun for lokaliteter av en bestemt verdi vurdert etter DN-håndbok 13. Metode for å vurdere hvilke lokaliteter kartlagt etter Miljødirektoratets instruks som er omfattet av forskriften er under utvikling, og forskriften er planlagt oppdatert i 2021. For slåttemark, slåttemyr og kystlynghei er det inntil forskriften er oppdatert kun lokaliteter kartlagt etter DN-håndbok 13 som kan få status som utvalgte naturtyper. Disse naturtypene er også trua naturtyper og inngår i Miljødirektoratets instruks. For annen bruk av data enn å vurdere status som utvalgt naturtype gir derfor kartlegging etter Miljødirektoratets instruks tilstrekkelig informasjon om naturtypene slåttemark, slåttemyr og kystlynghei.

Vurdere overlappende datasett

Enkelte områder på land kan være kartlagt både etter Miljødirektoratets instruks og DN-håndbok 13. Innenfor dekningskartet for naturtyper etter Miljødirektoratets instruks er dette det mest oppdaterte kunnskapsgrunnlaget og skal ligge til grunn for arealforvaltning.

Eksisterende data etter DN-håndbok 13 skal imidlertid benyttes for naturtyper hvor DN-håndbok 13 er eneste tilgjengelige kartleggingsmetode. Dette gjelder naturtyper i ferskvann og noen rødlistede landformer. I tillegg skal verdivurdering etter DN-håndbok 13 brukes til å vurdere om lokaliteter med kystlynghei, slåttemark (inkludert lauveng) og slåttemyr er omfattet av forskrift for utvalgte naturtyper. UN-lokaliteter kartlagt etter DN-håndbok 13 har fortsatt denne statusen, selv om området senere er kartlagt etter Miljødirektoratets instruks.

I tillegg kan informasjon i faktaark tilknyttet naturtyper etter DN-håndbok 13 gi supplerende informasjon. Dette kan for eksempel være omtale om rødlistede arter.

Viktig informasjon ved bruk av naturtypedata fra 2018

Det er 16 naturtyper i gjeldene versjon av kartleggingsinstruksen som ikke var med i instruksen i 2018. Hvis du bruker kartleggingsdata fra 2018, bør du vurdere sannsynligheten for om noen av disse naturtypene finnes i det kartlagte området.

Hvis du vurderer at det er sannsynlig at noen av disse 16 naturtypene finnes i området, bør det gjennomføres tilleggsregistreringer. Hvis det finnes naturtyper kartlagt etter DN-håndbok 13 i området, kan du vurdere om disse svarer til naturtypene som ikke var med i instruksen i 2018. Hvis DN-håndbok 13 dataene dekker de manglende naturtypene kan dette brukes som kunnskapsgrunnlag.

Årsaken til at disse naturtypene ikke ble kartlagt i 2018, er at Miljødirektoratet reviderte kartleggingsinstruksen da Norsk rødliste for naturtyper ble oppdatert høsten 2018.

Liste over naturtypene som ikke ble kartlagt i 2018

Åpen grunnlendt kalkrik mark i sørboreal sone
Aktiv Skredmark
Silt og leirskred
Øvre sandstrand uten pionervegetasjon
Overrislingsberg i østlige høyfjellsstrøk
Snøleieberg
Kalkfattig og intermediær fjellhei, leside og tundra
Kalkfattig og intermediær snøleie
Kalkfattig og intermediær rabbe
Snøleieblokkmark
Rabbeblokkmark
Gammel lågurtgranskog
Rik edellauvskog med blanding av ulike edellauvtreslag
Gammel fattig edellauvskog
Øyblandingsmyr
Kalkrik helofyttsump

Naturtypedata og innsigelse

Naturtypedataene kan gi grunnlag for å vurdere innsigelse i arealplansaker etter plan- og bygningsloven.

Naturtyper av nasjonal eller vesentlig regional interesse er beskrevet i kapittel 3.6 i rundskriv T-2/16 Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis. Disse naturtypene kan gi grunnlag for å vurdere innsigelse i arealplansaker etter plan- og bygningsloven.

Rundskrivet gjelder også i saker om utbygging av vannkraft, vindkraft og anlegg for overføring av elektrisk energi.

Kunnskap om disse naturtypelokalitetene inngår som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget i planprosesser og annen arealforvaltning.

Dette må du kjenne til for å vite om en naturtypelokalitet kartlagt etter Miljødirektoratets instruks er omfattet av rundskriv T-2/16:

Hva er lokalitetens økologiske kvalitet?
Er naturtypen truet?
Har den en sentral økosystemfunksjon?
Er den nær truet?
Er den spesielt dårlig kartlagt?

Dette er informasjon du kan finne i faktaarket for naturtypelokaliteten.

Kapittel 2 i rundskriv T-2/16 presenterer prinsipper og kriterier som skal ligge til grunn når det vurderes om det bør fremmes innsigelse.

Les mer om overordnede nasjonale føringer og mål, og innsigelsespraksis i veilederen Naturtyper i arealplanlegging.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid