Naturen gir oss mat, medisiner, bygningsmaterialer og naturopplevelser. Disse godene kalles økosystemtjenester. Økosystemene må være i god tilstand, for å kunne levere slike tjenester over tid.
Når arter forsvinner eller leveområder ødelegges, svekkes økosystemenes evne til å fungere - og dermed også verdiene naturen gir oss. Derfor trenger vi god innsikt i naturens tilstand for å ta kunnskapsbaserte beslutninger om arealbruk og naturforvaltning.
Hva er tilstanden i norske økosystemer?
Norge har som mål at alle økosystemer skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. For å følge med på om vi når målet, må vi vite hvordan naturen har det.
Referansetilstanden beskriver hvordan et økosystem ville sett ut uten større menneskelig påvirkning. Fordi naturen i Norge har vært påvirket i mange hundre år, bygger denne tilstanden i stor grad på faglige vurderinger.
Når forskere vurderer tilstanden i et økosystem, ser de på hvor mye dagens situasjon skiller seg fra referansetilstanden, og om forskjellene er små nok til at naturens strukturer, funksjoner og produktivitet fortsatt er ivaretatt.
Et økosystem regnes som i god tilstand når de viktigste naturverdiene er bevart, og når det fortsatt kan levere både biologisk mangfold og naturgoder over tid. Det gjelder ikke bare ressurser som tømmer og fisk, men også tjenester som vannrensing, karbonlagring, flomdemping og muligheter for friluftsliv.
Fagsystemet for økologisk tilstand hjelper oss å få svar på hvordan tilstanden i økosystemene er. De økosystemene som er beskrevet er skog, fjell, arktisk tundra og hav. Se:
Hva er fagsystemet for økologisk tilstand?
Et fagsystem er et digitalt verktøy som hjelper brukerne med å samle inn, lagre, analysere og dele informasjon på en strukturert måte.
Fagsystem for økologisk tilstand gir en samlet oversikt over den økologiske tilstanden i Norges marine og landbaserte økosystemer. Data blir gjort tilgjengelig på en måte som gjør det mulig å følge utviklingen i naturen, og sammenligne tilstand mellom ulike økosystemer.
Fagsystemet kan brukes til
For å ta bedre vare på naturen har vi bruk for kunnskap om hvordan det går med økosystemer i forskjellige deler av landet. Fagsystemet for økologisk tilstand gir oss svar på dette. Det kan brukes:
- som faglig grunnlag for et nasjonalt naturregnskap
- til å følge opp naturavtalen og bærekraftsmålene
- til å gi innsikt til de folkevalgte som skal utforme politikk, tilskudds- og avgiftsordninger
- til å vise allmennheten hvordan tilstanden til norske havområder og de store landøkosystemene utvikler seg over tid
Hvem bruker fagsystemet?
Fagsystemet er rettet mot:
- folkevalgte som utformer politikk og virkemidler
- myndigheter som forvalter naturressurser
Samtidig kan det også være relevant for journalister, studenter, forsknings- og utdanningsmiljøer og alle som er nysgjerrige på naturen i Norge.
Hvordan vurderer vi økologisk tilstand?
Forskerne som har utviklet fagsystemet for økologisk tilstand har identifisert sju egenskaper som til sammen gir et helhetsbilde av økosystemene. Når vi kjenner til hvordan det står til med disse egenskapene, får vi bedre innsikt i tilstanden til naturen.
Egenskapene kan ikke måles direkte. Derfor bruker vi indikatorer, som er målbare elementer i økosystemet som sier noe om tilstanden. En indikator velges av fagpersoner fordi den kan måles på en pålitelig måte, påvirkes av endringer i økosystemet og har betydning for én eller flere av de sju egenskapene.
Eksempel: Død ved er et viktig leveområde for mange arter i skogen. Mengden død ved er derfor en indikator på hvordan skogen har det.
For hvert økosystem velges flere slike indikatorer. Samlet gir de et bilde av hvordan naturen i Norge har det.
- Primærproduksjon: Hvor mye biomasse produserer økosystemet gjennom fotosyntesen? Et økosystem i god tilstand produserer verken for mye eller for lite biomasse.
- Fordeling av biomasse mellom trofiske nivåer: Trofiske nivåer er trinnene i næringskjeden – fra planter til planteetere, rovdyr og nedbrytere. Et økosystem i god tilstand har en balansert næringskjede.
- Funksjonell sammensetning innen trofiske nivåer: Også innenfor ett trinn i næringskjeden er det viktig at det er en balanse av arter som fyller ulike roller. For eksempel vil en skog i god økologisk tilstand ikke bare ha trær, men også gress, urter og busker.
- Funksjonelt viktige arter og biofysiske strukturer: Noen arter eller strukturer i økosystemet er særlig viktige, fordi de skaper livsrom for andre arter. Død ved er et eksempel på en slik struktur – den gir livsrom til mange insekter og sopper som er helt avhengige av den. Et økosystem i god tilstand har nok av slike arter og strukturer.
- Landskapsøkologiske mønstre: Hvordan er økosystemet satt sammen? Når økosystemene deles opp i mindre biter som følge av menneskelige inngrep, vil de landskapsmessige mønstrene forstyrres, og den økologiske tilstanden blir dårligere. Et økosystem i god tilstand henger sammen på en slik måte at artene som hører hjemme der finner egna leveområder.
- Biologisk mangfold omfatter variasjonen av gener, arter og økosystemer som utgjør livet på jorden. Et økosystem i god tilstand har et stort mangfold av arter som hører hjemme i økosystemet.
- Abiotiske forhold: Abiotisk betyr ikke-levende, og abiotiske forhold er fysiske og kjemiske kjennetegn ved økosystemet, for eksempel temperatur eller pH. I et økosystem i god tilstand er de fysiske og kjemiske forholdene innenfor de verdiene som er typisk for økosystemet.
FNs rammeverk for naturregnskap deler økosystemet inn i seks egenskaper. På sikt vil vi gå over til denne inndelingen også i fagsystem for økologisk tilstand.
Metoder for å måle økologisk tilstand
Det er utviklet to likeverdige metoder innenfor fagsystemet for økologisk tilstand:
Indeksmetoden brukes for de terrestriske økosystemene, unntatt arktisk tundra.
Denne metoden er kvantitativ, altså basert på tall og beregninger. Indeksmetoden kan brukes til å kategorisere den økologiske tilstanden i et økosystem som god eller ikke god.
Indeksen forteller oss hvor økosystemet befinner seg på skalaen mellom ødelagt og intakt natur, der 0 er ødelagt natur og 1 er intakt natur. Grensa for hva som regnes som god økologisk tilstand ligger på 0,6.
Tilstandsvurderinger etter indeksmetoden gjøres av et ekspertpanel, som velger ut og vurderer indikatorer. For hver indikator vurderes tilstanden, og tilstanden til indikatorene brukes til å beregne en tilstandsverdi for hver egenskap.
Tilstandsverdien for økosystemet er et gjennomsnitt av tilstandsverdiene til de sju egenskapene.
Fagpanelmetoden brukes på hav og arktisk tundra.
Dette er en kvalitativ metode, hvor data vurderes ved faglig diskusjon:
- Dataene kvalitetssikres
- Forventede endringer i naturen beskrives (som følger av menneskelig påvirkning).
- Ekspertene vurderer hvor sikre vi kan være på at disse endringene faktisk skjer, og hvor viktige de er for økosystemet.
- En samlet vurdering gjøres av hvor mye økosystemenet avviker fra god økologisk tilstand.
Fagpanelmetoden setter ikke tallverdi for økologisk tilstand, men deler inn tilstanden i tre klasser:
- Ingen avvik fra referansetilstanden
- Begrensede avvik fra referansetilstanden
- Betydelige avvik fra referansetilstanden
Dersom det er betydelige avvik, er økosystemet ikke i god økologisk tilstand. Ingen avvik og begrensede avvik defineres som god økologisk tilstand etter fagpanelmetoden.
I 2017 opprettet en ekspertgruppe av Klima- og miljø-departementet, med oppdrag om å utvikle et fagsystem som fastsetter økologisk tilstand for ulike økosystemer i Norge.
Resultatet ble fagsystem for god økologisk tilstand. Fagsystemet ble ferdig i 2019. I etterkant ble det utviklet to alternative metoder for å bruke fagsystemet til å måle økologisk tilstand, fagpanelmetoden og indeksmetoden.
Ekspertgruppen ble ledet av Norsk institutt for naturforskning, med bistand fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Tromsø, Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet, Norges miljø og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen og Norsk institutt for bioøkonomi.
Fagsystem for økologisk tilstand er spesielt knyttet til Norges miljømål 1.1, som du kan lese mer om nedenfor.
Naturindeks
Norge har siden 2010 hatt et eget rammeverk for å måle tilstand og utvikling bare for biologisk mangfold, kalt Naturindeks. Den brukes som indikator i tilstandsvurderingene etter fagsystem for økologisk tilstand, for økosystem-egenskapen biologisk mangfold.
Naturindeks skal på sikt fases ut som eget produkt, men skal fortsatt levere data om biologisk mangfold til fagsystem for økologisk tilstand og naturregnskap.
Miljødirektoratets rolle
Miljødirektoratet forvalter fagsystem for økologisk tilstand på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Miljødirektoratet bestiller tilstandsvurderinger av økosystemene fra forskningsinstitutter. Forskningsinstituttene er faglig uavhengige, og Miljødirektoratet kan ikke påvirke utfallet av tilstandsvurderingene.
Internasjonalt arbeid og nasjonale miljømål
Norge har undertegnet en rekke internasjonale avtaler og konvensjoner som forplikter oss til å ta vare på naturmangfold og tilrettelegge miljøinformasjon.
Her kan du lese om hvordan regjeringen følger opp de globale målene for naturmangfold i Naturavtalen, og gir retning for Norges arbeid med naturforvaltning og naturmangfold i årene framover:
Miljødirektoratets arbeid med fagsystem for økologisk tilstand skal også bidra til at vi når de nasjonale og internasjonale klima- og miljømålene. Se status for Norges miljømål om naturmangfold på Miljøstatus.no:
Fagsystem for økologisk tilstand er spesielt knyttet til dette miljømålet: