Få oversikt

Når kommunen avdekker straffbare forhold, er det viktig å skaffe seg oversikt over saken så raskt som mulig.

Vurder følgende punkter:

  1. Hva har skjedd?
  2. Hvilket regelverk er overtrådt?
  3. Er forholdet pågående og bør stanses?
  4. Bør bevis sikres?
  5. Bør området sikres av andre årsaker?
  6. Er det vitner til hendelsen?

Involvere politiet?

Kommunen kan be politiet om bistand for eksempel når det er behov for å pålegge stans eller lignende etter politiloven § 2 nummer 5, hvis det anses som nødvendig.

Forholdet til media

Kommunen skal ikke uttale seg til media om saken før dette er avklart med politiet. Dette av hensyn til faren for å ødelegge bevis.

Sjekkliste: Saken er alvorlig og det haster å sikre bevis

Bruk denne sjekklista hvis saken er alvorlig. Det kan haste å sikre bevis!

Kontakt politiet så snart som mulig

  • Kommunen bør kontakte politiet på telefon.
  • Send eventuell en kort, anmeldelse på e-post i tillegg.
  • Det er viktig at politiet tidlig vurderer om det er nødvendig å sikre bevis. De kan for eksempel ransake, beslaglegge, pågripe, avhøre eller granske åstedet.

Vurder pålegg om stans av tiltaket

  • Kommunen har hjemmel til å gi pålegg om stans etter flere regelverk, for eksempel plan- og bygningsloven og friluftsloven.
  • I saker etter naturmangfoldloven, eller som gjelder virksomheter med tillatelse etter forurensingsloven, må Statsforvalter eller Miljødirektoratet kontaktes for pålegg om stans.

Bør bevis sikres?

  • Ta bilder eller video på åstedet.
  • Ta prøver av for eksempel vann eller jord, hvis dette kan brukes som bevis eller opplyse saken.

Sjekkliste: Skal du anmelde forholdet? 

Hver sak krever en konkret vurdering. Her får du en sjekkliste med spørsmål som kommunen kan bruke når de vurderer å anmelde et forhold.

Det kan være greit å ta utgangspunkt i at vi straffer hovedsakelig av to grunner:

  • Straffen virker avskrekkende på andre.
  • Straffen hindrer den som straffes i å begå ny kriminalitet.

I tillegg må effekten av ikke å anmelde vektlegges: Dette kan føre til svekket respekt for miljøregelverk og vedtak.

  1. Omfattende brudd på lov, forskrift eller tillatelse?
    Det taler for anmeldelse av forholdet hvis bruddet på bestemmelsen kan gi stor skade, utgjør potensielt stor fare, har lang varighet eller gjentas.
  2. Store konsekvenser for miljøet, eller risiko for dette?
    Det taler for anmeldelse av forholdet hvis bruddet på bestemmelsen gir irreversibel skade, skade som det tar lang tid å reparere eller er til stor fare for skade.
  3. Er handlingen begått med vitende og vilje, eller i strid med kravet til forsvarlig opptreden?
    Det taler for anmeldelse av forholdet hvis bruddet på bestemmelsen er begått med vilje, til tross for kunnskap om forbud, eller hvis noen kan bebreides sterkt for å ha handlet som de gjorde.
  4. Har involverte personer eller bedrifter tidligere begått lignende lovbrudd, eller hatt klar økonomisk vinning av handlingen?
    Dette taler for å anmelde forholdet.
  5. Foreligger sterke allmennpreventive hensyn?
    Hvis overtredelsen vil skape presedens for andres adferd, taler dette for anmeldelse.
  6. Verneform med høyt restriksjonsnivå?
    Overtredelser i naturreservat, bør lettere føre til anmeldelse enn overtredelser i andre verneformer.
  7. Er regelverket nytt?
    Å unnlate å anmelde brudd på nytt regelverk, kan redusere respekten for dette. 
  8. Uklar, mangelfull eller feil saksbehandling i forkant?
    Kan tale for at forholdet ikke anmeldes.
    Eksempel: Hvis kommunen har mottatt en søknad om å få en tillatelse X, og gir denne uten å opplyse om at man også må ha tillatelse Y for å gjennomføre tiltaket, så bør det vurderes nøye om man skal anmelde.
  9. Vurderer du at andre reaksjoner er mer hensiktsmessige og tilstrekkelige for å sikre at reglene blir fulgt?
    Dette kan for eksempel være retting, og kan være et moment mot at saken anmeldes.
  10. Vurderer du at forholdet er vanskelig å bevise?
    Bør i liten grad vektlegges. Det bør utvises stor varsomhet med å unnlate å anmelde på grunn av bevissituasjonen. Denne vurderingen bør overlates til politiet.
  11. Er det forsøkt å rydde opp eller begrense skaden i etterkant?
    Bør i liten grad vektlegges. Dette vil ofte bero på økonomisk evne, og det bør ikke være mulig å kjøpe seg ut av en anmeldelse. Slike tiltak kan vurderes i forbindelse med straffeutmålingen og bør derfor nevnes i anmeldelsen.
  12. Bør kommunen anmelde der tiltakshaver ville fått «ja» ved en søknad i forkant?
    Ville søknaden blitt innvilget fullt ut? Det taler for anmeldelse dersom man ved en søknadsbehandling ville satt vilkår til utforming av tiltaket, tidspunkt for utførelse eller liknende.
  13. Foreligger det fare for uheldig presedensvirkning?
    Å unnlate å anmelde kan gi signaler om aksept av at det ikke er så farlig om man søker eller ikke, fordi det ikke får konsekvenser. Dette taler for anmeldelse. I enkeltsaker kan det imidlertid gis klar tilbakemelding på at dette ikke er greit, slik at denne aksepten ikke fester seg.
  14. Kan lovbruddet være egnet for overtredelsesgebyr?
    Forutsatt at det er hjemmel i lov og/eller forskrift: Er det konkrete lovbruddet egnet for å sanksjoneres med overtredelsesgebyr i stedet for anmeldelse? Kommunen kan ta kontakt med den myndighet som har kompetanse til å fatte vedtak om overtredelsesgebyr, for å vurdere det konkrete tilfellet.

Brudd på kulturminneloven

Hvis kommunen blir kjent med antatt straffbare overtredelser av kulturminneloven, skal det snarest meldes til fylkeskommunen. Kommunen kan ikke selv anmelde antatt straffbare overtredelser av kulturminneloven.

Det er i hovedsak fylkeskommunen som har ansvaret for å anmelde brudd på kulturminneloven. Men for samiske kulturminner er det Sametinget som har dette ansvaret. 

Disse instansene har myndighet til å anmelde brudd på kulturminneloven:

  • Riksantikvaren,
  • Fylkeskommunene
  • Forvaltningsmuseene
  • Statens naturoppsyn
  • Sametinget med distriktskontorer
  • Kulturdepartementet, eller den det bemyndiger

Kulturminneloven er undergitt offentlig påtale, og politiet kan starte etterforskning hvis de finner grunn til det.

Hvis kulturminnemyndigheten er i tvil om forholdet bør anmeldes, skal spørsmålet besvares av Riksantikvaren. 

Utforme anmeldelsen

Kommunen bør utforme anmeldelsen på en grundig og oversiktlig måte.

1. Innledning

  1. Lag en kort innledning.
  2. Hvem anmeldes?
  3. Redegjør for hva som anmeldes. Angi tid og sted.
  4. Hvilke bestemmelser er brutt?

2. Dokumentere faktiske opplysninger

  1. Fremstill faktum på en oversiktlig og lettfattelig måte.
  2. Vær nøyaktig med å tidfeste hendelsene.
  3. Henvis til vedlegg fortløpende.
  4. Beskriv kort miljøkonsekvensene av lovbruddet, eller risikoen for slike.
  5. Ikke forutsett at mottakeren har miljøfaglig kompetanse.
  6. Oppgi hvor du har hentet informasjonen fra. Er det egne eller andres observasjoner du viser til? Hvem har du mottatt dokumenter eller bilder fra? Når og hvor ble bildene eller prøvene tatt?
  7. Legg ved alle relevante vedtak.
  8. Åstedet bør dokumenteres med bilder eller video. Opplys skriftlig om hva bildematerialet viser.
  9. Det er viktig å angi nøyaktig hvor åstedet er.
  10. Oppgi vitner nøyaktig, med navn, adresse og telefonnummer.
  11. Kommunen kan gi politiet tips om hvilke skritt som bør tas i etterforskningen, ut fra at kommunen har kunnskap innen sine fagområder som politiet ikke har.

 3. Hvilken bestemmelse er brutt?

  • Vis hvilken eller hvilke bestemmelser som er brudt i saken. Henvis både til lov, forskrift og paragraf.
  • Legg gjerne ved rundskriv som sier noe om hvordan regelverket skal praktiseres.
  • Hvis du mener at overtredelsen er grov og at det foreligger "særlig skjerpende omstendigheter", så begrunn hvorfor du mener det.

4. Viktige momenter med straffeutmålingen

Subjektiv skyld

Momenter som belyser skyld må fremheves. Har kommunen for eksempel sendt brev eller vedtak som beskriver hva som er tillatt og ikke? Er det gitt advarsel eller informasjon om at fortsatte handlinger vil bli anmeldt til politiet? Har det vært annen dialog med kommunen, for eksempel tilsyn?

Konsekvenser eller risiko for miljøet

Det er viktig at risiko eller konsekvenser for miljøet er synlig når det skal utmåles straff. Forklar hvorfor en sak er alvorlig eller bør straffes. Det kan være hensiktsmessig å få en fagkyndig til å utarbeide en egen rapport, hvis konsekvensene av faktum i saken er omfattende eller kompliserte.

Andre momenter

  • Hvor stort omfang har overtredelsen?
  • Hvor stor fare utgjør den?
  • Er omfanget av overtredelsen langvarig?
  • Er det lav risiko for at overtredelsen blir oppdaget?
  • Har man med gjentatte overtredelser å gjøre?
  • Er handlingen rettet, eller forsøkt rettet i ettertid av overtredelsen?
  • Fører overtredelsen til at noen sparer eller vinner noe på den?

5. Eventuell erstatning eller inndragning

I noen saker kan det kreves erstatning. Det kan for eksempel kreves for å dekke utgifter i forbindelse med opprydning eller tap. Dette i kan kreves etter straffeprosessloven § 427 jamfør § 3. Slike krav må dokumenteres på best mulig måte og fremgå av anmeldelsen. Utbytte, ting eller gjenstander som har blitt skaffet til veie ved eller brukt i forbindelse med en straffbar handling, kan inndras etter straffeloven §§ 67-69.

Send anmeldelsen til politiet

Sørg for at anmeldelsen sendes til det politidistriktet hvor handlingen er begått. Oppgi at kommunen er anmelder.

Kommunen får en bekreftelse på at forholdet er anmeldt, og mottar informasjon om hvem som er etterforsker og påtalejurist i saken.

Kommunen bør alltid oppgi en kontaktperson hvis de melder en sak til politiet.

Andre generelle bestemmelser

  • Unnta offentlighet. Anmeldelsen skal unntas offentlighet, etter offentleglova § 24 andre ledd.
  • Kopimottakere: Anmeldelsen skal unntas offentlighet og det betyr at dokumentet bør spres til færrest mulig. Mistenkte personer eller bedrifter skal ikke underrettes om at et forhold er anmeldt, ved kopi av anmeldelsen eller på annen måte. Dette er politiets oppgave.
  • Uriktige opplysninger til offentlig myndighet: Hvis opplysningene som er gitt til offentlig myndighet ikke er korrekte, så er det straffbart etter straffeloven § 221, første ledd. Informasjon om dette bør derfor tas med i anmeldelsen.

Hvis saken blir henlagt

Kommunen blir orientert av politiet når saken er avgjort. Hvis saken blir henlagt er klagefristen på tre uker.

Denne fristen løper fra den datoen brevet om henleggelsen er mottatt hos kommunen.

Hvis kommunen vil klage på at saken er henlagt:

  1. Send en klage som avbryter fristen
  2. Be om kopi av saksdokumentene
  3. Be om å få en forklaring på hvorfor saken er henlagt
  4. Send politiet en begrunnet klage etter at kommunen har mottatt kopisak og forklaring fra politiet.

Spørsmål om miljøkriminalitet?

Hvis kommunen har spørsmål om miljøkriminalitet, så kan disse instansene kontaktes:

  1. Fagavdelingene hos Statsforvalteren eller Miljødirektoratet.
  2. Miljøkoordinator i hvert enkelt politidistrikt.
  3. Miljødirektoratet:
    Lise Rognes, lise.rognes@miljodir.no, juridisk seksjon, naturmanfold
    Anette Fischer, anette.fischer@miljodir.no, juridisk seksjon, forurensning og klima  

Relevante lenker

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid