Hva er et naturregnskap?
Et naturregnskap er en oversikt over naturen vi har, hvor mye som er utbygd, og hvor mye natur som er igjen. Akkurat som vi kan lage en oversikt over vår egen økonomi, kan vi lage en oversikt over naturen. I privatøkonomi ser vi på inntekter, utgifter, eiendeler og gjeld for å forstå vår økonomiske situasjon.
På samme måte skal naturregnskap gi oss en mer helhetlig oversikt over utviklingen i naturen og en bedre forståelse av hva naturen betyr for samfunnet og økonomien. Dette skal hjelpe politikere og beslutningstakere til å ta bedre avgjørelser om hvordan vi bruker naturen framover.
I praksis blir naturregnskap laget på ulike nivå; for hele landet, for kommuner og fylker og for konkrete utbyggingsprosjekter.
- Naturregnskap: Systematisk og regelmessig oppdatert informasjon om utbredelse av de ulike økosystemene, hvilken tilstand økosystemene er i, hvilke økosystemtjenester naturen gir oss, og hvordan dette har utviklet seg over tid.
- Utbredelsesregnskap: En oversikt over hvor store arealer vi har av ulike typer natur. Det hjelper oss å se hvilke typer natur det blir mer av eller mindre av over tid.
- Tilstandsregnskap: En oversikt over tilstanden til naturen (økosystemene) og hvordan den endrer seg over tid.
- Økosystemtjenesteregnskap: En oversikt over hvor mye naturen (økosystemer) leverer av forskjellige tjenester og hvem som bruker disse tjenestene.
- Økosystem: Et samfunn av planter, dyr og mikroorganismer og samspillet med miljøet som omgir dem. Økosystemet fungerer gjennom samspill både oppover og nedover i næringskjeden og med det fysiske og kjemiske miljøet som omgir det. Økosystemer kan variere mye i størrelse og kompleksitet (Kilde: Naturmeldingen).
- Økosystemtjenester (naturgoder): Goder og tjenester som vi får fra naturen. Det er fire hovedkategorier av økosystemtjenester. Vi skiller mellom forsynende, regulerende, kulturelle og støttende tjenester (Kilde: Naturmeldingen).
- Nasjonalt naturregnskap (for Norge fra 2026): Naturregnskap for hele Norge, publisert så langt som mulig som offisiell statistikk av Statistisk sentralbyrå.
- Offisiell statistikk: Statistikk (tallfestede opplysninger) som omfattes av et nasjonalt statistikkprogram. Offisiell statistikk skal ha allmenn interesse, dekke brede brukerbehov og bidra til allmenn folkeopplysning (Kilde: SSB).
- Kommunale naturregnskap: Gir informasjon om naturen i en kommune.
- Regionale naturregnskap: Gir informasjon om naturen i et fylke.
- Prosjektspesifikke naturregnskap: Gir en oversikt over hvordan utbyggingsprosjekter påvirker naturen i .
- Arealregnskap (i kommuneplan): Oversikt over kommunens arealer, i form av faktisk arealbruk og/eller planlagt arealbruk. Arealregnskap kan gi oversikt over utbyggingspotensialet i eksisterende planer og beregninger av behov.
- Grunnkart for arealregnskap: Et nasjonalt samarbeid om et felles kart som kan brukes som grunnlag inn i ulike arealanalyser, og som også har økosystemtyper som en egenskap i kartet.
- FN-systemet for naturregnskap (SEEA EA): Et globalt rammeverk for statistikk for utvikling i økosystemene og koblinger til økonomi og menneskelig aktivitet (Kilde SSB).
Hovedprinsipper for et naturregnskap
Et naturregnskap skal hjelpe oss å få en oversikt over naturen vår, hvilken tilstand den er i, hvilke tjenester vi får fra naturen, og hvordan dette utvikler seg over tid.
For å kunne måle faktiske endringer i naturen, trenger vi et kart som viser hvor ulike typer natur befinner seg (utbredelse). Vi må også vite tilstanden på naturområdene. Både størrelsen på naturarealet og tilstanden på området, påvirker tjenestene vi får fra naturen, som for eksempel rensing av vann og binding av karbon i myr.
Slik lager vi regnskap for natur
1. Regnskap for utbredelse av natur
Et utbredelsesregnskap gir en oversikt over hvilke typer natur vi har mye eller lite av, og hvilke det blir mer eller mindre av over tid. For å lage regnskapet henter vi tall fra kart. I kartene deler vi naturen inn i ulike områder, som vi kaller økosystemer. Eksempler på økosystemer er våtmark, skog og innsjø. Alt areal (inkludert utbygd areal og dyrket mark) må være dekket for å kunne gjøre disse analysene. Kartgrunnlaget bestemmer hvor detaljert framstillingen kan være for de ulike økosystemtypene.
Dette delregnskapet vil systematisere statistikk om utbredelse av de ulike økosystemtypene slik de er definert og avgrenset i Grunnkartet for arealregnskap. Miljødirektoratet skal utvikle Grunnkartet for arealregnskap sammen med SSB, Kartverket og NIBIO. Endringer i utbredelsesregnskapet vil vise hvordan vi bruker naturarealene og kan gi et beslutningsgrunnlag for endret arealpolitikk.
En viktig informasjonskilde for naturregnskapet er kart som viser hvordan ulike typer natur fordeler seg over hele landet. I kartene deler vi naturen inn i ulike områder, som vi kaller økosystemer. Eksempler på økosystemer er et våtmarksområde, et skogsområde og en innsjø.
Ideelt sett skal vi ha informasjon om hvor store alle disse områdene er, hvilken tilstand de er i og hvilke tjenester vi får fra hvert område. Vi skal vite størrelsen og tilstanden til hver myr, hver skog og hver innsjø. Vi skal helst også vite hvilke økosystemtjenester vi får fra hver av dem, og hvor mye disse økosystemtjenestene er verdt. Vi har ikke alle disse opplysningene i dag. Likevel er det mulig å lage enklere naturregnskap med data som allerede finnes, mens vi jobber med å skaffe enda mer kunnskap.
Nå jobber vi for å lage et nasjonalt grunnkart som viser en inndeling av arealene i Norge etter hvilke økosystemer de inneholder. Miljødirektoratet samarbeider med Kartverket, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Statistisk sentralbyrå (SSB) om dette kartet, som heter Grunnkart for bruk i arealregnskap. Det er en sammenstilling av eksisterende data i det nasjonale kartgrunnlaget. Målet er å få en første versjon av dette kartet klar til bruk i 2025.
For å skaffe mer detaljert kunnskap om naturen i Norge startet Miljødirektoratet i 2024 et fjellkartleggingsprosjekt, og i 2025 har vi startet prosjektet Naturkart. I disse prosjektene vi jobber med å få mer naturkunnskap på kart ved hjelp av fjernmåling, modellering og kunstig intelligens.
2. Regnskap over tilstanden til naturen
Økologisk tilstand kan sees på som helsen til et økosystem. Et velfungerende økosystem må ha intakt struktur og funksjon. I skogen er for eksempel død ved (døde trær og grener) et viktig leveområde for mange arter. Blir det mindre død ved, kan færre arter leve der. Et mangfold av arter er viktig fordi de produserer blant annet oksygen, pollinerer planter, bryter ned organisk materiale og bidrar til å opprettholde prosessene i skogen, som karbon- eller energikretsløpet.
Menneskelige aktiviteter, som å bygge ned naturen og innføre fremmede arter, kan endre strukturen og funksjonen til økosystemet og gjøre tilstanden dårligere. Når tilstanden i et økosystem blir dårligere, vil også tilgangen til tjenestene som økosystemene byr på svekkes. For eksempel vil en innsjø som blir forsøplet og forurenset, gjøre det vanskeligere å bruke området rundt til rekreasjon og friluftsliv.
Ved å måle tilstanden i økosystemene regelmessig, kan vi både få et øyeblikksbilde av hvordan tilstanden i naturen er nå og se hvordan det har endret seg over tid, et tilstandsregnskap. Hvis noen deler av et økosystem har fått bedre tilstand og andre har fått dårligere tilstand, kan vi finne ut hvorfor og hvilke konsekvenser det kan få. Det kan hjelpe oss å sette inn de riktige tiltakene for å ivareta naturen og de tjenestene vi får av den.
For å vurdere tilstanden i naturen, måler vi noen deler som er spesielt viktige i hvert økosystem. Som nevnt over er for eksempel død ved et viktig leveområde for mange arter i skogen. Mengden død ved er altså en indikator på hvordan skogen har det. For hvert økosystem velges det ut flere slike indikatorer som sammen gir et bilde av tilstanden til naturen i Norge.
Les mer om hvordan tilstanden i flere økosystemer allerede har blitt vurdert gjennom fagsystemet for økologisk tilstand, tilstandsvurderinger etter vannforskriften og Naturindeks, og hvordan det kan utgjøre et grunnlag for tilstandsregnskap i Norge:
3. Regnskap over tjenester vi får fra naturen (økosystemtjenester)
Naturen produserer en rekke tjenester som vi drar nytte av. Naturen bidrar blant annet til å rense luft og vann, binder karbon, beskytter mot flom og ras, gir grunnlag for produksjon av mat og materialer og er et sted mennesker kan tilbringe tid og ha gode opplevelser. Hvor mye vi har av ulike typer natur (utbredelsesregnskap) og tilstanden til disse naturområdene (tilstandsregnskap) avgjør hvilke og hvor mange tjenester (økosystemtjenester) vi får fra naturen.
Et regnskap over økosystemtjenester viser hvor mye ulike økosystemer leverer av forskjellige tjenester og hvem som bruker disse tjenestene. Hvordan vi registrerer og presenterer utviklingen i produksjon og bruk av økosystemtjenester må tilpasses formålet. Hvis informasjonen skal brukes til nasjonal statistikk, er det andre behov enn hvis den skal brukes av kommuner til arealplanlegging.
I første omgang jobber vi med å utvikle regnskap over økosystemtjenester i fysiske størrelser (for eksempel tonn eller antall). Disse kan på sikt bli videreutviklet til regnskap som viser verdiene i kroneverdi.
Nasjonalt naturregnskap
Et første nasjonalt naturregnskap for Norge vil være ferdig i 2026. Regnskapet blir laget av Miljødirektoratet og Statistisk Sentralbyrå (SSB). Regnskapet vil så langt som mulig bli publisert som offisiell norsk statistikk på ssb.no. Det første nasjonale naturregnskapet vil inneholde regnskap for utbredelse, regnskap for tilstand og regnskap for økosystemtjenester i Norge for referanseåret 2024.
Regnskapet vil bli brukt som faglig grunnlag for regjeringens regelmessige oppdateringer til Stortinget om status og måloppnåelse knyttet til den norske handlingsplanen for naturmangfold.
Kommunale naturregnskap
Et kommunalt naturregnskap skal gi kommunene bedre oversikt over kommunens arealer og hvilke typer natur som finnes der. I en slik oversikt skal det også være opplysninger om tilstanden i naturen og hvilke goder naturen gir til kommunens innbyggere og andre. Når disse oversiktene oppdateres, vil det gi et regnskap for hvordan naturen i kommunen endrer seg over tid. Naturregnskapet skal gi kommunene et bedre grunnlag for å ta hensyn til natur når nye arealer til utbyggingsformål blir vurdert.
Regjeringen ønsker å legge til rette for bruk av areal- og naturregnskap på lokalt nivå, der kommunene ønsker dette. Miljødirektoratet vil utvikle verktøy og formidle data til bruk i kommunale naturregnskap og skal innen utgangen av 2026 publisere en nettbasert veileder i bruk av kommunale og regionale naturregnskap. Denne skal være samordnet med veilederen til Kommunal- og distriktsdepartementet om arealregnskap.
Prosjektspesifikke naturregnskap
Prosjektspesifikke naturregnskap er oversikter over hvordan konkrete utbyggingsprosjekter kan påvirke eller har påvirket naturen i utbyggingsområdet. Ved å undersøke hvilke naturtyper og arter som finnes i et område hvor det er planlagt utbygging, kan vi vurdere hvordan de vil bli påvirket av utbyggingen. Dermed kan vi få en oversikt over hvordan prosjektet antas å påvirke naturen. Hvis undersøkelsen gjentas etter utbyggingen og eventuelle restaureringstiltak er gjennomført, vil vi få et regnskap over hvor mye utbyggingsprosjektet faktisk påvirket naturen.
Miljødirektoratet skal veilede om og legge til rette for bruk av prosjektspesifikke naturregnskap. Hovedmålgruppen for prosjektspesifikke naturregnskap er virksomheter og utbyggere som planlegger et større tiltak som berører natur, men også konsulentbedrifter som tar på seg utredningsoppdrag for slike utbygginger.
Miljødirektoratets roller og oppgaver
Miljødirektoratet har fått i oppgave av Klima- og miljødepartementet (KLD) å etablere et nasjonalt naturregnskap som følger internasjonale standarder. Naturregnskapet skal være nyttig for forvaltningen i Norge, det vil si at det skal hjelpe offentlige myndigheter med å ta informerte beslutninger om bruk og bevaring av naturressurser. Miljødirektoratet skal utvikle det nasjonale naturregnskapet sammen med Statistisk sentralbyrå (SSB).
Miljødirektoratet skal veilede og legge til rette for bruk av kommunale og regionale naturregnskap og prosjektspesifikke naturregnskap. Kommuner og fylkeskommuner vil ha ansvar for å utarbeide kommunale og regionale naturregnskap, mens berørte virksomheter vil ha ansvar for å utarbeide prosjektspesifikke naturregnskap.
Pilot marint naturregnskap
Pilotprosjektet om marint naturregnskap for Kystsonen Lofoten startet opp i 2025 og bygger på en faglig anbefaling fra Faglig forum for norske havområder. Miljødirektoratet leder arbeidet med pilotprosjektet.
Regelverk, standarder og internasjonale forpliktelser
I 2021 vedtok FN et system med internasjonale standarder og prinsipper for utvikling av naturregnskap for ulike forvaltningsnivå. FNs rammeverk skal gjøre det mulig å systematisere kunnskap om naturen slik at økosystemenes bidrag til samfunnet blir synlige. Dette vil hjelpe både offentlige og private beslutningstakere med å ta hensyn til sine avgjørelser i naturen. FN-systemet skal være grunnlaget for det nasjonale naturregnskapet.
Alle EU-land er forpliktet til å utvikle naturregnskap etter bestemte krav basert på FN-systemet, gjennom en EU-forordning om miljøøkonomiske regnskap. Den første rapporteringen skal gjøres i løpet av 2026, med 2024 som referanseår. SSB og Miljødirektoratet legger til grunn at Norge blir forpliktet til å rapportere på kravene i forordningen. SSB er ansvarlig for norsk rapportering, som sendes til det europeiske statistikkbyrået Eurostat.
Naturregnskap som følger FN-standarden, vil bli brukt som indikator for hvordan landene følger opp flere av målene i naturavtalen fra 2022.