Hva er et naturregnskap?
For å få bedre oversikt over naturen og godene vi får fra den, jobber Miljødirektoratet med å utvikle et naturregnskap (også kalt økosystemregnskap).
Naturen gir oss mange goder, for eksempel ren luft, karbonlagring, opptak av flomvann og pollinering. Men disse godene (også kalt økosystemtjenester) har vi dårlig oversikt over, og de er ikke inkludert i offentlige regnskap og budsjetter. Da blir det vanskelig å ta gode, informerte valg om samfunnsutvikling.
Et nasjonalt naturregnskap kan for eksempel være nyttig for å lage nasjonale retningslinjer, målsetninger eller lover.
Slik regner vi på natur
FN har i mange år jobbet med å lage standarder for hvordan et slikt regnskap skal lages. Ifølge FNs standard er naturregnskapet satt sammen av ulike lag som bygger på hverandre.
Status for arbeidet
Kunnskapen om naturen er mangelfull, og vi må derfor både jobbe for å finne ut hvordan vi skal lage et naturregnskap i praksis samtidig som vi jobber for å få på plass bedre miljøovervåking og naturkartlegging.
Miljødirektoratet har i 2023 laget en oversikt over eksisterende data om naturarealer, tilstand og naturgoder. Denne oversikten illustrerer at det gjenstår mye arbeid for å kunne etablere et naturregnskap i samsvar med internasjonale standarder og krav.
Første versjon klar i 2026
I første omgang, innen 2026, skal minst et biofysisk regnskap være på plass. Det vil si et naturregnskap som inkluderer arealutbredelse, tilstand og naturgoder, men ikke pengeverdier av naturgodene.
Miljødirektoratet mener at det er realistisk at vi i 2026 kan få til et naturregnskap som har data på nasjonal og regional skala. Det betyr at vi for eksempel får en oversikt over hvor mye fjell det finnes i Sør-Norge, og hvilken tilstand fjelleti Sør-Norge i gjennomsnitt er i.
På lengre sikt vil vi jobbe for å få data med bedre oppløsning, for eksempel kunnskap om tilstanden for skogen i hver kommune, og for hver enkelt skog. Vi vil også jobbe for å inkludere pengeverdier i naturregnskapet.
For å få et naturregnskap som henger sammen, både mellom de ulike delregnskapene og mellom ulike forvaltningsnivåer, må hele regnskapet bruke den samme inndelingen av økosystemer. Miljødirektoratet legger EU sine økosystemklasser til grunn og jobber med en tilpasning til norske forhold.
Miljødirektoratets arbeid med naturregnskap er også tett knyttet til arbeidet med utvikling av et økosystemkart og kunnskap om økologisk tilstand.
I realiteten vil det ta lang tid og mye ressurser å få på plass all kunnskap vi ønsker oss og holde den oppdatert. Vi må lage grovere oversikter i mellomtiden. Kanskje har vi ikke kunnskap om hvor mange pollinerende insekter det finnes i hver enkelt blomstereng (grasmark), men vi kan regne ut gjennom stikkprøver omtrent hva som er det nasjonale gjennomsnittet. Det kan vi bruke til å lage et nasjonalt naturregnskap, som sier noe om det totale arealet, tilstanden og naturgodene til de ulike typene natur for hele landet. Får Norge mer eller mindre grasmark over tid, og hvilke naturgoder får Norge fra disse grasmarkene?
Miljødirektoratets rolle
Klima- og miljødepartementet (KLD) har gitt Miljødirektoratet i oppgave å etablere et forvaltningsnyttig naturregnskap i samsvar med internasjonale standarder og krav. Miljødirektoratet har det overordnede forvaltningsansvaret for alle de naturfaglige delene av naturregnskapet. I tillegg er det et mål for Miljødirektoratet å ha god dialog med andre berørte aktører, for eksempel kommuner og fylkeskommuner, og særlig de som har egne initiativer for areal- og naturregnskaper.
Bidragsytere
Statistisk Sentralbyrå (SSB) er den sentrale myndigheten for utvikling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk i Norge. Miljødirektoratet og SSB har inngått en samarbeidsavtale for å koordinere arbeidet med naturregnskap.
En rekke forskningsinstitusjoner bidrar i arbeidet med naturregnskap. I 2023 har både Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med naturregnskap. Det finnes også en rekke uavhengige forskningsprosjekter.
Internasjonale standarder og forpliktelser
FNs nye standard for naturregnskap ble vedtatt i 2021. Miljødirektoratet legger FN-standarden til grunn. Standarden gir anbefalinger om hvordan naturregnskap bør bygges opp, men gir samtidig anledning til å tilpasse rammeverket til det enkelte land. Det gjenstår fortsatt en del arbeid i FN for å utvikle standarden for å også omfatte delene som handler om pengeverdier (monetære regnskaper).
På sikt vil det sannsynligvis bli obligatorisk for EU- og EØS-land, inkludert Norge, å rapportere data til et europeisk naturregnskap via Eurostat. Det pågår en prosess i Eurostat for å bestemme hvilke typer data som må rapporteres inn. Norge følger med på prosessen og bruker de europeiske ekspertenes vurderingene inn i vår planlegging.