Forurensning som slippes ut i sjøen, ender ofte i sedimentene på sjøbunnen. Utslipp av forurensning til fjordene i Norge har pågått over lang tid, men hovedtyngden av utslippene har skjedd de siste 50 årene.
I sjøbunnen finner vi forurensning med stoffer som for eksempel TBT (tributyltinn), PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) og PCB (polyklorerte bifenyler). I tillegg finner vi tungmetaller, blant annet kvikksølv og bly, mange steder.
Fram til nå er betydelige mengder forurensning tatt ut av det biologiske kretsløpet, gjennom opprydding i forurenset sjøbunn, langs norskekysten.
Ca. 294 tonn bly, kadmium, kvikksølv, PAH16, PCB7 og TBT er blitt håndtert siden 2002, hvor bly står for den klart største andelen.
Utslipp fra mange ulike kilder
Utslipp kommer fra industri, bebyggelse, avløp, forurenset grunn, avfallsdeponier og andre forurensende aktiviteter.
Eksempler på industri som slipper ut forurensning til vann, er smelte- og aluminiumverk, kjemisk og mekanisk industri og gruver. Gamle industriområder og sjøbunnen utenfor disse kan i tillegg være forurenset fra tidligere virksomhet.
Overflateavrenning fra byer og tettsteder kan også forurense havne- og fjordområder.
Forurensningen vi finner på sjøbunnen kan derfor stamme fra flere kilder. Ofte er det vanskelig å få oversikt over alle kildene. Særlig gjelder det områder som ligger nær store byer.
Enkelte stoffer, som kvikksølv, kan spres over store avstander med luft- og havstrømmer og forurense langt unna utslippskilden. Utslipp av forurensning fra andre land kan dermed også påvirke miljøet i Norge.
Langtransportert forurensning kan være vanskelig å stoppe, men internasjonale avtaler bidrar til å redusere utslippene.
Fourensning kan spres videre
Forurensning i sedimenter kan spres videre til omgivelsene, blant annet ved at de lekker ut i vann, eller tas opp i organismer som lever i eller graver i sedimentene.
Forurensede partikler som virvles opp av skipstrafikk eller naturlige strømforhold kan også utgjøre en risiko for forurensning, ved at de spres til renere områder eller blir mer tilgjengelige for planter og dyr som lever i sjøen.
Forurensning kan derfor spres videre i lang tid, selv om utslippene er stanset.
Tiltak for å rydde opp
Forurensning i sjøbunnen bør ryddes opp der det er påvist høy risiko for påvirkning og spredning av miljøgifter fra sjøbunnen til sjølevende planter og dyr.
I disse områdene bør kildene stoppes eller begrenses i størst mulig grad. Det kan skje ved utslippsreduserende tiltak fra industri, og tiltak for å begrense tilførsler av forurensning fra andre kilder på land.
Den vanligste måten å rydde opp i forurenset sjøbunn er å dekke til med rene masser. På denne måten forsegles forurensningen. Sjølevende dyr og planter kommer ikke lenger i kontakt med miljøgiftene og vil dermed ikke ta dem opp i seg.
I områder som ikke egner seg for tildekking, kan det være aktuelt å fjerne de forurensede massene. Dette kalles mudring. Det er for eksempel aktuelt i områder hvor det er skipstrafikk og viktig å ivareta seilingsdybden.
Mudring innebærer at de forurensede massene tas opp og legges på et egnet sted. Dette kan for eksempel være i et deponi på sjøbunnen, i strandkanten eller på land.
Massene kan også brukes som fyllmasser i en kaikonstruksjon. Hvis muddermassene bli lagt på sjøbunnen, blir de dekket til med rene masser slik at de sikres mot spredning og utlekking.
Under selve mudringen vil det være en viss oppvirvling og spredning av partikler, og dette kan føre til spredning av forurensing. Massene dekkes til med rene masser slik at de sikres mot videre spredning og utlekking.
Opprydding i 17 prioriterte havner
Opprydding er både kostnads- og ressurskrevende. Myndighetene prioriterer derfor å rydde opp i havner og fjorder der sjøbunnen er mest forurenset.
Myndighetene har prioritert 17 kyst- og havneområder, der forurensningen er spesielt høy, i en egen handlingsplan.
Les mer om store opprydningsprosjekter i ulike fjordområder.
Opprydningsarbeid kan også skje i forbindelse med andre store prosjekter der hovedformålet er noe annet, for eksempel utvikling av havneområder eller mudring for å øke seilingsdybde. Et eksempel på dette er Horten havn.
Handlingsplanen omfatter også ca. 100 aktive eller nedlagte skipsverft som er vurdert til å ha et høyt potensial for forurensning på land og i sjø utenfor eiendommene. Statsforvalteren er myndighet for å følge opp disse sakene.
De fleste verftslokalitetene har blitt ryddet opp på land, der det var behov. Det er også ryddet opp i sjøbunnen ved flere verft der forurensingen skyldes driften ved verftslokalitetene.
Hva oppnår vi med å rydde opp?
Opprydding i forurenset sjøbunn bedrer forholdene for marine planter og dyr. Når miljøgiftene fjernes fra økosystemet, blir det renere sjøbunn og et bedre livsgrunnlag for planter, fisk, skalldyr, sjøfugl og sjøpattedyr.
På sikt bidrar det til økt matvaretrygghet og at vi skal kunne spise og omsette fisk og skalldyr fra sjøen. Sjøbunnen skal ikke utgjøre en uakseptabel risiko for miljø og helse.
Rene fjorder og kystområder er et viktig grunnlag for verdiskaping innen fiske, oppdrett, og turisme. Også for friluftsliv og fritidsaktiviteter er rene fjorder viktig.
Miljødirektoratets rolle
Miljødirektoratet har ansvar for å følge opp handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn.
Miljødirektoratet er i utgangspunktet myndighet i enkeltsaker om opprydding i forurenset sjøbunn. Vi har ansvar for å være pådriver i saker som skal vurderes med tanke på opprydding, også i saker der statsforvalteren er myndighet. Prinsippet om at forurenser skal betale gjelder.
Miljødirektoratet kan bidra med delfinansiering av tiltak der den ansvarlige forurenseren ikke kan identifiseres eller ikke er betalingsdyktig. Vi forvalter midlene som er bevilget av Stortinget over statsbudsjettet.
Vi behandler også søknader om tillatelse til plassering av materiale på sjøbunnen og dumping av annet avfall/materiale enn muddermasser og fiskeavfall.
Vi behandler klager på statsforvalterens vedtak i mudre-, dumpe- og utfyllingssaker.
Andre myndigheters rolle
- Kommunene skal vurdere tiltak etter plan- og bygningsloven. I mange tilfeller gjennomfører kommunen oppryddingstiltakene.
- Statsforvalteren kan være myndighet i enkeltsaker som er delegert fra Miljødirektoratet.
- Klima- og miljødepartementet behandler klager på Miljødirektoratets avgjørelser som gjelder opprydding i forurenset sjøbunn.
Nyttige lenker
Arbeidet med forurenset sjøbunn er forankret i to stortingsmeldinger.