Miljødirektoratet har lagt føringer for hvordan naturtypedata skal brukes i arealplanlegging, og på denne siden forklarer vi hvordan de skal brukes.
Dette webinaret beskriver hvordan du bruker data fra kartlegging basert på Miljødirektoratets instruks:
Slik finner du informasjon i faktaarket og kartet
Naturtyper i konsekvensutredninger
Veileder om konsekvensutredninger for klima og miljø beskriver hvordan forskrift om konsekvensutredninger skal anvendes.
Her finner du veiledning i:
- hvordan kunnskapsgrunnlaget skal innhentes.
- hvordan du kan vurdere naturtypers verdi og hvilken påvirkning og konsekvens nye arealinngrep vil ha på disse.
Når må jeg bruke eksisterende data etter DN-håndbok 13?
Vurdere overlappende datasett
Enkelte områder på land kan være kartlagt både etter Miljødirektoratets instruks og DN-håndbok 13. Innenfor dekningskartet for naturtyper etter Miljødirektoratets instruks er dette det mest oppdaterte kunnskapsgrunnlaget og skal ligge til grunn for arealforvaltning.
Eksisterende data etter DN-håndbok 13 skal imidlertid benyttes for naturtyper hvor DN-håndbok 13 er eneste tilgjengelige kartleggingsmetode. Dette gjelder naturtyper i ferskvann og noen rødlistede landformer. I tillegg skal verdivurdering etter DN-håndbok 13 brukes til å vurdere om lokaliteter med kystlynghei, slåttemark (inkludert lauveng) og slåttemyr er omfattet av forskrift for utvalgte naturtyper. UN-lokaliteter kartlagt etter DN-håndbok 13 har fortsatt denne statusen, selv om området senere er kartlagt etter Miljødirektoratets instruks.
I tillegg kan informasjon i faktaark tilknyttet naturtyper etter DN-håndbok 13 gi supplerende informasjon. Dette kan for eksempel være omtale om rødlistede arter.
Viktig informasjon ved bruk av naturtypedata fra 2018
Det er 16 naturtyper i gjeldene versjon av kartleggingsinstruksen som ikke var med i instruksen i 2018. Hvis du bruker kartleggingsdata fra 2018, bør du vurdere sannsynligheten for om noen av disse naturtypene finnes i det kartlagte området.
Hvis du vurderer at det er sannsynlig at noen av disse 16 naturtypene finnes i området, bør det gjennomføres tilleggsregistreringer. Hvis det finnes naturtyper kartlagt etter DN-håndbok 13 i området, kan du vurdere om disse svarer til naturtypene som ikke var med i instruksen i 2018. Hvis DN-håndbok 13 dataene dekker de manglende naturtypene kan dette brukes som kunnskapsgrunnlag.
Årsaken til at disse naturtypene ikke ble kartlagt i 2018, er at Miljødirektoratet reviderte kartleggingsinstruksen da Norsk rødliste for naturtyper ble oppdatert høsten 2018.
Liste over naturtypene som ikke ble kartlagt i 2018
- Åpen grunnlendt kalkrik mark i sørboreal sone
- Aktiv Skredmark
- Silt og leirskred
- Øvre sandstrand uten pionervegetasjon
- Overrislingsberg i østlige høyfjellsstrøk
- Snøleieberg
- Kalkfattig og intermediær fjellhei, leside og tundra
- Kalkfattig og intermediær snøleie
- Kalkfattig og intermediær rabbe
- Snøleieblokkmark
- Rabbeblokkmark
- Gammel lågurtgranskog
- Rik edellauvskog med blanding av ulike edellauvtreslag
- Gammel fattig edellauvskog
- Øyblandingsmyr
- Kalkrik helofyttsump
Naturtypedata og innsigelse
Naturtypedataene kan gi grunnlag for å vurdere innsigelse i arealplansaker etter plan- og bygningsloven.