Kartleggingen gjør det altså mulig å identifisere hvor det er nødvendig å ta ekstra hensyn til naturen i arealplanleggingen. Dette gir et bedre grunnlag for å redusere belastningen på naturen, enten det gjelder små tiltak eller større utbygginger.

Når vi endrer og bygger ned natur, mister vi stadig mer av den: Dette er den viktigste årsaken til naturtap i dag. For å sikre verdifulle områder må vi derfor ha kunnskap om naturtyper, og hvor de finnes.

Hvordan brukes data fra naturtypekartlegging?

Data fra kartlegging av naturtyper legges inn i kart og brukes som grunnlag i arealplanlegging, konsekvensutredninger og annen offentlig saksbehandling.   

Når slike data legges inn i kart kan vi lettere vurdere hvordan tiltak kan påvirke natur. Det blir også enklere å sammenligne ulike alternative plasseringer av ett og samme tiltak, som er under planlegging i et område.

Data fra digitale kartløsninger og databaser brukes av forvaltningen og kan kombineres med andre datakilder for å gi et mer helhetlig beslutningsgrunnlag. 

Hvorfor er kartlegging av naturtyper viktig før utbygging?

Kartlegging gjør det mulig å identifisere verdifulle og sårbare naturområder tidlig, slik at man kan unngå eller tilpasse utbygging og redusere tap av natur.

Kartdataene brukes blant annet til å: 

• identifisere naturtyper som bør tas hensyn til i planlegging
• vurdere konsekvenser av utbygging og andre inngrep
• prioritere områder for bevaring eller tiltak
• dokumentere naturverdier i enkeltsaker

Hvem bruker naturtypedata?

Kartleggingsdataene brukes av kommuner, statsforvaltere og andre myndigheter til å vurdere arealbruk, planlegge utbygging og ta beslutninger som ivaretar naturverdier. 

Her finner du mer informasjon om hvilke aktører som bruker data om naturtyper:

Viktige veiledere for deg som skal planlegge og vurdere

Disse veilederne brukes av både myndigheter og tiltakshavere til å vurdere hvordan vi skal ta hensyn til naturen:

Slik finner du dataene fra kartlegging av naturtyper

I Naturbase kan du hente ut data om naturtyper som er samlet inn ved kartlegging av naturtyper etter Miljødirektoratets instrukser. Se: 

I dag er bare NiN-data for naturtyper på land som er tilgjengelig i Naturbase, men det kommer også kartlag for naturtyper i ferskvann og sjø. 

Data om naturtyper i ferskvann og sjø er under utvikling og blir tilgjengelige i Naturbase innen kort tid. Dataene du finner om marine naturtyper i Naturbase i dag er ikke basert på Miljødirektoratets instrukser, men på kartlegging etter DN-håndbok 19. Tilsvarende er natutyper i ferskvann basert på kartlegging etter DN-håndbok 13. 

Miljødirektoratets rolle

Miljødirektoratet utvikler og drifter systemet for kartlegging etter Miljødirektoratets instrukser. Dette omfatter:

• instruksene for kartlegging av naturtyper på land, i ferskvann og i sjø.
• app- og web-løsninger som brukes av profesjonelle kartleggere for praktisk kartlegging ute i felt.
• ansvar for dataene som publiseres i kartlaget Naturtyper – Miljødirektoratets instruks i Naturbase.  

Nasjonale føringer: Kartlegging av naturtyper

Her kan du lese mer om hvorfor regjeringen har besluttet at kartlegging av naturtyper skal gjennomføres: