Naturregnskap basert på eksisterende data

Sentrale deler av dette kunnskapsgrunnlaget er oppsummert i tabeller lenger ned på denne siden.

Omfattende utviklingsarbeid

Klima- og miljødepartementet (KLD) har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utvikle et nasjonalt naturregnskap etter rammer fra FN og EU. Naturregnskapet setter kunnskap om arealutbredelse, økosystemtilstand, forsyning og bruk av naturgoder i sammenheng, og vil på sikt bli et viktig verktøy i arbeidet med å nå nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser. En første versjon av naturregnskapet skal være på plass innen 2026.

Hva er et naturregnskap?

Miljødirektoratet forklarer hvordan vi regner på natur.

Som første steg i utviklingsarbeidet har Miljødirektoratet utarbeidet en rapport som vurderer eksisterende kunnskapsgrunnlag i Norge opp mot standarder og krav til naturregnskap. Gjennomgangen viser at eksisterende offisielle data ikke uten videre kan settes sammen til et naturregnskap etter rammene som FN og EU har fastsatt. Etablering av et naturregnskap i samsvar med de overordnede føringene fra KLD forutsetter derfor at det gjennomføres et betydelig arbeid med utvikling av metoder, tilpasning av eksisterende data og innhenting av nye data.

M-2599 Etablering av naturregnskap (rapport)

Rapporten er Miljødirektoratets svar på føringen om å presentere et førstegenerasjons naturregnskap.

Faglige utfordringer frem mot 2026

En sentral utfordring med å ta i bruk eksisterende kunnskap i et naturregnskap er at datagrunnlaget bygger på ulik klassifisering av arealer. For å etablere et nasjonalt naturregnskap er det behov for å bearbeide datagrunnlaget slik at det blir mulig å sammenstille kunnskap om arealutbredelse, økosystemtilstand og forsyning og bruk av økosystemtjenester for en enhetlig økosysteminndeling som er tilpasset rapporteringskravene som er under utvikling i EU.

Andre viktige utfordringer er at eksisterende data er ufullstendige eller har mangler som medfører at de ikke tilfredsstiller behovene i et naturregnskap. I rapporten går vi nærmere inn på disse utfordringene og beskriver hvilke utviklingsoppgaver som allerede er påbegynt eller som er planlagt gjennomført for å etablere et regnskap innen 2026.

Alt i alt viser gjennomgangen i rapporten at det gjenstår mye faglig utviklingsarbeid før vi kan få på plass et forvaltningsnyttig naturregnskap. Utviklingsarbeidet som er påbegynt i 2023 vil gi kunnskap som blir viktig for prioriteringer og planlegging av arbeidet framover.

Førstegenerasjons naturregnskap

Miljødirektoratet har satt sammen eksisterende kunnskap om naturareal, tilstand og økosystemtjenester til et førstegenerasjons naturregnskap. Regnskapet er et første steg i utviklingen av naturregnskapet og viser hvilken kunnskap vi har per i dag om areal, tilstand og økosystemtjenester. Regnskapet er oppsummert i tabeller nedenfor. I Norge har vi eksempelvis ifølge SSB 17180 km2 åpen myr. Dette utgjør 5,2 pst. av landarealet. Tilstanden i våtmark var ifølge Naturindeks 0,68 i 2019. Våtmark bidrar med en rekke økosystemtjenester, hvorav vi har tall på noen. Av regnskapet ser vi at vann og myr førte til klimagassutslipp på 99 000 TC/år i 2021, ifølge Nasjonalt klimagassregnskap. 

Et viktig formål med et naturregnskap er å kunne tallfeste endringer i arealutbredelse, økosystemtilstand og forsyning og bruk av økosystemtjenester fra en periode til en annen. Dette har vi ikke grunnlag for å gjøre ennå, men er noe vi jobber med å utvikle. I eksempelet med våtmark vil et regnskap som viser endringer fra periode til periode vise hvordan nedbygging av areal og endringer i tilstand påvirker våtmarkene sin evne til å fange og lagre karbon samt andre viktige naturgoder, slik som flomdemping.

Sentrale deler av kunnskapsgrunnlaget er oppsummert i tabeller, se under. Tabellene er basert på eksisterende, lett tilgjengelige data. Tabellnummerering henviser til rapporten.

Rapport

M-2599 Etablering av naturregnskap (rapport)

Rapporten er Miljødirektoratets svar på føringen om å presentere et førstegenerasjons naturregnskap.