Naturregnskap

Naturregnskap basert på eksisterende data

Miljødirektoratet har satt sammen eksisterende kunnskap om naturareal, tilstand og økosystemtjenester til et førstegenerasjons naturregnskap.

Sentrale deler av dette kunnskapsgrunnlaget er oppsummert i tabeller lenger ned på denne siden.

Omfattende utviklingsarbeid

Klima- og miljødepartementet (KLD) har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utvikle et nasjonalt naturregnskap etter rammer fra FN og EU. Naturregnskapet setter kunnskap om arealutbredelse, økosystemtilstand, forsyning og bruk av naturgoder i sammenheng, og vil på sikt bli et viktig verktøy i arbeidet med å nå nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser. En første versjon av naturregnskapet skal være på plass innen 2026.

Som første steg i utviklingsarbeidet har Miljødirektoratet utarbeidet en rapport som vurderer eksisterende kunnskapsgrunnlag i Norge opp mot standarder og krav til naturregnskap. Gjennomgangen viser at eksisterende offisielle data ikke uten videre kan settes sammen til et naturregnskap etter rammene som FN og EU har fastsatt. Etablering av et naturregnskap i samsvar med de overordnede føringene fra KLD forutsetter derfor at det gjennomføres et betydelig arbeid med utvikling av metoder, tilpasning av eksisterende data og innhenting av nye data.

Faglige utfordringer frem mot 2026

En sentral utfordring med å ta i bruk eksisterende kunnskap i et naturregnskap er at datagrunnlaget bygger på ulik klassifisering av arealer. For å etablere et nasjonalt naturregnskap er det behov for å bearbeide datagrunnlaget slik at det blir mulig å sammenstille kunnskap om arealutbredelse, økosystemtilstand og forsyning og bruk av økosystemtjenester for en enhetlig økosysteminndeling som er tilpasset rapporteringskravene som er under utvikling i EU.

Andre viktige utfordringer er at eksisterende data er ufullstendige eller har mangler som medfører at de ikke tilfredsstiller behovene i et naturregnskap. I rapporten går vi nærmere inn på disse utfordringene og beskriver hvilke utviklingsoppgaver som allerede er påbegynt eller som er planlagt gjennomført for å etablere et regnskap innen 2026.

Alt i alt viser gjennomgangen i rapporten at det gjenstår mye faglig utviklingsarbeid før vi kan få på plass et forvaltningsnyttig naturregnskap. Utviklingsarbeidet som er påbegynt i 2023 vil gi kunnskap som blir viktig for prioriteringer og planlegging av arbeidet framover.

Førstegenerasjons naturregnskap

Miljødirektoratet har satt sammen eksisterende kunnskap om naturareal, tilstand og økosystemtjenester til et førstegenerasjons naturregnskap. Regnskapet er et første steg i utviklingen av naturregnskapet og viser hvilken kunnskap vi har per i dag om areal, tilstand og økosystemtjenester. Regnskapet er oppsummert i tabeller nedenfor. I Norge har vi eksempelvis ifølge SSB 17180 km2 åpen myr. Dette utgjør 5,2 pst. av landarealet. Tilstanden i våtmark var ifølge Naturindeks 0,68 i 2019. Våtmark bidrar med en rekke økosystemtjenester, hvorav vi har tall på noen. Av regnskapet ser vi at vann og myr førte til klimagassutslipp på 99 000 TC/år i 2021, ifølge Nasjonalt klimagassregnskap. 

Et viktig formål med et naturregnskap er å kunne tallfeste endringer i arealutbredelse, økosystemtilstand og forsyning og bruk av økosystemtjenester fra en periode til en annen. Dette har vi ikke grunnlag for å gjøre ennå, men er noe vi jobber med å utvikle. I eksempelet med våtmark vil et regnskap som viser endringer fra periode til periode vise hvordan nedbygging av areal og endringer i tilstand påvirker våtmarkene sin evne til å fange og lagre karbon samt andre viktige naturgoder, slik som flomdemping.

Sentrale deler av kunnskapsgrunnlaget er oppsummert i tabeller, se under. Tabellene er basert på eksisterende, lett tilgjengelige data. Tabellnummerering henviser til rapporten.

Eksisterende data for arealutbredelse (km2)

Eksisterende data for arealutbredelse (km2)
ØkosystemklasseNasjonalt (prosent)Nord-NorgeMidt-NorgeVest-landetSør-landetØst-landetOslo
Bebygd område
Nasjonalt (prosent)
5660 (1,7)
Nord-Norge
770
Midt-Norge
925
Vest-landet
951
Sør-landet
1234
Øst-landet
1654
Oslo
125
Jordbruksareal
Nasjonalt (prosent)
11219 (3,5)
Nord-Norge
1285
Midt-Norge
2398
Vest-landet
2060
Sør-landet
1618
Øst-landet
3849
Oslo
10
Skog
Nasjonalt (prosent)
121617 (37,6)
Nord-Norge
30488
Midt-Norge
21020
Vest-landet
11689
Sør-landet
25828
Øst-landet
32314
Oslo
279
Åpen fastmark
Nasjonalt (prosent)
121227 (37,4)
Nord-Norge
54386
Midt-Norge
20953
Vest-landet
19139
Sør-landet
12761
Øst-landet
13981
Oslo
8
Åpen myr
Nasjonalt (prosent)
17180 (5,3)
Nord-Norge
5815
Midt-Norge
5104
Vest-landet
774
Sør-landet
1922
Øst-landet
3560
Oslo
4
Bart fjell, grus- og blokkmark
Nasjonalt (prosent)
23923 (7,4)
Nord-Norge
12727
Midt-Norge
2721
Vest-landet
4643
Sør-landet
976
Øst-landet
2854
Oslo
1
Varig snø, is og bre
Nasjonalt (prosent)
2734 (0,8)
Nord-Norge
1134
Midt-Norge
92
Vest-landet
1184
Sør-landet
10
Øst-landet
314
Oslo
0
Ferskvann
Nasjonalt (prosent)
20221 (6,2)
Nord-Norge
6382
Midt-Norge
3328
Vest-landet
2800
Sør-landet
4238
Øst-landet
3444
Oslo
28
Totalt landareal, utenom Svalbard
Nasjonalt (prosent)
323782 (100)
Nord-Norge
112987
Midt-Norge
56542
Vest-landet
43240
Sør-landet
48587
Øst-landet
61971
Oslo
454
Hav (territorialfarvann utenfor fastlands-Norge)
Nasjonalt (prosent)
145458
Nord-Norge
Midt-Norge
Vest-landet
Sør-landet
Øst-landet
Oslo
Nasjonalt (prosent)
Nord-Norge
Midt-Norge
Vest-landet
Sør-landet
Øst-landet
Oslo
Kilde: Miljødirektoratet
Tabell 1. Arealutbredelse av arealklasser fra SSB Tabell 09594 (Arealbruk og arealressurser), for Norge nasjonalt og seks regioner. Data på havareal (som i hovedsak er et spørsmål om grensesetting i havet) er fra Kartverket/Barentswatch. Alle data er fra 2022, km2.

Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark. Midt-Norge: Trøndelag, Møre og Romsdal. Vestlandet: Vestland, Rogaland. Sørlandet: Agder, Vestfold og Telemark, Viken-kommunene fra Buskerud. Østlandet: Innlandet, Viken-kommunene fra Akershus og Østfold. Oslo: Oslo.

Eksisterende data for økologisk tilstand

Eksisterende data for økologisk tilstand
ØkosystemKildeSkalaTilstand/ vurderingUsikkerhetÅr
Skog
Kilde
Fagsystemet for økologisk tilstand
Skala
0 - 1
Tilstand/ vurdering
0,42
Usikkerhet
0,41 - 0,43
År
2020
Fjell
Kilde
Fagsystemet for økologisk tilstand
Skala
0 - 1
Tilstand/ vurdering
0,68
Usikkerhet
0,63 - 0,71
År
2021
Artisk tundra (Lavarktisk tundra)
Kilde
Fagsystemet for økologisk tilstand
Skala
Avvik fra referansetilstand
Tilstand/ vurdering
Begrenset avvik
Usikkerhet
-
År
2021
Hav
Kilde
Fagsystemet for økologisk tilstand
Skala
Avvik fra referansetilstand
Tilstand/ vurdering
Begrenset avvik
Usikkerhet
-
År
2023
Våtmark
Kilde
Naturindeks
Skala
0 - 1
Tilstand/ vurdering
0,68
Usikkerhet
0,66 - 0,70
År
2019
Åpent lavland
Kilde
Naturindeks
Skala
0 - 1
Tilstand/ vurdering
0,44
Usikkerhet
0,40 - 0,49
År
2019
Ferskvann
Kilde
Naturindeks
Skala
0 - 1
Tilstand/ vurdering
0,74
Usikkerhet
0,72 - 0,76
År
2019
Kystvann
Kilde
Naturindeks
Skala
0 - 1
Tilstand/ vurdering
0,67
Usikkerhet
0,66 - 0,69
År
2019
Hav
Kilde
Naturindeks
Skala
0 - 1
Tilstand/ vurdering
0,7
Usikkerhet
0,62 - 0,74
År
2019
Innsjø
Kilde
Vannforskriften
Skala
Andel i god tilstand
Tilstand/ vurdering
50,7 %
Usikkerhet
-
År
2023
Elv
Kilde
Vannforskriften
Skala
Andel i god tilstand
Tilstand/ vurdering
80,7 %
Usikkerhet
-
År
2023
Kystvann
Kilde
Vannforskriften
Skala
Andel i god tilstand
Tilstand/ vurdering
 84,4 %
Usikkerhet
-
År
2023
Kilde
Skala
Tilstand/ vurdering
Usikkerhet
År
Kilde: Miljødirektoratet
Tabell 2. Økologisk tilstand i økosystemer i fastlands-Norge og i havet, på nasjonalt nivå. Usikkerhet er 95% konfidensintervall.

Data fra fagsystem for økologisk tilstand angir avvik fra en referansetilstand som tilsvarer intakt natur. For skog og fjell er vurderingene gjort med indeksmetoden, hvor vurderingene sammenstilles til en indeks mellom 0 (svært degradert økosystem) og 1 (intakt økosystem). For arktisk tundra og hav er det brukt fagpanelmetoden, som gir en kvalitativ vurdering av om økosystemene avviker fra et intakt økosystem.

Naturindeksen gir en indeksbasert vurdering av tilstanden til det biologiske mangfoldet på skalaen mellom 0 (svært degradert økosystem) og 1 (intakt økosystem). Naturindeksen for skog og fjell inngår som indikator i fagsystem for økologisk tilstand, og er derfor ikke vist i tabell 2. Naturindeksen finnes også for ferskvann og kystvann, og inneholder flere data på biologisk mangfold (artsbestander) enn rapporteringen til vannforskriftens klassifiseringssystem, som i større grad inkluderer data på kjemisk/abiotisk tilstand. Naturindeksen for hav inngår ikke som en indikator i fagsystemvurderingene for hav, og er derfor vist i tabell 2.

For data fra vannforskriften er tallene andel (%) vannforekomster i god eller svært god økologisk tilstand (nEQR > 0,6). Tallene er prosent av areal/lengde og inkluderer både naturlige og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Alle SMVF med godt økologisk potensial er lagt inn med nEQR < 0,6. Det finnes også naturindeks-vurderinger for skog og fjell, men disse er ikke vist fordi naturindeksen inngår som en del av fagsystemvurderingen for disse økosystemene.

Eksisterende data for økosystemtjenester

Eksisterende data for økosystemtjenester
Økosystem-type/ArealkategoriTjenesteÅrEnhetVolum nasjonaltKilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Skog
Tjeneste
Tømmeravvirkning (F)
År
2022
Enhet
1000 m3/år
Volum nasjonalt
11512
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Skog
Tjeneste
Karbonregulering (R)
År
2021
Enhet
1000 TC/år
Volum nasjonalt
-5 568*
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Dyrket mark
Tjeneste
Kornavling (F)
År
2022
Enhet
1000 T/år
Volum nasjonalt
1 325**
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Dyrket mark
Tjeneste
Karbonregulering (R)
År
2021
Enhet
1000 TC/år
Volum nasjonalt
608*
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Beite
Tjeneste
Karbonregulering (R)
År
2021
Enhet
1000 TC/år
Volum nasjonalt
47*
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Utbygd areal
Tjeneste
Karbon regulering (R)
År
2021
Enhet
1000 TC/år
Volum nasjonalt
525*
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Marine økosystemer
Tjeneste
Fisk og skalldyr (F)
År
2022
Enhet
Fangst, rundvekt i tonn
Volum nasjonalt
2 595 288***
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Marine økosystemer
Tjeneste
Akvakultur (F)
År
2021
Enhet
Salg, rundvekt i tonn
Volum nasjonalt
1 662 666****
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Marine økosystemer
Tjeneste
Karbonregulering (R)
År
2023
Enhet
1000 TC/år
Volum nasjonalt
-1 338*
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Tjeneste
Karbonlager (R)
År
2023
Enhet
1000 TC
Volum nasjonalt
140000
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
25 cm dybde og delt pr økosystemtype. Oppdateringsfrekvens ikke avklart. Fra 2022/2023.
Marine økosystemer
Tjeneste
Sjøfiske anadrom laksefisk (F/K)
År
2022
Enhet
Kg/år
Volum nasjonalt
133651
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Tjeneste
År
Enhet
Antall fiskere
Volum nasjonalt
351
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Ferskvann
Tjeneste
Elvefiske (F/K)
År
2022
Enhet
Antall avlivet laks, sjøaure og sjørøye /år
Volum nasjonalt
98226
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Kyst
Tjeneste
Andel tilgjengelig strandsoneareal (K)
År
2022
Enhet
Prosent (dekar)
Volum nasjonalt
68,4 (2 850 995)
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Bebygd/samferdsel
Tjeneste
Friluftsliv og rekreasjon (K)
År
2022
Enhet
Prosent, trygg tilgang til
Volum nasjonalt
47 (nærturterreng) 61 (leke- og rekreasjonsarealer)
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Fjell
Tjeneste
Reindrift (F)
År
2022/2023
Enhet
Slaktevekt i tonn
Volum nasjonalt
1 408***
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Tjeneste
År
Enhet
Volum nasjonalt
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Kilde: Miljødirektoratet
Tabell 8: Økosystemtjenester som kan knyttes til en enkelt økosystemtype. F = forsynende tjeneste, R = regulerende tjeneste, K = kulturell tjeneste

* Karbonregulering er opptak og utslipp av karbon innen arealkategorier, hvor negative tall viser opptak.. ** Gjelder korn med 15 prosent vanninnhold. Foreløpige tall fra Norske Felleskjøp november 2022. *** Foreløpig tall. **** Totalt for fisk. Bløtdyr, krepsdyr, pigghuder og alger i tillegg.

Økosystemtype/ArealkategoriTjenesteÅrEnhetVolum nasjonaltKilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Skog, fjell, kyst, bebygd/samferdsel
Tjeneste
Deltakelse i friluftsliv (K)
År
2020
Enhet
Prosent (andel av befolkning som deltar i friluftsaktiviteter per mnd)
Volum nasjonalt
Ca 9 av 10 som deltar
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Vann og myr
Tjeneste
Karbonregulering (R)
År
2021
Enhet
1000 TC/år
Volum nasjonalt
99***
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Skog og fjell
Tjeneste
Høsting/jaktutbytte (F/K)
År
2022/2023
Enhet
Antall felte elg
Volum nasjonalt
27487
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Skog og fjell
Tjeneste
Høsting/jaktutbytte (F/K)
År
2022/2023
Enhet
Antall felte hjort
Volum nasjonalt
49301
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Skog og fjell
Tjeneste
Høsting/jaktutbytte (F/K)
År
2021/2022
Enhet
Antall felte småvilt og rådyr
Volum nasjonalt
279 320**
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Skog og fjell
Tjeneste
Høsting/jaktutbytte (F/K)
År
2022
Enhet
Antall felte villrein
Volum nasjonalt
5095
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Skog og fjell
Tjeneste
Høsting/jaktutbytte (F/K)
År
2021/2022
Enhet
Antall aktive jegere
Volum nasjonalt
136900
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Tjeneste
År
Enhet
Volum nasjonalt
Kilde, minste oppløsning data, oppdateringsfrekvens
Kilde: Miljødirektoratet
Tabell 9: Økosystemtjenester uten entydig kobling til en enkelt økosystemkategori. F = forsynende tjeneste, R = regulerende tjeneste, K = kulturell tjeneste.

*Disaggregering på kommunenivå er mulig, men gir et for lite datagrunnlag for analyser. **Rødrev ikke inkludert. *** Karbonregulering er opptak og utslipp av karbon innen arealkategorier, hvor negative tall viser opptak.

Rapport

Oppdatert 06.10.2023