Slik reagerer vi på miljøkriminalitet

En stor del av Miljødirektoratets forebyggende arbeid skjer gjennom veiledning.

Veiledningen kan skje i form av generell veiledning om regelverket på våre nettsider, via sosiale medier eller rettet mot bestemte bransjer eller aktører.

Vi kan også veilede personer eller bedrifter direkte i forbindelse med tilsyn eller naturoppsyn.

Miljødirektoratet driver risikobasert tilsyn og oppsyn. Det innebærer at vi prioriterer å følge opp områder eller virksomhet der vi ser at risikoen for og konsekvensen av overtredelser er stor.

Vi kan øke kontrollvirksomheten hvis det for eksempel har kommet nye regler, hvis aktiviteten til en virksomhet eller på et område har økt eller endret seg, eller at vi ved tidligere kontroll har avdekket overtredelser.

Miljødirektoratet kan gi bedrifter eller personer pålegg om å rette opp forhold som er i strid med loven eller vedtak med hjemmel i loven. Det kan for eksempel innebære rydding, fjerning, planering eller andre tiltak.

Vi kan også gi pålegg om å stanse et tiltak når det er fare for at en pågående aktivitet kan føre til skade. Vi kan for eksempel pålegge en bedrift å gjennomføre tiltak for å hindre forurensning, når det er fare for det.

Vi gir pålegg dersom vi har grunn til å tro at et tiltak som noen har plikt til å utføre, ikke blir utført på eget initiativ. Vi kan også gi pålegg dersom det er behov for å konkretisere hvilke tiltak som må til for å ivareta miljøet.

Dersom en bedrift eller person ikke gjør det vi har pålagt dem å gjøre, kan vi sørge for at tiltakene blir gjennomført.

Miljødirektoratet kan også kreve at personen eller bedriften betaler utgiftene fra gjennomføringen av tiltakene. 

Et vedtak om tvangsmulkt innebærer at noen må betale en sum penger dersom de ikke har gjort det de er pliktig til innen en gitt frist.

Vedtaket skal si tydelig hva vedkommende må gjøre for å unngå at tvangsmulkten påløper. Fristen skal settes slik at det rent faktisk er mulig å oppfylle plikten tidsnok.

Miljødirektoratet  bruker tvangsmulkt som et virkemiddel for å rette opp i ulovligheter som avdekkes på tilsyn. Ikke som straff, men for å stanse eller begrense en ulovlig aktivitet.

Miljødirektoratet varsler en stor andel tvangsmulkter som aldri fører til vedtak. Det skyldes at den som blir varslet innretter seg raskt, slik at det ikke lenger er nødvendig å vedta tvangsmulkt. I disse tilfellene har varslene om tvangsmulkt virket etter sin hensikt.

Miljødirektoratet kan på visse vilkår beslaglegge gjenstander og levende dyr. Et beslag betyr at Miljødirektoratet midlertidig overtar råderetten over gjenstanden eller dyret.

Formålet med å overta råderetten midlertidig er å hindre at beslaglagte gjenstander eller levende dyr settes ut i naturen, innføres, utføres, omsettes eller brukes før det er tatt stilling til om det foreligger brudd på regelverket.

Miljødirektoratet kan ta beslag i

• fiskeredskap som antas å være satt ut eller brukt i strid med bestemmelsene ramset opp i lakse- og innlandsfiskloven § 47 a
• gjenstander og levende dyr som antas å være innført, utført, omsatt eller satt ut i miljøet i strid med
  • Cites-forskriften
  • Tømmerforskriften

Miljødirektoratet kan beholde gjenstanden eller dyret inntil vi har tatt stilling til om det foreligger brudd på regelverket, men ikke mer enn seks måneder fra beslaget ble tatt.

Miljødirektoratet kan på visse vilkår inndra gjenstander og levende dyr som er brukt ved straffbare handlinger.

Formålet med inndragning er å sikre en effektiv håndheving av lovbruddet, og å forebygge at gjenstanden brukes til nye straffbare handlinger.

Miljødirektoratet kan inndra ting som er innført, utført, omsatt eller satt ut i miljøet ved brudd på

• Cites-forskriften
• Tømmerforskriften

Miljødirektoratet kan også inndra eierløst fiskeredskap av begrenset verdi etter lakse- og innlandsfiskloven § 47.

For ting av vesentlig verdi er hovedregelen at lovbruddet skal anmeldes til politiet og at tingen inndras av politiet med hjemmel i straffeloven.

For vilt som er ulovlig felt, innført til Norge eller ulovlig holdes fanget, er det ikke nødvendig å fatte vedtak om inndragning. Slike gjenstander tilfaller Viltfondet automatisk, forutsatt av vilkårene i viltloven § 48 er oppfylt.

Hvis en bedrift eller person bryter vilkårene som er satt i en tillatelse, kan Miljødirektoratet endre vilkårene, sette nye vilkår eller kalle tilbake tillatelsen.

Det skal svært mye til for at Miljødirektoratet vurderer å trekke tilbake en tillatelse. Hvis en bedrift over tid viser seg ute av stand til å etterleve kravene som er satt, kan siste utvei være å trekke tillatelsen.

Som regel vil mindre inngripende tiltak være tilstrekkelig for å sikre at regelverket og vilkårene i tillatelsen blir fulgt.